Informasjon

Astma - hva skjer i kroppen?

Astma er en mangeartet sykdom med vanligvis kronisk betennelse i luftveiene. Graden av luftstrømshindring varierer. Den forårsakes av hevelser av slimhinner, sammentrekning av muskulaturen i luftrørets vegger og slimopphopning.

Hopp til innhold

Lungene

Lungene er to svampaktige organer i brystkassen som er omgitt av en tynn, fuktig hinne kalt pleura. Høyre lunge består av tre lapper, og venstre av to. Omtrent 90% av lungene er fylt med luft, de øvrige 10% består av lungevev.

Når vi puster inn, kommer luften fra munnen via luftrøret (trakea) til de to hovedbronkiene. Hovedbronkiene går til hver sin lunge, der de forgrener seg som et tre til tusenvis av mindre grener, kalt bronkioler. Bronkiolene ender opp i bittesmå drueklaseaktige luftsekker som kalles alveoler (se tegning nedenfor). Det er over 300 millioner alveoler i lungene. Hver enkelt er omgitt av en tynn hinne som skiller dem fra tynne blodkar kalt kapillærer. Kapillærer er de tynneste blodkarene i kroppen. I alveolene kan oksygen i den innåndede luften passere gjennom hinnen og inn i blodet, og gjøre det oksygenrikt. Samtidig kan karbondioksid, som er en avfallsgass, passere fra blodet ut i alveolene og pustes ut.

Blodet til lungene kommer fra høyre hjertekammer, og etter at det har tatt opp oksygen i lungene, går det til venstre hjertekammer. Derfra pumpes det oksygenrike blodet ut til resten av kroppen.

Hva er astma?

Astma er en mangeartet sykdom. Vanligvis foreligger det kronisk betennelse i luftveiene. Slimhinnene overreagerer når de kommer i kontakt med enkelte stoffer (irritanter eller triggere) gjennom luften som pustes inn, og bronkiene reagerer ved at slimhinnen hovner opp, glatt muskulatur i veggen til bronkiene får dem til å trekke seg sammen samt økt utskillelse av slim. Dette gir trange luftrør og pustevansker, noe som kan medføre hoste, tungpusthet og piping i brystet. Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer, tester av lungefunksjonen og eventuelt allergiprøver.

astma
Animasjon av astma

Astma er en sykdom som kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Forekomsten av astma øket i de fleste europeiske land mellom 1950-2000. Denne økningen har flatet ut de siste årene.

Flere gutter enn jenter får sykdommen før 10 års alder. Etter puberteten forekommer astma noe hyppigere hos jenter og kvinner enn hos gutter og menn. Ca. 10% av befolkningen vil på et tidspunkt i livet ha astma. Mange er ikke klar over at de har astma, og de oppsøker derfor heller ikke lege for å få behandling.

Utvikling av astma har sammenheng med arvelige faktorer og faktorer i omgivelsene. Personer med allergier har større risiko for å utvikle astma enn andre. Passiv røyking og virusinfeksjoner regnes som mulig medvirkende årsaker til utvikling av astma. Andre ytre påkjenninger som varme eller kulde, fysisk aktivitet, emosjonelt stress, infeksjoner eller inntak av enkelte medikamenter kan også utløse astmaanfall.

Hva skjer i luftveiene ved astma?

Forsnevringen i luftveiene kan skje på fire ulike måter:

  • Sammentrekning av luftrørenes veggmuskulatur
  • Betennelsesforandringer i slimhinnen (inflammasjon)
  • Opphopning av slim
  • Tap av elastisk vev

Muskulaturen i veggen på luftrørene går som en spiral rundt luftrøret. Når muskulaturen trekker seg sammen, blir hulrommet i luftrøret trangere. Betennelsen i slimhinnen vil være av varierende grad. I forbindelse med kraftige anfall er det uttalte betennelsesforandringer, noe som gir stor hevelse i slimhinnen og mindre rom for luften til å passere. Slimopphopningen kan bli så uttalt at enkelte luftrørsgrener tilstoppes helt av slim. Langvarige astmaplager vil med tiden gjøre at elastisiteten i lungevevet avtar. Det vil kunne føre til at luftrørsgrenene lettere klapper sammen når man puster ut.

Hva skjer i luftveiene under anfall?

Både via luften som pustes inn i luftrørene, og via blodet inne i luftrørsveggene kan spesielle celler (mediatorceller) komme i kontakt med astmafremkallende stoffer. Det fører til at signalstoffer inne i disse cellene slippes ut i det omgivende vevet. I luftrørsveggene påvirker disse stoffene vevet og lager en betennelseslignende tilstand i slimhinnen (inflammasjon) og muskelkrampe i luftveienes muskulatur.

Signalstoffene som blir frigitt ved en allergisk reaksjon, kommer hovedsakelig fra såkalte mastceller, men også andre celler bidrar med utslipp. Disse kjemiske stoffene virker først og fremst lokalt i luftveiene, men også andre steder i kroppen.

Blodårer i veggene til luftrørsgrenene påvirkes slik at de utvider seg og blir gjennomtrengelige. Væske lekker ut av blodårene, noe som gir hevelse i slimhinnen. Musklene som omgir luftrørsgrenene irriteres og reagerer med å trekke seg sammen. Noen av signalstoffene har en egen evne til å trekke til seg betennelsesceller ut fra blodårene. Slimhinnen hovner da opp. I luftrørsgrenenes vegg finnes også nerver som aktiveres og fører til mer slimproduksjon og muskelkrampe.

Signalstoffene suges også opp i blodet og føres rundt i kroppen og kan gi tilleggsplager. Allmenntilstanden påvirkes, du blir slapp og trett, orker lite. Sentralnervesystemet påvirkes, slik at særlig mindre barn blir urolige, irritable og aggressive.

Hvordan arter astma seg?

De vanligste symptomene på astma er hoste (spesielt om natten), tungpusthet, trykk og ubehag i brystet. Utpustingsfasen blir forlenget og anstrengt, og ofte høres en hveselyd. I mange tilfeller er bare noen av disse symptomene til stede. Forskjellige personer har ofte forskjellige symptomer, og samme person kan oppleve at symptomene endrer seg over tid.

Mange pasienter med astma kan ha lange perioder uten plager, avbrutt av korte episoder med kraftige symptomer (astmaanfall). Slike anfall kjennetegnes ved kraftig hvesing ved ut- og innpust, kraftig hoste, svært rask pust, smerter og trykk i brystet, vanskeligheter med å snakke, angst eller panikk og blekt ansikt. Andre astmasyke har symptomer hver dag. I tillegg får noen anfall under eller etter fysisk aktivitet. Enkelte opplever symptomene når de kommer i kontakt med spesielle stoffer, slik som luftstøv og pollen, eller ved forkjølelse.

Selv om et astmaanfall kan oppleves som skremmende, er de fleste relativt svake og kortvarige. Anfallene gir seg oftest i løpet av få minutter, spesielt dersom man bruker astmamedisin, som virker ved å åpne opp luftveiene og gjøre luftpassasjen lettere. Vanligvis er anfallene ufarlige, men en sjelden gang kan de bli langvarige og alvorlige.

Hyperreaktivitet

I perioder med mye astmabesvær blir slimhinnen i luftveiene ekstra følsom. Det betyr at den reagerer på mindre mengder irritanter/allergener enn den ellers ville gjort, og astmaen blusser opp igjen. Denne overfølsomheten betegnes hyperreaktivitet. Forebyggende astmabehandling virker ved å redusere betennelse og dermed graden av hyperreaktivitet.

Vil du vite mer?

Astma hos barn