Informasjon

Behandling av astma hos barn

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinns-prinsipp. Det vil si at barnet starter på trinn en, to eller tre, og trapper opp/ned etter behov, i samråd med legen. Målsettingen er god symptomkontroll og at bivirkningene skal være minimale.

Behandling av astma hos barn har som mål at barnet skal leve et mest mulig normalt liv.

Hopp til innhold

Ved astma foreligger vanligvis kronisk betennelse i slimhinnen på innsiden av de små luftrørene i lungene (bronkiene). Inflammasjonen fører til at luftveiene blir overfølsomme og trekker seg sammen. Resultatet blir trange luftrør og forhindret luftstrøm. Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim.

De medisinene som brukes til å behandle astma, motvirker disse problemene. Enten ved å dempe betennelse, virke avslappende på musklene i bronkieveggene eller ved å minske dannelsen av slim.

Målet med all astmabehandling hos barn er at barnet skal kunne leve et så normalt liv som mulig. Dette innebærer normal eller best mulig lungefunksjon, god fysisk yteevne og lav risiko for akutt, alvorlig forverrelse. Det er også et mål at bivirkningene av behandlingen er minimale.

Det finnes mange typer astmamedisiner, og ved å bruke riktig medisin, eventuelt en kombinasjon av flere medisiner, vil de fleste barn få god kontroll over tilstanden.

Det er viktig at foreldrene har god kunnskap om sykdommen, slik at de forstår hva som skjer når barnet har astma, og vet hvordan symptomene opptrer. Dette vil gjøre det enklere å selv kunne ta ansvar for behandlingen. Det er også viktig at foreldrene gir barnet støttende råd og informasjon som er tilpasset barnets alder. Etterhvert som barnet vokser opp, er det ønskelig at det selv kan overta ansvaret for behandlingen, men dette krever god innsikt i sykdommen.

Behandlingen av små barn kan være forskjellig fra behandlingen hos større barn og voksne, og valg av medisiner og doseringer må stadig være under vurdering av lege.

Generelt om astmamedisiner

Hvordan tas astmamedisiner?

Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen. Disse vil komme rett ned i lungene og virke akkurat der de behøves, mens det ikke kommer så mye medisin til resten av kroppen. Noen ganger kan det være nødvendig med medisin som tas i form av tabletter eller som sprøyter.

Større barn og voksne bruker ofte et spesielt apparat som muliggjør at astmamedisiner inhaleres i pulverform. Dette gjøres ved hjelp av et apparat som kalles pulverinhalator. Mange viktige astmamedisiner kan gis gjennom pulverinhalatorer.

Pulverinhalatorer er forholdsvis lette å bruke, og barn helt ned til seks år kan vanligvis benytte dem. En moderne pulverinhalator inneholder mange doser, og avleverer automatisk én dose hver gang den brukes. Den har også et telleverk, slik at man vet hvor mange doser som er igjen. Inhalasjon av pulver fungerer best når inhalatoren er helt tørr (innvendig).

Mange viktige astmamedisiner til inhalasjon finnes også som spray (aerosol). En aerosolinhalator (sprayboks) tåler kanskje litt mer fuktighet. Forskningen har ikke avslørt forskjeller i effekt mellom pulverinhalator og spray dersom apparatene brukes på riktig måte.

For små barn er det vanskelig å bruke en pulverinhalator riktig. Derfor er det anbefalt at barn i aldersgruppen 0 - 5 (6) år bruker astmamedisinene sine som spray med inhalasjonskammer. Et inhalasjonskammer er en liten tank, der man sprayer medisinen inn, og barnet kan etterpå puste den inn gjennom et munnstykke (4 - 6) år eller en maske (0 - 3 år).

Et alternativ til spray med inhalasjonskammer er å gi astmamedisinene ved hjelp av et forstøverapparat til små barn, særlig i akutte situasjoner. Apparatet gjør medisinen om fra væske til damp, slik at den kan pustes inn. Det å gi astmamedisinene ved hjelp av et forstøverapparat er like effektivt som spray med inhalasjonskammer.  

Trappetrinn-opplegget

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinns-prinsipp. Vanligvis begynner barnet på trinn to, noen ganger på trinn tre (ved mye plager). Dersom behandling på trinn to ikke er tilstrekkelig til å få sykdommen under kontroll, hopper man til trinn tre, og så videre. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at barnet får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.

Trappen brukes også slik at foreldrene (eller eldre barn) på egen hånd, etter instruksjon fra lege, kan bevege seg for eksempel opp et trinn dersom barnet opplever en forbigående forverring av astmaplagene (for eksempel i forbindelse med forkjølelse).

Hvilke medisiner som finnes på hvert trinn av astmatrappen, vil kunne variere noe fra barn til barn. Behandlingstrinnene for astma hos barn er blant annet avhengig av alder, og de er forskjellige fra astmatrappen som voksne bruker. Man forsøker å skreddersy behandlingen slik at den er tilpasset det enkelte barns behov. Astmatrappen er nærmere beskrevet nederst på denne siden.

Oppfølging

Barn fra 4 - 5 års alderen kan bruke en såkalt PEF-måler for å overvåke behandlingen. Dette er en enkel måler av hastigheten på luften barnet puster ut. Det er best å bruke en slik PEF-måler hjemme, og regelmessig skrive ned resultatene.

Ved å registrere i gode perioder får dere kunnskap om barnets beste nivå, og har dermed også et objektivt mål på grad av forverring i perioder med plager. En veiledende normalverdi kan også regnes ut etter alder, høyde og vekt, eller leses ut fra tabeller.

Barnet bør gjøre PEF-målingene til samme tid hver dag, gjerne morgen og kveld. Dere bør i tillegg måle dersom han eller hun opplever astmasymptomer.

Det er en fordel dersom foreldre til barn med kronisk astma fører en dagbok over medisinforbruk og PEF-verdier. Ved astmaanfall bør dere også skrive ned hvor barnet var, hva hun eller han gjorde og om anfallet kom etter måltid (hva spiste barnet?).

Det er vanligvis helt greit å gjennomføre og vedlikeholde astmabehandlingen, men noen ganger er det også krevende. En skreddersydd skriftlig behandlingsplan, som legen avtaler med deg og barnet ditt, anses å være svært nyttig.

Behandlingsplanen bør inkludere informasjon om hva dere skal gjøre ved forverrelser. Det anbefales å holde regelmessig kontakt med lege. Astmasykdommen kan blant annet påvirke barnets vekst. Måling av høyde er anbefalt minst én gang i året.