Informasjon

Vulvodyni

Vedvarende ubehag, smerter eller brenning i kvinnens ytre kjønnsorgan (vulva) der det ikke finnes tegn til annen sykdom eller årsak, kalles vulvodyni.

Hva er vulvodyni?

Vedvarende ubehag, smerter eller brenning i kvinnens ytre kjønnsorgan (vulva) der det ikke finnes tegn til annen sykdom eller årsak, kalles vulvodyni. 

Forekomst

Vi vet ikke sikkert hvor stor andel av kvinner som har disse plagene, mange oppsøker ikke lege eller får ingen diagnose. Internasjonale tall antyder at omkring 10 til 15 prosent av kvinner rammes i løpet av livet. Plagene kan oppstå i alle aldre.

Årsaker

Årsaken er ukjent, men synes å være sammensatt av ulike faktorer. Mulige årsaker som delvis er støttet av forskningsfunn er kronisk betennelsestilstand, genetiske faktorer, stram bekkenbunnsmuskulatur, stress, livsstilsfaktorer eller tidligere traumer. 

Symptomer og tegn

Noen kvinner beskriver brennende eller sviende smerter, andre stikkende smerter eller ubehag. Plagene kan være tilstede hele tiden, eller utløses av berøring, samleie, tampongbruk eller andre faktorer. Noen kjenner på ubehag i hele vulva, andre kan ha plager avgrenset til mindre områder som rundt skjedeåpningen, på klitoris, ved urinrørsåpningen.

Hos mange er det få eller ingen tegn å finne, hos noen sees rødme ved bakre skjedeåpning eller unormal sterk hudfølsomhet i vulva ved berøringstest med en vattpinne.

Diagnostikk

Gynekolog og hudlege bør samarbeide i utredning av vulvodyni. Det anbefales at tverrfaglige team med gynekolog, hudlege, sykepleier, eventuelt fysioterapeut, sexolog, psykolog deltar i utredningen. Dessverre er det tverrfaglige tilbudet i Norge for vulvasykdommer begrenset, det finnes en tverrfaglig vulvapoliklinikk i Oslo og et vulva-team på St Olavs hospital i Trondheim. 

Det finnes ingen enkelt test som kan bekrefte diagnosen. Sammen med en grundig sykehistorie gjøres undersøkelser for å utelukke andre mulige sykdommer som infeksjon (seksuelt overførbare sykdommer, kroniske soppinfeksjoner, herpesinfeksjon med mer), hudsykdommer som eksem og lichen, nervesykdommer som avklemming av en nerverot, postherpetisk nevralgi eller kreftsykdom i underlivet. Bildeundersøkelser kan være aktuelt der det er mistanke om skader i skjelett eller nervesystem etter ulykke eller operasjon.

Behandling

Først og fremst er grundig informasjon om tilstanden viktig, å avklare at dette ikke er en smittsom sykdom, at faren for kreft ikke er økt og at det ikke er snakk om en psykisk lidelse.

Behandling med fysioterapi og samtalebehandling i form av kognitiv terapi rettet mot å bryte en ond sirkel av samleiesmerter og frykt for smerte kan være nyttig.

Legemiddelbehandling med en bedøvende salve eller gel (lidocain) på området med smerter/ubehag kan forsøkes. Behandling med en type antidepressiva brukt først og fremst ved smerter, amitriptylin, eller epilepsimedisin i form av blant annet gabapentin, kan ha effekt på smertene hos noen. Dersom plagene først og fremst består av kløe, kan en allergimedisin (hydroksyzin) forsøkes. Kvinner i menopause og med symptomer på østrogenmangel, kan ha hjelp av lokal hormonkrem eller hormontabletter.

Kirurgi med fjerning av et område bak skjedeåpningen kan i sjeldne tlfeller være aktuelt som siste utvei.

Forløp og prognose

Forløpet varierer og kan ofte være langvarig. Hos en del kan plagene spontant forsvinne. Følgeproblemer som vaginisme og problemer med å gjennomføre samleie er ikke uvanlig. Generelt gjelder at utsiktene synes bedre hos kvinner som tidlig kommer i gang med behandling.

 Vil du vite mer?