Informasjon

Anstrengelsesutløst bronkospasme

Hvordan stilles diagnosen anstrengelsesutløst bronkospasme?

Ved mistanke om anstrengelsesutløst bronkospasme utføres vanligvis målinger av lungefunksjon, såkalt spirometri. Først utføres spirometri i hvile. Hvis denne spirometrien viser hemmet passasje av luft, kan det tyde på at det foreligger kronisk astma. Da vil det gjøres en reversibilitetstest: Etter en vanlig spirometri får pasienten puste inn en inhalasjonsmedisin som kan åpne opp bronkiene (en bronkodilator) og spirometrien gjentas. Hvis den andre målingen viser markant bedring, foreligger astma.

Dersom spirometrien i hvile er normal og pasienten ikke er elite-/konkurranseidrettsutøver, kan man forsøke prøvebehandling med en korttidsvirkende bronkodilator som salbutamol til inhalasjon 15 minutter før fysisk aktivitet. Ved etterkontroll om noen uker vil legen vurdere effekten. 

Dersom prøvebehandlingen ikke har tilstrekkelig effekt, eller hvis symptomene begrenser pasientens evne til å utøve idrettsaktiviteter, eller hvis en atlet trenger dokumentasjon på tilstanden, så kan legen vurdere å utføre eller henvise til en provokasjons- eller belastningstest.

Det blir da gjennomført flere spirometriundersøkelser, både før og etter belastning. Belastningen er enten fysisk anstrengelse, overdreven kraftig pusting (hyperventilering), eller luftveiene blir provosert direkte med et medikament. Som fysisk anstrengelse kan det brukes en løpetur, men bedre er løping på tredemølle under standardiserte miljøbetingelser (temperatur, luftfuktighet, etc.).

Anstrengelsen skal gi betydelig pulsøkning: mer enn 90 prosent av maksimal puls i minst fire av åtte minutter fysisk anstrengelse. Et eksempel på direkte belastning av luftveiene er inhalasjon av medikamentet metakolin, som stimulerer glatte muskelceller i luftveiene.

Hvis spirometrien etter belastning viser at det oppstår minst ti prosent økt motstand i luftveiene, bekrefter det at det foreligger anstrengelsesutløst bronkospasme. Resultatene kan også underbygges ved at legen gir en astmamedisin til inhalasjon (korttidsvirkende bronkodilator, for eksempel salbutamol) 15 minutter før anstrengelse. Ved typisk anstrengelsesastma kan da reduksjonen i lungefunksjonen forebygges.

Dersom det ikke var utslag på testen foretar legen en helhetlig vurdering om tilstanden kan utelukkes.  Det kan være behov for flere tester, eller gjentakelse av test, for å utelukke diagnosen. 

Dersom du opplevde plager under testen, men lungefunksjonsmålingen (spirometri) etter belastning er uforandret, foreligger det sannsynligvis ikke anstrengelsesutløst bronkospasme. Ved bronkospasme og astma vil trangheten i luftveiene holde seg i en stund etter anstrengelsen. Ved tung pust på grunn av utilstrekkelig trening - dårlig form - opplever pasienten umiddelbar bedring etter anstrengelsen er over. Det finnes også en del andre medisinske årsaker til pustevansker under anstrengelse, som legen vil vurdere. 

Forrige side Neste side