KvalitetssjekkSammenheng mellom astma og røyking
Du har hørt det før. Røyking har en lang rekke alvorlige, skadelige effekter på kroppen din (se helseskader ved røyking). Røyking fører blant annet til mange typer kreft, er en viktig årsak til hjertekarsykdom (for eksempel hjerteinfarkt og høyt blodtrykk) og gjør at huden din eldes raskere, får eventuelt en gråblek farge og blir rynkete.
Blant de organene i kroppen som blir mest skadet av røyking, er lungene. Dette begynner faktisk allerede før fødselen. Røyking under svangerskapet påvirker utvikling av fosterets lunger. Og spedbarn av mødre som røyker har fire ganger større risiko for å bli syk med luftveissykdommer som har astmaliknende trekk.
Tobakksrøyk inneholder blant annet tjære og andre stoffer som virker kreftfremkallende og sterkt irriterende på luftveienes og lungenes slimhinner. Disse stoffene lager en betennelse (inflammasjon), noe som gjør slimhinnene hovne og irriterte og som øker slimproduksjonen.
Hos enkelte personer vil kroppen reagere med en ekstra kraftig betennelsesreaksjon, slik at luftrørene i lungene blir nesten tette og luftpassasjen hindres. Ved gjentatte eksponeringer for tobakksrøyk vil kroppens immunforsvar fortsette å reagere med en mer eller mindre sterk betennelsesreaksjon. Dette kan føre til at personen utvikler kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), astma eller en kombinasjon av kols og astma. Sykdommene medfører risiko for både kroniske og akutte pustevansker, som i verste fall kan være livstruende.
Slutt å røyke
Røykere som har astma, har mye større problemer med å holde astmaen under kontroll enn ikke-røykere. Røykere er mer plaget av symptomer, og de behøver mer medisiner.
I tillegg til den irriterende effekten tobakksrøyken har på slimhinnene, skader den også små hårlignende strukturer i luftveiene som kalles cilier. Ciliene er viktige for å transportere små partikler, støv og slim ut av lungene. Når ciliene blir skadet, vil denne transporten bli dårligere, og partikler, bakterier, slim og andre skadelige stoffer hoper seg opp i lungene. Dette medfører en konstant irritasjon og betennelse i lungene. Resultatet kan bli forverrelse av astmaplagene, hyppige lungebetennelser og alvorlige lungesykdommer som kols og lungekreft.
Passiv røyking: Barn av røykere har økt risiko for å utvikle astma. Barn som allerede har astma, vil få forverrede plager dersom foreldrene røyker.
Ved å slutte å røyke vil mange av disse skadelige effektene gå tilbake over tid. Astmaplagene minsker, og risikoen for alvorlige sykdommer reduseres betraktelig. I tillegg slipper du å påføre andre mennesker plager og økt risiko for lungesykdommer. Dersom du har barn, vil deres risiko for å få astma reduseres betraktelig dersom du slutter å røyke.
Så, hvis du røyker finnes det bare ett alternativ: røykeslutt. Men det er enklere sagt enn gjort. Hvis du har røykt i lengre perioder har kroppen og hjernen din utviklet avhengighet av stoffene i tobakksrøyk. Røykeslutt må da planlegges nøye og gjennomføres med diverse støttetiltak. Få hjelp til røykeslutt.
Vil du vite mer?
- Informasjon om astma
- Diagnostikk av astma
- Spirometri
- Medikamentell behandling av astma
- Akutt astma hos voksne
- Anstrengelsesutløst astma
- Årsaker til astma
- Bakgrunnsinformasjon om astma
- Diverse råd om astma
- Astma og allergi
- Astma og svangerskap
- Yrkesbetinget astma
- Informasjon om røykeslutt
- Norges Astma- og Allergiforbund
Astma hos barn
Animasjoner
- Røykeslutt
- Astma
