Informasjon

Behandling av astma hos barn

Hopp til innhold

Astma er en sykdom der betennelse i slimhinnen på innsiden av de små luftrørene i lungene (bronkiene) fører til at luftveiene blir trangere. I tillegg vil muskellaget i veggen av bronkiene trekke seg sammen og ytterligere bidra til forsnevring av det innvendige hulrommet. Det dannes også unormale mengder med slim, noe som forsterker problemet. Resultatet blir forhindret luftstrøm.

De medisinene som brukes til å behandle astma, motvirker disse problemene. Enten ved å dempe betennelse, virke avslappende på musklene i bronkieveggene eller ved å minske dannelsen av slim.

Målet med all astmabehandling hos barn er at barnet skal kunne leve et så normalt liv som mulig. Dette innebærer normal eller best mulig lungefunksjon, god fysisk yteevne og lav risiko for akutt, alvorlig forverrelse. Det er også et mål at bivirkningene av behandlingen er minimale.

Det finnes mange typer astmamedisiner, og ved å bruke riktig medisin, eventuelt en kombinasjon av flere medisiner, vil de fleste barn få god kontroll over tilstanden.

Det er viktig at foreldrene har god kunnskap om sykdommen, slik at de forstår hva som skjer når barnet har astma, og vet hvordan symptomene opptrer. Dette vil gjøre det enklere å selv kunne ta ansvar for behandlingen. Det er også viktig at foreldrene gir barnet støttende råd og informasjon som er tilpasset barnets alder. Etterhvert som barnet vokser opp, er det ønskelig at det selv kan overta ansvaret for behandlingen, men dette krever god innsikt i sykdommen.

Behandlingen av små barn kan være forskjellig fra behandlingen hos større barn og voksne, og valg av medisiner og doseringer må stadig være under vurdering av lege.

Generelt om astmamedisiner

Hvordan tas astmamedisiner?

Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen. Disse vil komme rett ned i lungene og virke akkurat der de behøves, mens det ikke kommer så mye medisin til resten av kroppen. Noen ganger kan det være nødvendig med medisin som tas i form av tabletter eller som sprøyter.

Hos større barn og voksne er det vanlig å bruke medisiner som pustes inn (inhaleres) i pulverform. Dette gjøres ved hjelp av et spesielt apparat som kalles pulverinhalator. De fleste astmamedisiner kan gis gjennom pulverinhalatorer. Pulverinhalatorer er forholdsvis lette å bruke, og barn helt ned til fem-seks år kan benytte dem. En moderne pulverinhalator inneholder mange doser, og avleverer automatisk én dose hver gang den brukes. Den har også et telleverk, slik at man vet hvor mange doser som er igjen.

For små barn er det vanskelig å bruke en pulverinhalator riktig. Tidligere var det vanlig at små barn fikk astmamedisinene ved hjelp av et forstøverapparat, som gjør medisinen om fra væske til damp, slik at den kan pustes inn. I dag er det vanligere å bruke et såkalt inhalasjonskammer. Et inhalasjonskammer er en liten tank, der man sprayer medisinen inn, og barnet kan etterpå puste den inn gjennom et munnstykke (eventuelt via en såkalt spacer).

Trappetrinn-opplegget

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinnsprinsipp. Dette innebærer at barnet starter på trinn 1. Dersom behandling på trinn 1 ikke er tilstrekkelig til å få sykdommen under kontroll, hopper man til trinn 2 osv. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at barnet får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.

Trappen brukes også slik at foreldrene (eller eldre barn) på egen hånd, etter instruksjon fra lege, kan bevege seg f. eks. opp et trinn dersom barnet opplever en forbigående forverring av astma-plagene (for eksempel i forbindelse med forkjølelse).

Hvilke medisiner som finnes på hvert trinn av astmatrappen, vil kunne variere fra barn til barn. Behandlingstrinnene for astma hos barn er blant annet avhengig av alder, og de er forskjellige fra astmatrappen som voksne bruker. Man forsøker å skreddersy behandlingen slik at den er tilpasset det enkelte barns behov. Astmatrappen er nærmere beskrevet nederst på denne siden.

Oppfølging

Eldre barn kan bruke en såkalt PEF-måler for å overvåke behandlingen. Dette er en enkel måler av hastigheten på luften barnet puster ut. Det er best å bruke en slik PEF-måler hjemme, og regelmessig skrive ned resultatene. Ved å registrere i gode perioder får dere kunnskap om barnets beste nivå, og har dermed også et objektivt mål på grad av forverring i perioder med plager. En veiledende normalverdi kan også regnes ut etter alder, høyde og vekt, eller leses ut fra tabeller. Barnet bør gjøre PEF-målingene til samme tid hver dag, og det bør i tillegg måle dersom han eller hun opplever astmasymptomer.

