Informasjon

Behandling av astma hos barn

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinns-prinsipp. Det vil si at barnet starter på trinn en, to eller tre, og trapper opp/ned etter behov, i samråd med legen. Målsettingen er god symptomkontroll og at bivirkningene skal være minimale.

Ved astma foreligger vanligvis kronisk betennelse i slimhinnen på innsiden av de små luftrørene i lungene (bronkiene). Inflammasjonen fører til at luftveiene blir overfølsomme og trekker seg sammen. Resultatet blir trange luftrør og forhindret luftstrøm. Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim.

De medisinene som brukes til å behandle astma, motvirker disse problemene. Enten ved å dempe betennelse, virke avslappende på musklene i bronkieveggene eller ved å minske dannelsen av slim.

Målet med all astmabehandling hos barn er at barnet skal kunne leve et så normalt liv som mulig. Dette innebærer normal eller best mulig lungefunksjon, god fysisk yteevne og lav risiko for akutt, alvorlig forverring. Det er også et mål at bivirkningene av behandlingen er minimale.

Det finnes mange typer astmamedisiner, og ved å bruke riktig medisin, eventuelt en kombinasjon av flere medisiner, vil de fleste barn få god kontroll over tilstanden.

Det er viktig at foreldrene har god kunnskap om sykdommen, slik at de forstår hva som skjer når barnet har astma, og vet hvordan symptomene opptrer. Dette vil gjøre det enklere å selv kunne ta ansvar for behandlingen. Det er også viktig at foreldrene gir barnet støttende råd og informasjon som er tilpasset barnets alder. Etterhvert som barnet vokser opp, er det ønskelig at det selv kan overta ansvaret for behandlingen, men dette krever god innsikt i sykdommen.

Behandlingen av små barn kan være forskjellig fra behandlingen hos større barn og voksne, og valg av medisiner og doseringer må stadig være under vurdering av lege.

Generelt om astmamedisiner

Hvordan tas astmamedisiner?

Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen. Disse vil komme rett ned i lungene og virke akkurat der de behøves, mens det ikke kommer så mye medisin til resten av kroppen. Noen ganger kan det være nødvendig med medisin som tas i form av tabletter eller som sprøyter.

Større barn og voksne bruker ofte et spesielt apparat som muliggjør at astmamedisiner inhaleres i pulverform. Dette gjøres ved hjelp av et apparat som kalles pulverinhalator. Mange viktige astmamedisiner kan gis gjennom pulverinhalatorer.

Pulverinhalatorer er forholdsvis lette å bruke, og barn helt ned til seks år kan vanligvis benytte dem. En moderne pulverinhalator inneholder mange doser og avleverer automatisk én dose hver gang den brukes. Den har også et telleverk, slik at man vet hvor mange doser som er igjen. Inhalasjon av pulver fungerer best når inhalatoren er helt tørr (innvendig).

Mange viktige astmamedisiner til inhalasjon finnes også som spray (aerosol). En aerosolinhalator (sprayboks) skal også oppbevares tørt, men den tåler litt fuktighet bedre enn en pulverinhalator. Forskningen har ikke avslørt forskjeller i effekt mellom pulverinhalator og spray dersom apparatene brukes på riktig måte.

For små barn er det vanskelig å bruke en pulverinhalator riktig. Derfor er det anbefalt at barn i aldersgruppen 0 - 5 (6) år bruker astmamedisinene sine som spray med inhalasjonskammer. Et inhalasjonskammer er en liten tank, der man sprayer medisinen inn, og barnet kan etterpå puste den inn gjennom et munnstykke (4 - 6) år eller en maske (0 - 3 år).

Et alternativ til spray med inhalasjonskammer er å gi astmamedisinene ved hjelp av et forstøverapparat til små barn, særlig i akutte situasjoner. Apparatet gjør medisinen om fra væske til damp, slik at den kan pustes inn. Det å gi astmamedisinene ved hjelp av et forstøverapparat er like effektivt som spray med inhalasjonskammer.  

