Informasjon

Asbestose

Asbestose er en sykdom som skyldes innånding av asbeststøv. Over tid fører dette til at lungevev omdannes til arrvev eller det som benevnes lungefibrose.

Hopp til innhold

Hva er asbestose?

Asbestose

Asbestose er en sykdom som skyldes innånding av asbeststøv. Over tid fører dette til at lungevev omdannes til arrvev (lungefibrose). Typisk for denne formen for lungefibrose er at den utvikler seg i mellomrommene mellom de ulike delene av lungevevet (interstitielt). Hos mange er dette en mild og lite plagsom sykdom. Tiden det tar fra du utsettes (eksponeres) for asbest og til sykdommen oppdages, er vanligvis 20-30 år. Andre asbest-relaterte lungesykdommer er lungekreft, lungehinnekreft (mesoteliom) og pleurale plakk. Inhalasjon av asbestfibre ble første gang knyttet til utvikling av lungesykdom i 1890.

Forekomsten av asbestose er usikker. Asbest-relatert sykdom har sin høyeste forekomst 30-40 år etter eksponering. Lungehinnekreft er den tilstanden det tar lengst tid å utvikle, og forekomsten av denne sykdommen forventes å øke i Europa frem mot 20203. I U-land brukes fortsatt asbest i stort omfang, og forekomsten forventes å være høy i mange år framover.

Årsak

Asbest er den minste naturlig forekommende formen for fiber og pustes derfor inn når man utsettes for asbeststøv. Asbest er fintrådete fibrøse mineralsilikater. Stoffet har kjemiske og fysiske egenskaper som gjør det egnet til en lang rekke produkter, bl.a. varmeisolasjon og ildfaste produkter. På grunn av stoffets sykdomsframkallende egenskaper er det nå forbudt i isolasjonsprodukter.

Det er vanlig å skille mellom tre former for asbesteksponering:

  • Primær eksponering; gruvearbeidere
  • Sekundær eksponering; yrkesmessig kontakt med asbest, f.eks i konstruksjonsbransjen
  • Tertiær eksponering; miljøeksponering, f.eks innånding av asbestforurenset luft

Asbestfibre tas opp ved innånding av asbestforurenset luft. Store asbestfibre avsettes på slimhinnen i øvre luftveier og fjernes via normal fungerende slimhinne (mucociliær transport). Asbestfibre med diameter 0,5-5 µm når helt ned til de minste enhetene i lungene - bronkioler og alveoli.

De små asbestfibrene forårsaker direkte skade på celler i nedre luftveier. De skadde cellene utløser en betennelsesreaksjon (en alveolitt). Ved stor asbesteksponering vil betennelsesreaksjonen bli intens og det kan oppstå vevsskader og økende fibrotiske forandringer.

Sykdommen rammer begge lungene. I forløpet av sykdommen kan du utvikle lungesvikt og hjertesvikt.

Disponerende faktorer

Arbeid med asbest medfører fiberspredningsrisiko og høy risiko for innånding dersom ikke forhåndsregler blir tatt. Vanlige kilder for asbesteksponering er eternitt, isolasjon, bremsebånd, skipsmaskiner, ovner, vedlikeholdsarbeid m.v. Nye produkter inneholder svært sjelden asbest, men omfanget i slike varer som er produsert før ca 1980, er omfattende.

Konsentrasjonen av asbestfibre i vanlige boligers inneluft er normalt svært lav og representerer ingen risiko for utvikling av asbestose eller kreft. Kildene til målbare konsentrasjoner i inneluft har oftest vært materialer hvor overflaten ikke er tilstrekkelig forseglet, for eksempel som følge av direkte mekanisk påvirkning, fuktskader eller forsømt vedlikehold.

Det er klar sammenheng mellom den totale (akkumulerte) mengden innåndete asbestfibre, varigheten av eksponeringen og risikoen for å utvikle asbestose. Røyking øker trolig risikoen for å utvikle asbestose hos eksponerte personer. I tillegg øker kombinasjonen av røyking og asbesteksponering risikoen for lungekreft 50-90 ganger i forhold til eksponering for kun en av risikofaktorene.

Diagnostikk

Sykdommen kommer som regel 15-20 år etter eksponering for asbest. De første symptomene kommer langsomt og er uspesifikke - tiltakende tungpusthet ved anstrengelser og vedvarende og økende tørrhoste. Trykkfornemmelse eller stikkende smerte i brystet forekommer hos et mindretall.

Ved legeundersøkelsen kan det høres unormale lungelyder, men ikke alltid. Trommestikkfingre (clubbing) ses hos 30-40% av pasientene og er uttrykk for alvorlig eller langtkommen sykdom. Lungefunksjonsundersøkelse (spirometri) vil vise tegn på nedsatt lungekapasitet.

Røntgen av lungene kan vise småflekkete og stripeformede fortetninger, gjerne lokalisert til de nedre deler av lungene. Røntgenundersøkelsen fanger opp 85-90% av alle med asbestose og bare 5-10% får feilaktig denne diagnosen (spesifisitet 90-95%). Enda sikrere diagnose stilles med høyoppløselig CT.

Behandling

Det finnes per i dag ingen god behandling som påvirker det naturlige forløpet ved asbestose. Ingen medikamenter er vist å ha effekt. Oksygenbehandling kan være aktuelt ved langtkommen sykdom. Det viktigste tiltaket for røykere er å slutte å røyke. Har du asbestose, anbefales du pneumokokk- og influensavaksine.

Forebyggende er det viktigste å redusere bruken av asbest. I den forbindelse kreves at alt arbeid med asbest og asbestholdige produkter, herunder omfattende vedlikeholdsarbeid, riving og sanering, skal meldes til Arbeidstilsynet. Bare kyndig personell med tillatelse fra Arbeidstilsynet kan utføre slikt arbeid.

Vil du vite mer?