Det anbefales at alle med kronisk astma, det vil si alle som regelmessig har behov for medisiner, fører en dagbok over medisinforbruk og PEF-verdier. Ved astmaanfall bør dere også skrive ned hvor barnet var, hva han eller hun gjorde og om anfallet kom etter måltid.

Astmabehandling er krevende. Det anbefales å holde regelmessig kontakt med lege.

Beta2-agonister

Beta utgjør en viktig del av grunnbehandlingen ved astma. Disse medisinene virker ved å senke spenningen i muskulaturen i bronkiene slik at åpningen i luftveiene blir større (bronkodilaterende virkning). Medikamentene inhaleres i de fleste tilfeller, men de kan også tas som tabletter eller gis gjennom sprøyte. Det finnes både kort- og langtidsvirkende preparater. Korttidsvirkende beta2-agonister (f.eks Ventoline® og Bricanyl®) har rask effekt, og er nyttige å bruke dersom man får kraftige symptomer eller astmaanfall. Langtidsvirkende typer (f.eks Serevent® og Oxis®) er hovedsakelig ment å brukes som forebyggende medisin, altså for å unngå anfall.

De vanligste bivirkninger ved bruk av beta2-agonister er skjelvinger, uro og hodepine. Høy eller urolig hjertefrekvens kan forekomme.

Kortikosteroider

Kortikosteroider, ofte bare kalt steroider, er sterke betennelsesdempende (anti-inflammatoriske) medisiner. De kan enten pustes inn ved hjelp av et spesielt apparat (inhalasjonssteroider), eller tas som tabletter. Inhalasjonssteroider (for eksempel Flutide®, Becotide® og Pulmicort®) er blant de mest brukte astmamedisinene. De har langvarig effekt, og de forhindrer forverrelser og anfall. Det kan ta flere dager fra man starter med medisinen til effekten kommer.

Ofte kombineres kortikosteroider med beta2-agonister. En ny type medisin, som heter Seretide® Diskus, inneholder både inhalasjonssteroid og beta2-agonist, og er et godt valg for mange pasienter.

Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne ved bruk av inhalasjonssteroider, men tørr hals, heshet, hevelse i ansiktet og infeksjoner i munnhule og hals kan forekomme. Dersom slike plager oppstår, skal pasienten oppsøke lege. Barn som bruker inhalasjonskortikosteroider, kan av og til få litt langsommere vekst det første året av behandlingen. Barna tar imidlertid igjen dette raskt, og som voksne vil de bli like høye som om de ikke hadde brukt behandling (dette gjelder uansett om de slutter med kortikosteroider mens de enda er i vekst, eller om de fortsetter med behandlingen inn i voksenlivet).

Kortikosteroider som pustes inn, gir økt risiko for soppinfeksjon i munnen og svelget. Husk å skylle munnen godt etter at du har tatt medisinene. Mindre barn som ikke samarbeider med å skylle munnen, kan få litt vann som de drikker etter å ha tatt medisinene.

Leukotrienantagonister

Leukotrienantagonister (Montelukast®, Singulair®) virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved øke diameteren i luftveiene. I tillegg nedsettes slimproduksjonen noe. Medisinen tas i tablettform og er aktuell å bruke sammen med kortikosteroider og beta2-agonister når disse ikke har gitt tilfredsstillende virkning. Preparatet har vist seg å ha god effekt ved anstrengelsesutløst astma, men er foreløpig ikke indisert som monoterapi.

Teofyllin

Teofyllin (Theo-Dur®, Teovent®) virker ved at muskulaturen i bronkiene slappes av slik at åpningen i luftrøret blir større. Medisinen kan tas i tablettform, som stikkpiller eller klyster, eller gis direkte i blodbanen. Teofyllin er en viktig del av akuttbehandlingen ved alvorlige astmaanfall.

I foreskrevne doser er bivirkninger relativt sjeldne, men ved for høye doser kan det oppstå en rekke alvorlige bivirkninger. Teofyllin tas vanligvis som tabletter.

Antikolinergika

Også antikolinergika pustes ned i luftveiene ved hjelp av inhalasjon. Disse medisinene utvider luftveiene ved å få musklene i bronkiene til å slappe av. Eksempler på antikolinerge medisiner er Atrovent® og Spiriva®. Antikolinerge medisiner virker langsomt, og de egner seg best i vedlikeholdsbehandlingen som faste doser. Effekten vil ikke svekkes vesentlig over tid, og bivirkninger er relativt uvanlige. Barn som er allergiske mot soyabønner eller peanøtter, skal ikke bruke denne typen medisiner.