Trappetrinn-opplegget

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinns-prinsipp. Vanligvis begynner barnet på trinn to, noen ganger på trinn tre (ved mye plager). Dersom behandling på trinn to ikke er tilstrekkelig til å få sykdommen under kontroll, hopper man til trinn tre, og så videre. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at barnet får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.

Hvilke medisiner som finnes på hvert trinn av astmatrappen, vil kunne variere noe fra barn til barn. Behandlingstrinnene for astma hos barn er blant annet avhengig av alder, og de er forskjellige fra astmatrappen som voksne bruker. Man forsøker å skreddersy behandlingen slik at den er tilpasset det enkelte barns behov. Astmatrappen er nærmere beskrevet nederst på denne siden.

Oppfølging

Barn fra 4 - 5 års alderen kan bruke en såkalt PEF-måler for å overvåke effekten av behandlingen. En PEF-måler er et enkelt apparat som måler hastigheten på luften barnet puster ut. Det er best å bruke en slik PEF-måler hjemme, og regelmessig skrive ned resultatene.

Ved å registrere i gode perioder får dere kunnskap om barnets beste resultat og har dermed også et objektivt mål på grad av forverring i perioder med plager. Et veiledende forventet normalresultat kan også regnes ut etter alder, høyde og vekt, eller leses ut fra tabeller. Barnet bør gjøre PEF-målingene til omtrent samme tid hver dag, gjerne morgen og kveld. Dere bør i tillegg måle dersom han eller hun opplever astmasymptomer. 

Monitorering med daglige PEF-målinger er mest hensiktsmessig i cirka tre måneder etter oppstart eller endring av vedlikeholdsbehandling og ved symptomer på astmaforverringer. Langtidsmonitorering med daglige PEF-målinger anbefales kun hos barn med alvorlig astma og hos barn der det er vanskelig å oppdage forverringer.

Det er en fordel dersom foreldre til barn med kronisk alvorlig astma fører en dagbok over medisinforbruk og PEF-verdier. Ved astmaanfall bør dere også skrive ned hvor barnet var, hva hun eller han gjorde og om anfallet kom etter måltid (hva spiste barnet?).

Det er vanligvis helt greit å gjennomføre og vedlikeholde astmabehandlingen, men noen ganger er det også krevende. En skreddersydd skriftlig behandlingsplan, som legen avtaler med deg og barnet ditt, anses å være svært nyttig.

Behandlingsplanen bør inkludere informasjon om hva dere skal gjøre ved forverringer. Det anbefales å holde regelmessig kontakt med lege. Astmasykdommen kan blant annet påvirke barnets vekst. Måling av høyde er anbefalt minst én gang i året. 

Beta-2 agonister

Beta-2 agonister utgjør en viktig del av grunnbehandlingen ved astma. Disse medisinene virker ved å senke spenningen i muskulaturen i bronkiene slik at åpningen i luftveiene blir større (bronkodilaterende virkning).

Medikamentene inhaleres vanligvis, men noen få finnes også som sprøyte til akutt behandling, i spesielle tilfeller. Noen av medikamentene finnes også som tabletter. Det anbefales vanligvis ikke å ta beta-2 agonister som tabletter, på grunn av langsomt innsettende virkning og økt forekomst av bivirkninger. 

Det finnes både kort- og langtidsvirkende preparater til inhalasjon. Korttidsvirkende beta-2 agonister (f.eks. Ventoline® og Bricanyl®) har rask effekt og er nyttige å bruke dersom man får kraftige symptomer eller astmaanfall.

Langtidsvirkende typer anbefales som forebyggende tilleggsbehandling hos barn fom. 6 år på trinn fire. Slike medisiner må ved astma alltid kombineres med inhalasjonssteroider (se nedenfor).

De vanligste bivirkninger ved bruk av høye doser beta-2 agonister er skjelvinger, uro og hodepine. Høy eller urolig hjertefrekvens kan forekomme.

