KvalitetssjekkVed astma foreligger vanligvis kronisk betennelse i slimhinnen på innsiden av de små luftrørene i lungene (bronkiene). Inflammasjonen fører til at luftveiene blir overfølsomme og trekker seg sammen. Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim. Resultatet blir trange luftrør og forhindret luftstrøm.
De medisinene som brukes til å behandle astma, motvirker disse problemene. Legemidlene demper enten betennelse eller virker direkte avslappende på musklene i bronkieveggene. I de fleste tilfellene er det nødvendig å behandle med et legemiddel mot betennelse, i tillegg til en en inhalator som motvirker muskelsammentrekning i luftveiene. Unntaket er svært sjeldne astmasymptomer som kun opptrer i forbindelse med virusinfeksjoner hos sped- og småbarn (< 6 år).
Målet med all astmabehandling hos barn er at barnet skal kunne leve et så normalt liv som mulig. Dette innebærer normal eller best mulig lungefunksjon, god fysisk yteevne og lav risiko for akutt, alvorlig forverring. Det er også et mål at bivirkningene av behandlingen er minimale.
Det finnes mange typer astmamedisiner, og ved å bruke riktig medisin, eventuelt en kombinasjon av flere medisiner, vil de fleste barn få god kontroll over tilstanden.
Det er viktig at foreldrene har god kunnskap om sykdommen, slik at de forstår hva som skjer når barnet har astma, og vet hvordan symptomene opptrer. Dette vil gjøre det enklere å selv kunne ta ansvar for behandlingen. Det er også viktig at foreldrene gir barnet støttende råd og informasjon som er tilpasset barnets alder. Etter hvert som barnet vokser opp, er det ønskelig at det selv kan overta ansvaret for behandlingen, men dette krever god innsikt i sykdommen.
Behandlingen av små barn kan være forskjellig fra behandlingen hos større barn og voksne, og valg av medisiner og doseringer må stadig være under vurdering av lege.
Generelt om astmamedisiner
Hvordan tas astmamedisiner?
Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen. Disse vil komme rett ned i lungene og virke akkurat der de behøves, mens det ikke kommer så mye medisin til resten av kroppen (bortsett fra munnhulen). Noen ganger kan det være nødvendig med medisin som tas i form av tabletter eller som sprøyter.
Større barn og voksne bruker ofte et spesielt apparat som muliggjør at astmamedisiner inhaleres i pulverform. Dette gjøres ved hjelp av et apparat som kalles pulverinhalator. Mange viktige astmamedisiner kan gis gjennom pulverinhalatorer.
Pulverinhalatorer er forholdsvis lett å bruke, og barn helt ned til seks år kan vanligvis benytte dem. En moderne pulverinhalator inneholder mange doser og avleverer automatisk én dose hver gang den brukes. Den har også et telleverk, slik at man vet hvor mange doser som er igjen.
Mange viktige astmamedisiner til inhalasjon finnes også som spray (aerosol). Forskningen har ikke avslørt forskjeller i effekt mellom pulverinhalator og spray dersom apparatene brukes på riktig måte. Men de fleste sprayinhalatorer inneholder drivgass som kan ha miljøskadelige effekter. Derfor er en pulverinhalator første valg hos barn fra ca. 6-årsalderen. Hvis barnet holder på med mye aktivitet i fuktige omgivelser (f.eks. i svømmehall eller til sjøs), kan en sprayinhalator ha fordeler (tåler fukt muligens litt bedre enn en pulverinhalator).
For små barn er det vanskelig å bruke en pulverinhalator riktig. Derfor er det anbefalt at barn i aldersgruppen 0-5 (6) år bruker astmamedisinene sine som spray med inhalasjonskammer. Et inhalasjonskammer er en liten tank, der man sprayer medisinen inn, og barnet kan etterpå puste den inn gjennom et munnstykke (4-6) år eller en maske (0-3 år).
Et alternativ til spray med inhalasjonskammer er å gi astmamedisinene ved hjelp av et forstøverapparat til små barn, særlig i akutte situasjoner. Apparatet gjør medisinen om fra væske til damp, slik at den kan pustes inn. Det å gi astmamedisinene ved hjelp av et forstøverapparat er like effektivt som spray med inhalasjonskammer.
Trappetrinn-opplegget
Behandling av astma følger et såkalt trappetrinns-prinsipp. Vanligvis begynner barnet på trinn to, noen ganger på trinn tre (ved mye plager). Dersom behandling på trinn to ikke er tilstrekkelig til å få sykdommen under kontroll, hopper man til trinn tre, og så videre. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at barnet får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.
Hvilke medisiner som finnes på hvert trinn av astmatrappen, vil kunne variere noe fra barn til barn. Behandlingstrinnene for astma hos barn er blant annet avhengig av alder, og de er forskjellige fra astmatrappen som voksne bruker. Man forsøker å skreddersy behandlingen slik at den er tilpasset det enkelte barns behov. Astmatrappen er nærmere beskrevet nederst på denne siden.
Oppfølging
Hos sped- og småbarn er det ofte barnelegen som både stiller diagnosen og følger opp behandlingen. I denne aldersgruppen må legen bruke klinisk skjønn ved å tolke både symptomer, funn ved undersøkelse og effekt av behandling. Men allerede fra fire til fem års alderen kan det lykkes med å gjennomføre en vanlig lungefunksjonsundersøkelse (spirometri), avhengig av medarbeidernes, barnets og omsorgspersonens medvirkning.
Foreldre og omsorgspersoner til barn med kronisk alvorlig astma kan med fordel føre en dagbok over barnets medisinforbruk og PEF-verdier. Ved astmaanfall bør det også skrives ned hvor barnet var, hva hun eller han gjorde og om anfallet kom etter måltid (hva spiste barnet?).
Det er vanligvis helt greit å gjennomføre og vedlikeholde astmabehandlingen, men noen ganger er det også krevende. En skreddersydd skriftlig behandlingsplan, som legen avtaler med deg og barnet ditt, anses å være svært nyttig.
Behandlingsplanen bør inneholde informasjon om hva dere skal gjøre ved forverringer. Det anbefales å holde regelmessig kontakt med lege. Astmasykdommen og -behandlingen kan blant annet påvirke barnets vekst før puberteten, men vanligvis i svært liten grad. Måling av høyde er anbefalt én gang årlig som ledd i oppfølgingen.
