Informasjon

Diagnostikk av astma

Undersøkelser

Legen vil lytte på lungene dine med et apparat kalt stetoskop, som plasseres utenpå brystkassen. Et stetoskop gjør at man kan høre pustelydene mye bedre, og ved astma vil man ofte kunne høre pipelyder når luften passerer gjennom de trange luftveiene i lungene. Siden astma er en tilstand som kommer og går, så kan ikke en normal lungeundersøkelse hos legen utelukke astma.

Spirometri

En viktig undersøkelse for å påvise astma kalles spirometri. Spirometri undersøker hvor god lungefunksjonen din er, og den kalles derfor også for lungefunksjonstest. Det er en enkel test som du kan gjøre på legekontoret. Undersøkelsen går ut på at du puster kraftig og inn og hurtig ut i et rør. Et apparat registrerer hvor mye luft du klarer å puste ut og hastigheten på luftstrømmen. 

Youtube-video fra OsloMet, fakultet for helsevitenskap: normal spirometri-undersøkelse

Ved astma vil hastigheten på luften du puster ut vanligvis være langsommere enn det som er normalt, og det tar lengre tid å tømme lungene. Etter å ha gjort en vanlig spirometriundersøkelse er det vanlig å gjøre en undersøkelse som kalles bronkodilator responstest, tidligere kalt reversibilitetstest. Denne foregår på samme måte som vanlig spirometri, men 10-20 min før du gjentar undersøkelsen puster du inn en astmamedisin. Dersom du har astma, vil dette vanligvis gjøre at luftstrømmen bedres, slik at lufthastigheten blir høyere når du puster ut og lungene tømmes raskere.

Dersom du hovedsakelig har symptomer på astma i forbindelse med fysisk aktivitet, kan det være aktuelt å gjøre en såkalt anstrengelsestest. Denne foregår ved at du først gjør en vanlig spirometriundersøkelse. Deretter blir du bedt om å løpe eller sykle i ca. 10 minutter (minst 4 minutter derav med høy intensitet). Etter en liten hvilepause (ca. 10-20 min.) gjør man en ny spirometri. Dersom resultatet av spirometrien blir betydelig dårligere den andre gangen, tyder det på at du har det som kalles anstrengelsesutløst astma.

Dersom spirometriundersøkelsen ikke bekrefter diagnosen, men legen likevel mistenker astma hos en voksen pasient, kan man gjøre en undersøkelse som kalles metakolintest. Denne foregår ved at du først gjør en spirometriundersøkelse. Deretter puster du inn et stoff som heter metakolin, og så gjøres en ny spirometri. Hos astmatikere vil metakolin vanligvis få luftveiene til å trekke seg sammen på samme måte som ved et astmaanfall. Resultatet av den andre spirometrien blir dermed vesentlig dårligere enn før du fikk metakolin.

Dersom spirometri ikke er tilgjengelig eller ved usikkerhet om diagnosen, kan man gjennomføre en forenklet måte å måle luftstrømshastigheten ved å bruke en PEF-måler. En PEF-måler er bare et munnstykke til å blåse gjennom, og hastigheten på luftstrømmen registreres. Dette er en slags hurtigtest som ikke er like nøyaktig som vanlig spirometri. Gjentatte målinger morgen og kveld over tid (minst to uker) kan brukes til å beregne gjennomsnittlig døgnvariasjon. Overstiger døgnvariasjonen 13 prosent hos barn eller 10 prosent hos voksne, foreligger det astma. 

Andre undersøkelser

Astma har i noen tilfeller sammenheng med allergi. Dersom dine astmasymptomer blir verre når du eksponeres for visse stoffer eller miljøer, kan allergiutredning gi ekstra informasjon. Men resultatene av allergiutredningen brukes ikke til å si noe om man har astma eller ikke. Allergiutredning kan gjøres med såkalte prikktester på huden eller/og ulike blodprøver.

Forrige side Neste side