Kortikosteroider

Kortikosteroider, ofte bare kalt steroider, er medisiner med god betennelsesdempende effekt. De kan enten tas ved inhalasjon, som tabletter eller ved injeksjon (sprøyte).

Inhalasjonssteroider (for eksempel Flutide®, Pulmicort®, eller Aerobec®) er blant de mest brukte astmamedisinene. De har langvarig effekt og forhindrer forverrelser og anfall. Det kan ta flere dager eller uker fra du starter med medisinen, inntil man oppnår maksimal effekt.

Det finnes også kombinasjonsmedisiner, som f.eks. Seretide® eller Symbicort mite®. Disse inneholder både inhalasjonssteroid og langtidsvirkende beta-2 agonist og kan være gode valg for barn fra ca. 5-6 års-alder med moderat til alvorlig astma (trinn 4).

Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne ved bruk av inhalasjonssteroider, men tørr hals, heshet, eller hyppige/langvarige infeksjoner i munnhule og hals kan forekomme. Dersom slike plager oppstår, skal dere oppsøke lege. 

Forebygging av bivirkninger i munn og hals: Barnet bør skylle munnen godt etter å ha tatt medisinene. Mindre barn som ikke samarbeider så godt kan få litt vann som de drikker etter å ha tatt medisinene.

Barn som bruker inhalasjonssteroider kan av og til få litt langsommere vekst de første ett til to årene av behandlingen. Barna tar imidlertid igjen dette raskt, og som voksne vil de bli nesten like høye som om de ikke hadde brukt behandling. Ved langtidsbehandling kan man forvente ca. 1 cm redusert høyde som voksen. Dårlig kontrollert astma derimot kan medføre en større reduksjon av veksten og i tillegg ha flere uønskede effekter på barnets utvikling. 

Generelt kan man si at langtidsbehandling av barn med inhalasjonssteroider innenfor anbefalte doseringer er helt trygt. 

Ved akutte forverringer av astma kan det være nødvendig å bruke kortikosteroid-tabletter (prednisolon eller Betapred®) i vanligvis en kort periode (3-5 dager), for å få tilstrekkelig effekt. 

Medisinen er svært effektiv, men hyppige eller lengre kurer kan føre til en eller flere uønskede effekter: nedsatt vekst, beinskjørhet, humørendringer, grå og grønn stær, vektøkning, infeksjoner, muskelsmerter, søvnproblemer, magesår, undertrykking av binyrebarkens egenproduksjon og andre helseproblemer.

Det er åpenbart at behandling med kortikosteroid-tabletter bør alltid skje i samråd med lege. Hvordan kan du redusere sannsynligheten for at barnet ditt må behandles med kortikosteroid-tabletter mot astma?

Følg legens råd om anbefalt vedlikeholdsbehandling med inhalasjonsmedisiner nøye. Ikke trapp ned eller avslutt behandlingen uten å ha diskutert dette med legen. Du kan be legen til barnet ditt om å gi dere en skriftlig behandlingsplan som også tar høyde for tiltak ved forverringer. 

Leukotrienantagonister

Leukotrienantagonister virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved øke diameteren til luftrørene. I tillegg nedsettes slimproduksjonen noe. Medisinen tas i tablettform (Montelukast, Singulair®).

Teofyllin

Teofyllin virker ved at muskulaturen i bronkiene slappes av slik at åpningen i luftrøret blir større. Medisinen ble brukt til å behandle astma hos barn tidligere, men bruk av teofyllin til barn < 12 år frarådes nå. 

Antikolinergika

Også antikolinergika pustes ned i luftveiene ved hjelp av inhalasjon. Disse medisinene utvider luftveiene ved å få musklene i bronkiene til å slappe av. Et eksempel på en antikolinerg medisin mot astma er Atrovent®. Medisinen anbefales kun ved behandling av alvorlige astmaforverringer.

