Informasjon

Diagnostikk av astma

Diagnosen astma skal overveies ved tilbakevendende symptomer som hvesing, tung pust, hoste som blir verre om natten, symptomer som oppstår eller forverres i forhold til årstider eller ved tilbakevendende pustebesvær og eksem, astma eller allergi i familien.

Temaside om Korona

Sykehistorien

Før man stiller diagnosen astma, er det viktig for legen å få en nøyaktig beskrivelse av hvordan symptomene har artet seg, når du har plager, hvor lenge anfallene varer og når du først merket symptomene. Hvis du har allergier, eksem, andre lungesykdommer eller pusteproblemer, er legen interessert i å vite dette. Det er også nyttig å vite om noen i din nærmeste familie har astma eller allergi.

Animasjon av astma

Symptomer og tegn

Diagnosen astma skal overveies dersom noen av følgende symptomer eller tegn påvises:

  • Hvesing
    • Tilbakevendende luftveisbesvær med pipende og tung pust
  • Sykehistorie med noen av følgende tegn:
    • Langvarig hoste, spesielt ved nattlig forverring
    • Gjentatte episoder med hvesing, tung pust og/eller følelse av tetthet i brystet
  • Pustebesvær som oppstår eller forverres om natten, slik at det vekker pasienten
  • Pustebesvær som oppstår eller forverres i forhold til årstider
  • Tilbakevendende pustebesvær hos pasienter som også har eksem, høysnue eller der nære familiemedlemmer har astma, eksem eller høysnue (såkalte atopiske sykdommer) 
  • Symptomer oppstår eller forverres ved kontakt med eller eksponering for:
    • Pelsdyr
    • Kjemiske aerosoler
    • Temperaturforandringer
    • Husstøvmidd
    • Medikamenter (f.eks. ibuprofen, acetylsalisylsyre, betablokker)
    • Fysisk anstrengelse
    • Pollen
    • Luftveisinfeksjoner (forkjølelser)
    • Røyk
    • Sterk emosjonell belastning
  • Symptomer bedres ved medikamentell behandling mot astma
  • Forkjølelser som varer i mer enn 10 dager
  • Hoste/bronkitt som varer i mer enn 3 uker

Undersøkelser

Legen vil lytte på lungene dine med et apparat kalt stetoskop, som plasseres utenpå brystkassen. Et stetoskop gjør at man kan høre pustelydene mye bedre, og ved astma vil man ofte kunne høre pipelyder når luften passerer gjennom de trange luftveiene i lungene. Siden astma er en tilstand som kommer og går, så kan ikke en normal lungeundersøkelse hos legen utelukke astma.

Spirometri

En viktig undersøkelse for å påvise astma kalles spirometri. Spirometri undersøker hvor god lungefunksjonen din er, og den kalles derfor også for lungefunksjonstest. Det er en enkel test som du kan gjøre på legekontoret. Undersøkelsen går ut på at du puster kraftig og inn og hurtig ut i et rør. Et apparat registrerer hvor mye luft du klarer å puste ut og hastigheten på luftstrømmen. 

Youtube-video fra OsloMet, fakultet for helsevitenskap: normal spirometri-undersøkelse

Ved astma vil hastigheten på luften du puster ut vanligvis være langsommere enn det som er normalt, og det tar lengre tid å tømme lungene. Etter å ha gjort en vanlig spirometriundersøkelse er det vanlig å gjøre en undersøkelse som kalles bronkodilator responstest, tidligere kalt reversibilitetstest. Denne foregår på samme måte som vanlig spirometri, men 10-20 min før du gjentar undersøkelsen puster du inn en astmamedisin. Dersom du har astma, vil dette vanligvis gjøre at luftstrømmen bedres, slik at lufthastigheten blir høyere når du puster ut og lungene tømmes raskere.

Dersom du hovedsakelig har symptomer på astma i forbindelse med fysisk aktivitet, kan det være aktuelt å gjøre en såkalt anstrengelsestest. Denne foregår ved at du først gjør en vanlig spirometriundersøkelse. Deretter blir du bedt om å løpe eller sykle i ca. 10 minutter (minst 4 minutter derav med høy intensitet). Etter en liten hvilepause (ca. 10-20 min.) gjør man en ny spirometri. Dersom resultatet av spirometrien blir betydelig dårligere den andre gangen, tyder det på at du har det som kalles anstrengelsesutløst astma.

Dersom spirometriundersøkelsen ikke bekrefter diagnosen, men legen likevel mistenker astma hos en voksen pasient, kan man gjøre en undersøkelse som kalles metakolintest. Denne foregår ved at du først gjør en spirometriundersøkelse. Deretter puster du inn et stoff som heter metakolin, og så gjøres en ny spirometri. Hos astmatikere vil metakolin vanligvis få luftveiene til å trekke seg sammen på samme måte som ved et astmaanfall. Resultatet av den andre spirometrien blir dermed vesentlig dårligere enn før du fikk metakolin.

Dersom spirometri ikke er tilgjengelig eller ved usikkerhet om diagnosen, kan man gjennomføre en forenklet måte å måle luftstrømshastigheten ved å bruke en PEF-måler. En PEF-måler er bare et munnstykke til å blåse gjennom, og hastigheten på luftstrømmen registreres. Dette er en slags hurtigtest som ikke er like nøyaktig som vanlig spirometri. Gjentatte målinger morgen og kveld over tid (minst to uker) kan brukes til å beregne gjennomsnittlig døgnvariasjon. Overstiger døgnvariasjonen 13 prosent hos barn eller 10 prosent hos voksne, foreligger det astma. 

Andre undersøkelser

Astma har i noen tilfeller sammenheng med allergi. Dersom dine astmasymptomer blir verre når du eksponeres for visse stoffer eller miljøer, kan allergiutredning gi ekstra informasjon. Men resultatene av allergiutredningen brukes ikke til å si noe om man har astma eller ikke. Allergiutredning kan gjøres med såkalte prikktester på huden eller/og ulike blodprøver.

Vil du vite mer?

Astma hos barn