KvalitetssjekkDe fleste pasienter med astma vil etterhvert oppdage at det er enkelte ting som ofte utløser plagene (se årsaker til astma). Dette kan være alt fra pollen, dyrehår og kulde til forkjølelse, av og til enkelte medisiner og en sjelden gang allergi mot næringsmidler. Stoffer eller miljøfaktorer som utløser astma, kaller vi triggere. Det å kunne håndtere eller unngå kjente astmatriggere er et av flere tiltak som hjelper med å oppnå best mulig kontroll av tilstanden.
Røyking
Både forskning, nasjonale og internasjonale retningslinjer kommer til samme konklusjon og gir entydig råd. Verken den som har astma eller personer som lever sammen med pasienter med astma, bør røyke. Dette gjelder i hjemmet, i bilen, på jobb og alle andre plasser personer med astma oppholder seg. Røykeslutt og dermed redusert eksponering for både aktiv og passiv tobakksrøyk bidrar til å hindre videre utvikling av sykdommen.
Infeksjoner
Det er vanlig at infeksjoner i luftveiene, for eksempel forkjølelse eller influensa, utløser eller forverrer astmaplagene. Disse sykdommene er svært smittsomme. Viktige tiltak for å unngå dem er å vaske hendene regelmessig og holde fysisk avstand til personer man vet er smittet.
Diverse vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet beskytter mot luftveissykdommer (for eksempel mot pneumokokker, HiB, difteri, kikhoste) og dermed også mot mulig forverring av astma utløst av sykdommene. Det er viktig at både barn og voksne følger vaksineprogrammet og anbefalingene om boostervaksinasjoner.
Influensa kan medføre forverring av astma. Gjennom årlig influensavaksinasjon (som anbefales til astmapasienter) kan risikoen for influensa reduseres med omtrent 60 prosent.
Luftveisirritanter
Sprayflasker, parfymer, maling, rengjøringssprayer, eksos, røyk, støv og industrigasser kan alle virke irriterende på lungene og forverre eller utløse astma. Ved å være oppmerksom på disse faktorene og holde seg borte fra dem så godt det lar seg gjøre, kan mange med astma oppleve mindre plager.
Allergener som astmatriggere
Allergener som mulige astmatriggere inkluderer molekylære overflatestrukturer fra blant annet støv, midd, dyr, insekter, pollen, muggsopp, kjemiske stoffer og noen ganger næringsmidler. Det er fornuftig å kartlegge om det finnes allergener som du reagerer på. Å fjerne identifiserte allergener kan ha betydning både for behandling og forebygging av plager, men dokumentasjon av effekt er ofte mangelfull.
Anbefalinger fra nasjonale og internasjonale retningslinjer varierer. Tiltak for å fjerne eller minske allergener som mangler dokumentert effekt hos voksne, kan ha noe effekt hos barn. Likevel er tiltakene alene ofte ikke nok for å få astma under kontroll. De bør ses som et av flere tiltak i behandling og kontroll av kronisk astma i samråd med din lege eller annen behandler.
Husstøvmidd
Husstøvmidden lever hovedsakelig i madrasser, men også i sengetøy, tepper (både på gulv og vegg), gardiner og polstrete møbler. Den liker varme innetemperaturer og høy luftfuktighet. Du kan redusere mengden husstøvmidd ved hyppig vask av sengetøy, regelmessig vask av puter og dyner (dersom materialet tåler det), lufting av madrasser (gjerne ute og i kuldegrader), god ventilasjon og ved å jevnlig fjerne støv i hjemmet.
Bruk ikke luftfukter og unngå tørking av klær i soverom eller i oppholdsrom. Det er en fordel å oppbevare klær i lukkede skap for å unngå støv. Enkelte dukker og lekedyr av tøy kan inneholde store mengder husstøvmidd, og slike leker bør være vaskbare dersom barnet har astma.
Pollen
Pollen er stoffer som frigjøres fra trær og planter, hovedsakelig om våren og tidlig på sommeren. Vanligvis er det mest pollen i luften på varme, tørre dager, midt på dagen og om ettermiddagen, og under tordenvær.
For de fleste vil det være umulig å unngå pollen totalt. Ved å følge pollenvarsler i aviser og TV, og ved å holde seg innendørs med vinduene lukket på de verste tidsperiodene av dagen, kan man likevel redusere mengden pollen man utsetter seg for.
Briller og solbriller reduserer pollenirritasjon på øyne. Dersom man må klippe gress i pollensesongen kan man ha på en støvmaske som dekker munn og nese. En dusj eller et bad reduserer pollen på kroppen etter eksponering utendørs.
Muggsopp
Det finnes mange forskjellige typer utendørs (årstidavhengig) og innendørs (helårs) muggsopp. Muggsoppene trenger luftfuktighet på mer enn 65 prosent og vanligvis temperaturer mellom ca. 10-32∘C for å overleve. Muggsopp kan forårsake allergisk astma.
Tiltak for å redusere innendørs muggsopp er blant annet å fjerne tepper, tapet og treverk som er rammet fra boligen, reparere vannlekkasjer, sørge for god gjennomlufting, holde luftfuktighet under 50 prosent, vaske og tørke av overflater i huset.
Det er vanskelig å unngå utendørs muggsopp, fordi de mest relevante allergenene blåses med vinden over lange distanser og i mange retninger.
Kjæledyr
Dersom du eller ditt barn har allergisk astma og reagerer mot dyr, er det kanskje best å ikke ha kjæledyr. Om det ikke lar seg gjøre bør man sette klare grenser for hvor dyret kan være og ikke være. Det bør iallfall ikke få komme inn på soverommet til den med astma eller til oppholdsrom. Det er ekstra viktig å unngå gulvtepper. Vask av dyret minst en til to ganger per uke kan redusere mengden av allergenene noe.
Pasienter med astma som skal besøke personer med dyr, bør være forberedt på at kontakt med dyr kan utløse astmaanfall hos enkelte. Husk å ta med din anfallsmedisin mot astma.
Næringsmidler
Næringsmiddelallergi som utløser astma, forekommer forholdsvis sjeldent. Men hvis det er mistanke om næringsmiddelutløst astma, bør dette drøftes med legen på grunn av økt risiko for både alvorlig allergireaksjon (anafylaksi) og alvorlig astmaanfall.
Tiltak ved anstrengelsesutløst astma
Enkelte personer med astma opplever først og fremst plager under og etter fysisk aktivitet og idrett. De fleste kan imidlertid drive aktivitet på lik linje med personer som ikke har astma, ved å ta noen enkle forholdsregler.
Disse går blant annet ut på å legge ekstra stor vekt på oppvarming og eventuelt bruke bestemte astmamedisiner i forkant av treningen, dersom dette er avtalt med legen. Hvis du skal oppholde deg i kald, tørr luft, kan det være en god idé å bruke ansiktsmaske eller skjerf.
Fysisk aktivitet er viktig ved astma, og bortsett fra under anfall, behøver ikke astmapasienter å legge noen begrensning på treningen. Hvis du ofte får astmasymptomer under trening, kan dette være et tegn på behov for økt vedlikeholdsbehandling. Ta kontakt med legen din, i så fall.
Vil du vite mer?
- Astma, en oversikt
- Diagnostikk av astma
- PEF-målinger
- Spirometri
- Medikamentell behandling av astma
- Akutt astma hos voksne
- Anstrengelsesutløst astma
- Årsaker til astma
- Bakgrunnsinformasjon om astma
- Astma og allergi
- Astma og røyking
- Astma og svangerskap
- Yrkesbetinget astma
- Informasjon om røykeslutt
- Norges Astma- og Allergiforbund