Adrenalin

Adrenalin virker sammentrekkende på slimhinnene og har en avslappende effekt på muskler i luftveiene. Det fører dermed til bedret luftpassasje. Effekten kommer hurtig, men den er kortvarig. Medisinen brukes derfor i behandlingen av akutte alvorlige astmaanfall. Adrenalin gis vanligvis som inhalasjon, men den kan også gis i sprøyteform.

Astmatrappen hos barn

Behandlingen justeres i fire trinn etter grad av sykdomskontroll. Anfallsmedisin må brukes på hvert behandlingstrinn for å gi rask symptomlindring. Det er viktig å følge med på hvor mye anfallsmedisin barnet bruker, siden hyppig eller økende bruk indikerer bare delvis kontrollert eller ukontrollert astma.

På trinn to til fire får barnet også en eller flere vedlikeholdsmedisiner, som stabiliserer og reduserer risikoen for nye anfall. Inhalasjonssteroider er de mest effektive vedlikeholdsmedisinene som er tilgjengelige. Astmaopplæring, kontroll av miljøfaktorer og korttidsvirkende beta-2 agonist ved behov er felles for alle trinn.

Behandling bør vanligvis startes opp på trinn to eller på trinn tre (dersom barnet har mye symptomer). Dersom et trinn ikke gir tilfredsstillende kontroll, bør behandlingen flyttes til neste trinn, inntil kontroll er oppnådd. Nedtrapping bør ikke vurderes før det har gått minst tre måneder med god symptomkontroll på et trinn.

God symptomkontroll betyr at barnet (1) ikke har astmasymptomer mer enn to ganger per uke på dagtid, (2) ingen søvnforstyrrelser på grunn av astmasymptomer om natten, (3) ikke har behov for anfallsmedisin mer enn to ganger per uke og (4) ingen begrensninger i fysisk aktivitet, sammenliknet med barn uten astma på samme alder. Dersom en eller to av symptomene under punkt 1-4 er til stede, er astmaen delvis kontrollert. Ved tre eller fire av symptomene under punkt 1-4 er kontrollnivået uakseptabelt. 

På første trinn er det vanligvis ingen daglige medisiner. Forebyggende tiltak er viktig, og behandling med korttidsvirkende beta-2 agonist skal gis ved symptomer, eventuelt for å forebygge anstrengelsesrelatert besvær. 

Trinn to består av forebyggende behandling med lav dose inhalasjonssteroider. Alternativt kan det vurderes å bruke en leukotrienhemmer. Korttidsvirkende beta-2 agonist brukes ved behov for symptomatisk lindring. 

På trinn tre gis dobbel lavdose (0-5 år) eller mediumdose (6-11 år) inhalasjonssteroider. Alternativt lavdose inhalasjonssteroider og leukotrienhemmer eller høydose inhalasjonssteroider (6-11 år). Korttidsvirkende beta-2 agonist brukes ved behov for symptomatisk lindring som før. 

På trinn fire blir astmabehandlingen mer krevende. Legen har noen foretrukne og alternative behandlingsmuligheter, og generelt anbefales det henvisning til spesialist på dette behandlingsnivået.

Ved luftveisinfeksjon (for eksempel forkjølelse) eller ved astmaforverring kan det bli aktuelt med tilleggsbehandling som anbefalt av lege. Barnet bør da fortsette med vedlikeholdsbehandling. Beta-2 agonist brukes fortsatt ved behov.

Behandling av anstrengelsesutløste astmasymptomer

Ved bruk av korttidsvirkende beta-2 agonist mot kun anstrengelsesutløst astmabesvær (anstrengelsesutløst bronkospasme) gjelder litt forskjellige behandlingsregler.

Akutte, alvorlige astmaanfall hos barn

Av og til vil astmatikere kunne få alvorlige astmaanfall som krever akutt behandling og eventuelt sykehusinnleggelse. Ved å oppnå god symptomkontroll med riktig vedlikeholdsbehandling kan risikoen for alvorlige astmaanfall reduseres. 

Vil du vite mer?

Astma hos barn

Video

Inhalasjonsteknikk