Informasjon

Anstrengelsesutløst bronkospasme

Anstrengelsesutløst bronkospasme er astmasymptomer og pustevansker i forbindelse med kondisjonskrevende fysisk aktivitet hos personer med eller uten astma.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er anstrengelsesutløst bronkospasme?

Anstrengelsesutløst bronkospasme er pustevansker som opptrer i forbindelse med fysisk aktivitet der du blir andpusten - såkalt aerob trening. Pustevanskene er mer uttalte enn det treningsintensiteten skulle tilsi og skyldes at bronkiene trekker seg sammen, blir trangere, noe som kalles bronkospasme. Det dreier seg om en forbigående tranghet i luftveiene (reversibel luftveisobstruksjon, bronkospasme) som oppstår i kort tid etter (innen 15min.), eller noen ganger under fysisk anstrengelse hos en person med eller uten underliggende astma. Mellom 10-15% av befolkningen og 80-90% av personer med astma har anstrengelsesutløst bronkospasme. 

De fleste av oss puster normalt gjennom nesen. I nesen vil luften på vei ned til lungene bli oppvarmet, fuktet og renset for støv og små partikler. Ved anstrengelse puster vi ofte gjennom munnen. Resultatet blir at luften som kommer ned i lungene, er kjøligere, tørrere og inneholder mer støv. Kald luft er særlig et problem ved utendørsaktiviteter om vinteren. Alt dette virker irriterende på lungene, og hos enkelte personer vil det utløse bronkospasme.

Anstrengelse kan utløse eller forsterke astmasymptomer når astmasykdommen ikke er tilstrekkelig behandlet. I såfall må man først øke astmabehandlingen ifølge legens råd. Astmasymptomer i forbindelse med fysisk anstrengelse som beskrevet ovenfor, til tross for optimal vedlikeholdsbehandling av astma, tyder på anstrengelsesutløst bronkospasme hos en astmapasient. 

Hva er symptomene på anstrengelsesutløst bronkospasme?

Anstrengelsesutløst bronkospasme gir liknende symptomer som astma. Typisk er at symptomene oppstår i forbindelse med høy-intensive utholdenhetsidretter, særlig i kulde eller i områder med forurenset luft eller/og mye pollen i luften. Dette fører til uttørring og/eller irritasjon av luftveiene med påfølgende bronkospasme. De viktigste plagene er kraftig hoste, piping i brystet ved utpusting, tungpusthet, snørende, smertefull følelse i brystet og rask utmattelse. Plagene kommer vanligvis innen 15 minutter etter at man har sluttet anstrengelsen, eventuelt også under vedvarende fysisk aktivitet. 

Forløp

Spontan bedring inntrer innen en time. Omtrent halvparten av pasienten opplever deretter en fase med mindre uttalte symptomer ved gjentatt belastning. Denne fasen kan vare i ca. 2 timer.  Oppvarmingsperioden kan brukes til å "sikre" at en eventuell konkurranse foregår under mellomfasen.

Hvordan stilles diagnosen anstrengelsesutløst bronkospasme?

Ved mistanke om anstrengelsesutløst bronkospasme utføres målinger av lungefunksjon, såkalt spirometri. Først utføres spirometri i hvile. Hvis denne spirometrien viser hemmet passasje av luft, tyder det på at det foreligger kronisk astma. Da vil det gjøres en reversibilitetstest: Etter en vanlig spirometri får pasienten puste inn en inhalasjonsmedisin som kan åpne opp bronkiene (en bronkodilatator) og spirometrien gjentas. Hvis den andre målingen viser markant bedring, foreligger astma.

Dersom spirometrien i hvile er normal og pasienten ikke er elite-/konkurranseidrettsutøver, kan man forsøke prøvebehandling med en korttidsvirkende bronkodilator som salbutamol til inhalasjon 15 minutter før fysisk aktivitet. Ved etterkontroll om noen uker vil legen vurdere effekten. 

