KvalitetssjekkHva er kroniske bekkensmerter?
Kroniske bekkensmerter defineres som gjentatte eller konstante bekkensmerter, sykliske og ikke-sykliske, med varighet mer enn tre til seks måneder og av en slik karakter at den medfører nedsatt funksjon og/eller behov for medisinsk hjelp. Smertene kan også stråle til korsryggen, korsbenet og/eller beina.
Smertene kan oppleves som de sitter dypt i bekkenet. De kan hos noen forverres de ved tunge løft eller utløses under samleie med dype støt.
Plager som kun er tilstede ved menstruasjon, under samleie, i svangerskap regnes ikke å tilhøre tilstanden kroniske bekkensmerter, fordi slike plager oftest har en påvisbar forklaring.
Norske tall viser at omtrent tre prosent av voksne kvinner plages med kroniske bekkensmerter. Kroniske bekkensmerter har vært antydet som et hovedproblem for opptil fire av ti av dem som oppsøker allmennlege eller gynekolog for underlivsplager.
Det er svært vanlig å ha andre samtidige smertetilstander, som for eksempel irritabel tarm-syndrom, interstitiell cystitt ("smertefullt blære-syndrom") eller fibromyalgi.
Årsaker
Kvinner med kroniske bekkensmerter har oftest hatt, eller har, en smertefull tilstand eller sykdom bekkenet. De vanligste er endometriose, følgetilstander etter operasjoner, eller infeksjoner. I tillegg har en høy andel av kvinnene vært utsatt for seksuelle overgrep eller mishandling. Det viser seg at flere slike belastninger øker risikoen for å utvikle kroniske smerter.
En teori som delvis kan forklare kronisk smerte, er at gjentatte smertefulle erfaringer kan medføre en varig endring i nervecellene, og tilhørende reaksjoner fra hjernen. Det som utløste smerten behøver ikke være tilstede selv om smerten vedvarer eller ha nær sammenheng med det som vedlikeholder smerten. Psykiske faktorer er av stor betydning for forløpet av plagene, men fører som regel ikke til kroniske smerter alene.
Diagnostikk
Alle tidligere sykdommer og tilstander i bekkenområdet må kartlegges. Dette inkluderer alle operasjoner i mage, underliv eller bekken, tidligere svangerskap, aborter, fødsler, infeksjoner i underlivet, men også urinveisplager og mageplager. Psykiske belastninger gjennom livet bør utforskes da disse kan opprettholde eller forsterke kroniske smerter. Det er også viktig å kartlegge kvinnens egne teorier om smertene, og hvordan hun oppfatter sin kropp.
Det er viktig med en grundig undersøkelse av underliv og bekken for å kartlegge hvor smertene sitter, slik kan en i noen tilfeller si noe om hvilket organsystem de kommer fra, og utelukke andre sykdommer i de indre kjønnsorganene. Noen ganger tas blodprøver og urinprøver av samme grunn. Ved undersøkelse finnes ofte uvanlig ømfintlighet når legen kjenner på muskulaturen i underlivet.
Dersom det er usikkerhet om diagnosen, vil det noen ganger være behov for tilleggsundersøkelser som for eksempel ultralyd.
Behandling
Behandlingens hovedmål er å øke livskvaliteten og bedre funksjon i hverdagen.
Ved langvarige smerter er det vanlig og naturlig at det melder seg tanker om kreft eller annen farlig sykdom som årsak til plagene. Grundig informasjon om tilstandens årsaker og natur, og om hva man har funnet og ikke funnet ved undersøkelse, kan være god behandling for mange. De fleste har god nytte av å lære om hvordan bekkenets organer fungerer, om hva som er vanlig og hva som er unormalt, og hvordan kronisk smerte oppstår, påvirkes av ulike faktorer og forløper.
Behovet for behandling vil være individuelt. Dersom muskelplager er fremtredende, kan varme bad eller behandling i varme basseng, eventuelt avspenningsøvelser og fysioterapi være nyttig. Smertelindrende medikamenter anbefales ikke på generelt grunnlag fordi de i mange tilfeller har lite effekt, gir bivirkninger og plagene ofte er langvarige. Medikamenter som kan skape avhengighet, må derfor unngås.
Noen har effekt av hormonelle prevensjonsmidler som demper effektene av menstruasjonssyklus, for eksempel kontinuerlig bruk av p-pille eller hormonspiral. Sterkere hormonbehandling som fremkaller overgangsalder kan være aktuelt hos noen, men innebærer relativt kraftige bivirkninger.
Dersom smertene skyldes skade på nerver, kan pregabalin eller gabapentin forsøkes. Dersom smertene er lokale, kan det for noen dempe smerter å bruke gel, salve eller plaster med bedøvende midler. Antidepressiva kan ha effekt hos noen. Mange har nytte av fysioterapi som fokuserer på bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen og gir økt fortrolighet og kontakt med egen kropp.
Kirurgi anbefales normalt ikke. Kirurgi alene ved smertetilstander uten kjent årsak har ikke effekt og potensielt forverre tilstanden.
Prognose
Erfaring viser at mange blir bedre over tid. Det er derfor grunn til, og viktig å beholde, en optimistisk holdning. Det er også viktig å forebygge depresjon eller avhengighet av medikamenter, som alltid er en fare ved langvarige smerter, og som kan skjule en bedring av tilstanden.
