Informasjon

Diagnostikk av astma

Sykehistorien gir sterke holdepunkter for astmadiagnosen. Lungefunksjonsmålinger bidrar til å stadfeste diaganosen.

Hopp til innhold

Sykehistorien

Før man stiller diagnosen astma, er det viktig for legen å få en nøyaktig beskrivelse av hvordan symptomene har artet seg, når du har plager, hvor lenge anfallene varer og når du først merket symptomene. Hvis du har allergier, eksem, andre lungesykdommer eller pusteproblemer er legen interessert i å vite dette. Det er også nyttig å vite om noen i din nærmeste familie har astma eller allergi.

Symptomer og tegn

Diagnosen astma skal overveies dersom noen av følgende symptomer eller tegn påvises:

  • Hvesing
    • Høyfrekvente pipelyder ved utpust - vanligst hos barn
  • Sykehistorie med noen av følgende tegn:
    • Hoste, spesielt ved nattlig forverring
    • Gjentatte episoder med hvesing, tung pust og/eller følelse av tetthet i brystet
  • Symptomer som oppstår eller forverres om natten, slik at det vekker pasienten
  • Symptomer oppstår eller forverres i forhold til årstider
  • Pasienten har også eksem, høysnue eller familiehistorie med astma eller atopiske sykdommer
  • Symptomer oppstår eller forverres ved kontakt med eller eksponering for:
    • Pelsdyr
    • Kjemiske aeorosoler
    • Temperaturforandringer
    • Husstøvmidd
    • Medikamenter (acetylsalisylsyre, betablokker)
    • Fysisk anstrengelse
    • Pollen
    • Luftveisinfeksjoner (forkjølelser)
    • Røyk
    • Sterk emosjonell belastning
  • Symptomer bedres ved anti-astmatisk behandling
  • Forkjølelser "går til brystet", eller varer mer enn 10 dager

Undersøkelser

Legen vil lytte på lungene dine med et apparat kalt stetoskop, som plasseres utenpå brystkassen. Et stetoskop gjør at man kan høre pustelydene mye bedre, og ved astma vil man ofte kunne høre pipelyder når luften passerer gjennom de trange luftveiene i lungene. Siden astma er en tilstand som kommer og går, så kan ikke en normal lungeundersøkelse hos legen utelukke astma.

Spirometri

En viktig undersøkelse for å påvise astma kalles spirometri. Spirometri undersøker hvor god lungefunksjonen din er, og den kalles derfor også for lungefunksjonstest. Det er en enkel test som du vanligvis kan gjøre på legekontoret. Undersøkelsen går ut på at du puster kraftig og hurtig inn i et rør, og et apparat registerer hvor mye luft du klarer å puste ut og hastigheten på luftstrømmen. Ved astma vil hastigheten på luften du puster ut vanligvis være langsommere enn det som er normalt, og det tar lengre tid å tømme lungene.

Etter å ha gjort en vanlig spirometriundersøkelse er det vanlig å gjøre en undersøkelse som kalles reversibilitetstest. Denne foregår på samme måte som vanlig spirometri, men før du blåser puster du inn en astmamedisin. Dersom du har astma, vil dette vanligvis gjøre at luftstrømmen bedres, slik at lufthastigheten blir høyere når du puster ut og lungene tømmes raskere.

Dersom du hovedsakelig har symptomer på astma i forbindelse med fysisk aktivitet, kan det være aktuelt å gjøre en såkalt anstrengelsestest. Denne foregår ved at du først gjør en vanlig spirometriundersøkelse. Deretter blir du bedt om å løpe eller sykle i ca 10 minutter, før man gjør en ny spirometri. Dersom resultatet av spirometrien blir dårligere den andre gangen, tyder det på at du har det som kalles anstrengelsesutløst astma.

Av og til, spesielt ved mistanke om astma hos voksne, gjør man en undersøkelse som kalles metakolintest. Denne foregår ved at du først gjør en spirometriundersøkelse. Deretter puster du inn et stoff som heter metakolin, og så gjøres en ny spirometri. Hos astmatikere vil metakolin vanligvis få luftveiene til å trekke seg sammen på samme måte som ved et astmaanfall, og resultatet av den andre spirometrien blir dermed dårligere enn før du fikk metakolin.

En forenklet variant av spirometri kalles PEF-måler. En PEF-måler er bare et munnstykke til å blåse gjennom, og hastigheten på luftstrømmen registreres. Dette er en slags hurtigtest som ikke er like nøyaktig som vanlig spirometri, men likevel kan være nyttig. De fleste astmapasienter har god nytte av å ha en PEF-måler hjemme for å følge sykdommen fra dag til dag.

Andre undersøkelser

Astma har i noen tilfeller sammenheng med allergi, og allergiutredning kan gi ekstra informasjon, men brukes ikke til å si noe om man har astma eller ikke. Allergiutredning kan gjøres med såkalte prikktester på huden, eller ulike blodprøver.

Vil du vite mer?

Astma hos barn