Informasjon

Behandling av astma hos barn

Hopp til innhold

Astma er en sykdom der betennelse i slimhinnen på innsiden av de små luftrørene i lungene (bronkiene) fører til at luftveiene blir trangere. I tillegg vil muskellaget i veggen av bronkiene trekke seg sammen og ytterligere bidra til forsnevring av det innvendige hulrommet. Det dannes også unormale mengder med slim, noe som forsterker problemet. Resultatet blir forhindret luftstrøm.

De medisinene som brukes til å behandle astma, motvirker disse problemene. Enten ved å dempe betennelse, virke avslappende på musklene i bronkieveggene eller ved å minske dannelsen av slim.

Målet med all astmabehandling hos barn er at barnet skal kunne leve et så normalt liv som mulig. Dette innebærer normal eller best mulig lungefunksjon, god fysisk yteevne og lav risiko for akutt, alvorlig forverrelse. Det er også et mål at bivirkningene av behandlingen er minimale.

Det finnes mange typer astmamedisiner, og ved å bruke riktig medisin, eventuelt en kombinasjon av flere medisiner, vil de fleste barn få god kontroll over tilstanden.

Det er viktig at foreldrene har god kunnskap om sykdommen, slik at de forstår hva som skjer når barnet har astma, og vet hvordan symptomene opptrer. Dette vil gjøre det enklere å selv kunne ta ansvar for behandlingen. Det er også viktig at foreldrene gir barnet støttende råd og informasjon som er tilpasset barnets alder. Etterhvert som barnet vokser opp, er det ønskelig at det selv kan overta ansvaret for behandlingen, men dette krever god innsikt i sykdommen.

Behandlingen av små barn kan være forskjellig fra behandlingen hos større barn og voksne, og valg av medisiner og doseringer må stadig være under vurdering av lege.

Generelt om astmamedisiner

Hvordan tas astmamedisiner?

Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen. Disse vil komme rett ned i lungene og virke akkurat der de behøves, mens det ikke kommer så mye medisin til resten av kroppen. Noen ganger kan det være nødvendig med medisin som tas i form av tabletter eller som sprøyter.

Hos større barn og voksne er det vanlig å bruke medisiner som pustes inn (inhaleres) i pulverform. Dette gjøres ved hjelp av et spesielt apparat som kalles pulverinhalator. De fleste astmamedisiner kan gis gjennom pulverinhalatorer. Pulverinhalatorer er forholdsvis lette å bruke, og barn helt ned til fem-seks år kan benytte dem. En moderne pulverinhalator inneholder mange doser, og avleverer automatisk én dose hver gang den brukes. Den har også et telleverk, slik at man vet hvor mange doser som er igjen.

For små barn er det vanskelig å bruke en pulverinhalator riktig. Tidligere var det vanlig at små barn fikk astmamedisinene ved hjelp av et forstøverapparat, som gjør medisinen om fra væske til damp, slik at den kan pustes inn. I dag er det vanligere å bruke et såkalt inhalasjonskammer. Et inhalasjonskammer er en liten tank, der man sprayer medisinen inn, og barnet kan etterpå puste den inn gjennom et munnstykke (eventuelt via en såkalt spacer).

Trappetrinn-opplegget

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinnsprinsipp. Dette innebærer at barnet starter på trinn 1. Dersom behandling på trinn 1 ikke er tilstrekkelig til å få sykdommen under kontroll, hopper man til trinn 2 osv. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at barnet får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.

Trappen brukes også slik at foreldrene (eller eldre barn) på egen hånd, etter instruksjon fra lege, kan bevege seg f. eks. opp et trinn dersom barnet opplever en forbigående forverring av astma-plagene (for eksempel i forbindelse med forkjølelse).

Hvilke medisiner som finnes på hvert trinn av astmatrappen, vil kunne variere fra barn til barn. Behandlingstrinnene for astma hos barn er blant annet avhengig av alder, og de er forskjellige fra astmatrappen som voksne bruker. Man forsøker å skreddersy behandlingen slik at den er tilpasset det enkelte barns behov. Astmatrappen er nærmere beskrevet nederst på denne siden.

Oppfølging

Eldre barn kan bruke en såkalt PEF-måler for å overvåke behandlingen. Dette er en enkel måler av hastigheten på luften barnet puster ut. Det er best å bruke en slik PEF-måler hjemme, og regelmessig skrive ned resultatene. Ved å registrere i gode perioder får dere kunnskap om barnets beste nivå, og har dermed også et objektivt mål på grad av forverring i perioder med plager. En veiledende normalverdi kan også regnes ut etter alder, høyde og vekt, eller leses ut fra tabeller. Barnet bør gjøre PEF-målingene til samme tid hver dag, og det bør i tillegg måle dersom han eller hun opplever astmasymptomer.

Det anbefales at alle med kronisk astma, det vil si alle som regelmessig har behov for medisiner, fører en dagbok over medisinforbruk og PEF-verdier. Ved astmaanfall bør dere også skrive ned hvor barnet var, hva han eller hun gjorde og om anfallet kom etter måltid.

Astmabehandling er krevende. Det anbefales å holde regelmessig kontakt med lege.