Natriumkromoglikat

Natriumkromoglikat (for eksempel Lomudal®) virker forebyggende mot betennelse i slimhinnener. Medisinen finnes bare som inhalasjon, og har ofte god effekt ved anstrengelsesutløst astma hos barn.

Adrenalin

Adrenalin virker sammentrekkende på slimhinnene og har en avslappende effekt på den glatte muskulaturene i luftveiene. Det fører dermed til bedret luftpassasje. Effekten kommer hurtig, men den er kortvarig. Medisinen brukes derfor mest i behandlingen av akutte astmaanfall. Hos små barn kan det være aktuelt å bruke adrenalin samtidig med andre astmamedisiner selv om det ikke er et alvorlig anfall. Adrenalin gis vanligvis som inhalasjon, men det kan også gis i sprøyteform.

Astmatrappen hos barn

Behandlingen justeres i trinn 1 til 5 etter grad av sykdomskontroll. Anfallsmedisin må brukes på hvert behandlingstrinn for å gi rask symptomlindring. Det er viktig å følge med på hvor mye anfallsmedisin barnet bruker, siden hyppig eller økende bruk indikerer bare delvis kontrollert eller ukontrollert astma. På trinn 2 til 5 får pasienten også en eller flere vedlikeholdsmedisiner, som stabiliserer og reduserer risikoen for nye anfall. Inhalasjonssteroider er de mest effektive vedlikeholdsmedisinene som er tilgjengelig.

Behandling bør startes opp på trinn 2, eller på trinn 3 dersom pasienten har mye symptomer. Dersom dette ikke gir kontroll, bør behandling flyttes til neste trinn inntil kontroll er oppnådd.

Astmaopplæring, kontroll av miljøfaktorer og korttidsvirkende beta2-agonist ved behov er felles for alle trinn.

Barn over 5 år

trinn 1 er det ingen daglige medisiner. Forebyggende tiltak er viktig, og behandling med korttidsvirkende beta2-agonist skal gis i perioder med symptomer, eventuelt for å forebygge anstrengelsesrelatert besvær. Dersom barnet behøver medisin mer enn 2 ganger hver uke, vurderes neste trinn.

Trinn 2 består av forebyggende behandling med middels eller lav dose inhalasjonskortikosteroider eller leukotrienhemmer. Korttidsvirkende beta2-agonist brukes ved behov for symptomatisk lindring. Dersom barnet på trinn 2 behøver korttidsvirkende beta2-agonist mer enn 2 ganger hver uke, vurderes neste trinn.

trinn 3 gis inhalasjonskortikosteroider som i trinn 2 med tillegg av langtidsvirkende beta2-agonist eller leukotrienhemmer eller depot teofyllin. Alternativt kan gis medium- eller høydose med inhalasjonskortikosteroid. Korttidsvirkende beta2-agonist brukes ved behov for symptomatisk lindring som før. Dersom barnet på trinn 3 behøver korttidsvirkende beta2-agonist mer enn 2 ganger hver uke, vurderes neste trinn.

Trinn 4 består av medium- eller høydose inhalasjonskortikosteroider daglig, kombinert med langtidsvirkende beta2-agonist + eventuelt leukotrienhemmer. Ved luftveisinfeksjon (f.eks forkjølelse) eller ved forverring hos barn som bruker inhalasjonssteroider profylaktisk, bør dosen dobles eller firedobles i en uke. beta2-agonist brukes fortsatt ved behov for lindring av symptomer.

trinn 5 skal det behandles med kortison i tablettform, Prednisolon i lavest mulig dose. I tillegg gis som vanlig korttidsvirkende beta2-agonist ved behov.

Barn under 5 år

Også for barn under 5 år anbefales bruk av behandlingstrinn som vist over. På trinn 2 anbefales lavdose inhalasjonssteroid anbefalt som kontrollmedikament i starten. Noen barn ser ut til å kunne fungere med lavdose inhalasjonssteroid tatt ved behov etter en startfase med fast dosering (d.v.s. mellom trinn 1 og 2). Det foreligger ikke data som støtter bruk av langtidsvirkende beta2-agonister eller kombinasjonspreparat hos barn under 5 år.

Behandling av anstrengelsesutløst astma hos barn

Ved sjeldne anfall og moderat besvær kan forebyggende behandling med beta2-agonist benyttes, dvs at barnet tar en dose av medisinen like før fysiskt aktivitet. Ved hyppige anfall er det aktuelt med kontinuerlig behandlig med lave doser kortikosteroider. Dette gir god kontroll og redusert behov for behandling med beta-2 agonister.

Akutte, alvorlige astmaanfall hos barn

Av og til vil astmatikere kunne få alvorlige astmaanfall som krever akutt behandling og ofte sykehusinnleggelse. Se akutt astma hos barn.

Vil du vite mer?

Astma hos barn

Video

Inhalasjonsteknikk