Dersom prøvebehandlingen ikke har tilstrekkelig effekt, eller hvis symptomene innskrenker pasientens evne til å utøve idrettsaktiviteter, eller hvis en atlet trenger dokumentasjon av tilstanden, så kan legen vurdere å utføre eller henvise til en provokasjons- eller belastningstest. Det blir da gjennomført flere spirometriundersøkelser, både før og etter belastning. Belastningen er enten fysisk anstrengelse, overdreven kraftig pusting (hyperventilering), eller luftveiene blir provosert direkte med et medikament. Som fysisk anstrengelse kan det brukes en løpetur, men bedre er løping på tredemølle under standardiserte miljøbetingelser (temperatur, luftfuktighet, etc.). Anstrengelsen skal gi betydelig pulsøkning: Mer enn 90% av maksimal puls i minst 4 av 8 minutter fysisk anstrengelse. Et eksempel på direkt belastning av luftveiene er inhalasjon av medikamentet metakolin, som stimulerer glatte muskelceller i luftveiene. Hvis spirometrien etter belastning viser at det oppstår økt motstand i luftveiene, bekrefter det at det foreligger anstrengelsesutløst bronkospasme. Resultatene kan også underbygges ved at legen gir en astmamedisin til inhalasjon (korttidsvirkende bronkodilator, eks. Salbutamol) 15 minutter før anstrengelse. Ved typisk anstrengelsesastma kan da reduksjonen i lungefunksjonen forebygges.

Dersom det ikke var utslag på testen foretar legen en helhetlig vurdering om tilstanden kan utelukkes.  Det kan være behov for flere tester, eller gjentakelse av test, for å utelukke diagnosen. 

Dersom du opplevde plager under testen, men lungefunksjonsmålingen (spirometri) etter belastning er uforandret, foreligger det sannsynligvis ikke anstrengelsesutløst bronkospasme. Ved bronkospasme og astma vil trangheten i luftveiene holde seg i en stund etter anstrengelsen. Ved tung pust på grunn av utilstrekkelig trening - dårlig form - opplever pasienten umiddelbar bedring etter anstrengelsen er over. Det finnes også en god del andre medisinske årsaker til pustevansker under anstrengelse som legen vil vurdere. 

Hvordan behandles anstrengelsesutløst bronkospasme?

Det finnes god behandling mot anstrengelsesutløst bronkospasme, så det er ingen grunn til at du skal slutte å trene eller drive idrett. Tvert imot er det viktig å drive regelmessig fysisk aktivitet. Den viktigste behandlingen består av en såkalte korttidsvirkende beta-2 agonist (f.eks. salbutamol - Ventoline®). Medikamentet virker ved å åpne opp de trange luftveiene, slik at luftpassasjen forbedres. Effekten inntrer raskt, og det skal derfor tas bare 15-20 minutter før planlagt anstrengelse. Virkningen vedvarer i 4-6 timer. 

Ved dårlig effekt av korttidsvirkende beta-2 agonist, kan det være aktuelt å gi tillegg av inhalasjonssteroider eller montelukast (Singulair®), en såkalt leukotrien reseptor antagonist. 

Langtidsvirkende beta-2 agonister (f.eks Serevent® og Oxis®) skal kun brukes i behandling av astma sammen med inhalasjonssteroider. Ved behandling med disse medisinene alene er det bekymring om behandlingssvikt og akutt forverring av astmasymptomer. 

Vedr. antidopingregler ved astmabehandling se eget dokument astma hos idrettsutøvere.

I tillegg til å bruke astmamedisin kan du minske eller forhindre astmaplager i forbindelse med fysisk aktivitet ved å varme godt opp før du begynner å trene. Omtrent halvparten opplever en "god" periode fra 1 time etter oppvarmingen til det har gått 3 timer. Prøv derfor å "time" oppvarmingen slik at en eventuell konkurranse foregår innenfor dette tidsintervallet. Ikke alle opplever at oppvarming minsker luftveisplagene.

Dersom du vet at du er allergisk mot f.eks. pollen, kan det være best å være forsiktig de dagene med mest pollen. Bruk allergimedisinen din. Du bør også begrense treningen dersom du er forkjølet.

Praktiske råd

  • Øk din fysiske kapasitet, dvs. tren regelmessig
  • Varm opp i minst 10 minutter før start av den aktuelle aktiviteten
  • Dekk munn og nese med skjerf eller maske i kaldt vær
  • Tren i varme, fuktige omgivelser om mulig
  • Unngå luftallergener og luftforurensende stoffer
  • Dersom du røyker: slutt med røyking
  • Ro ned og senk intensiteten i treningen gradvis før du stopper
  • Vent minst to timer etter et måltid før start av trening

Vil du vite mer?

Astma hos barn