Informasjon

Pneumokokkvaksine til eldre

Pneumokokker er en type bakterier som kan forårsake lungebetennelse og blodforgiftning, særlig hos eldre og andre med redusert helsetilstand. Formålet med en vaksine mot pneumokokker er at den skal forebygge slike livstruende infeksjoner.

Pneumokokker

Alvorlig pneumokokksykdom rammer særlig de yngste og de eldste aldersgruppene, samt personer som er spesielt utsatt på grunn av andre sykdommer.

Pneumokokkvaksine har vært tilgjengelig siden 1978. Fra 1996 har det i Norge vært anbefalt å gi pneumokokkvaksine til alle over 65 år. Til tross for dette er det mange eldre som ikke er vaksinert. En av grunnene til dette kan være usikkerhet omkring hvordan og hvor godt vaksinen virker hos eldre, og hva slags pneumokokkinfeksjoner vaksinen har effekt mot. 

I 2006 ble pneumokokkvaksine innført i barnevaksinasjonsprogrammet.

Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinasjon til alle som er 65 år eller eldre, og til andre som har tilstander som gir økt risiko for pneumokokksykdom.

Pneumokokkinfeksjoner hos eldre

Siden 1996 har det i Norge vært registrert ca. 800 tilfeller av alvorlig (systemisk) pneumokokksykdom årlig, svarende til en årlig forekomst på ca. 19 per 100 000 innbyggere. Ca. halvparten av tilfellene er hos personer som er 65 år og eldre. I aldersgruppen over 65 år er den årlige forekomsten ca. 50 per 100 000. Forskere har vist at eldre har cirka fem ganger høyere risiko for å få alvorlig pneumokokkinfeksjon enn yngre personer, og at eldre over 65 år har cirka ti ganger høyere risiko for å dø av slik sykdom enn yngre.

Hos eldre personer starter en alvorlig pneumokokksykdom ofte som en lungebetennelse (pneumoni). Det er vanskelig å fastslå at en lungebetennelse skyldes pneumokokker, men det antas at 30-50 prosent av alle lungebetennelser skyldes disse bakteriene. Ved 10-40 prosent av lungebetennelsene kommer bakteriene over i blodet (gir en "systemisk" infeksjon), noe som gir økt dødelighet. Ca. 75 prosent av eldre med slik utbredt pneumokokkinfeksjon har en eller flere disponerende faktorer, slik som kroniske hjerte- og lungesykdommer, immunhemmende behandling eller svekket immunforsvar på grunn av alkoholisme.

Pneumokokker er oftere årsak til mindre alvorlige infeksjoner, slik som bihulebetennelse (sinusitt) og mellom­ørebetennelse (otitis media). Det er beregnet at 30-50 prosent av bakterielle bihulebetennelser eller ørebetennelser skyldes pneumokokker. Pneumokokker kan også være en del av normalfloraen i nese og svelg. Dette er vanligst hos barn. Friske bærere utgjør det viktigste smittereservoaret for pneumokokker.

Pneumokokkvaksinen

Det finnes over 100 undertyper av pneumokokker. Vaksinen som anbefales for eldre, PPV23, Pneumovax, hjelper mot 23 av disse. Det er funnet at disse 23 undertypene er årsak til ca. 70 prosent av de alvorlige pneumokokkinfeksjonene. Vaksinen reduserer sannsynligvis ikke risikoen for å få lungebetennelse, men den reduserer risikoen for at bakterier fra lungebetennelsen spres til blodet og blir livstruende.

Vaksinen virker ved å stimulere kroppen til å danne antistoffer mot pneumokokkene. Vaksinen virker både hos yngre og eldre personer. Ca. halvparten av de som vaksineres, får milde lokale bivirkninger, men reaksjoner ut over dette er sjeldne.

Hvor god er vaksinen?

Flere studier konkluderer med en beskyttelse av pneumokokkvaksinen PPV23 på 50-70 prosent mot alvorlig sykdom. Det er imidlertid omdiskutert hvor gode disse studiene er. Likevel mener ekspertene at pneumokokkvaksine hos eldre totalt sett synes å ha en klar effekt på forebygging av alvorlig pneumokokksykdom.

Samtidig vaksinering med influensavaksine

Influensavaksine anbefales til eldre og risikogrupper, og mange risikofaktorer for influensasykdom er de samme som for alvorlig pneumokokksykdom. Influensavaksinen til risikogrupper anbefales årlig, før influensasesongen starter. Når en pasient også skal ha pneumokokkvaksine (for eldre hvert femte år), er det anbefalt at disse to vaksinene gis samtidig, men at de settes på motsatte armer. 

En stor svensk undersøkelse fant at de to vaksinene gitt sammen ga klart færre tilfeller av alvorlig pneumokokksykdom og lungebetennelse, færre sykehusinnleggelser og færre dødsfall. Sammen med andre studier, tyder resultatene på at en kombinasjon av både influensa- og pneumokokk-vaksinering gir bedre beskyttelse enn bare den ene vaksinen hos eldre personer.

Hvor lenge virker vaksinen?

Antistoffnivået i kroppen mot pneumokokker reduseres over tid. Antistoffnivået faller betydelig de første årene, og er hos de fleste for lavt etter fem år. Dersom ny vaksine gis etter kort tid, f.eks. etter ett år, er det økt risiko for kraftige lokale og generelle bivirkninger (feber, sykdomsfølelse). Derfor bør man vente en god del år med å gi påfyll med ny vaksine (booster). Anbefalingen fra myndighetene er at eldre bør vaksineres på nytt etter fem år (dette ble endret fra ti til fem år i 2022).  

Det finnes en egen pneumokokkvaksine (Prevenar 13) for barn som brukes i barnevaksinasjons-programmet. Nesten alle pneumokokk-undertypene som inngår i denne vaksinen, dekkes også av PPV23. En av fordelene med PKV13 er, at denne også gir en viss slimhinnebeskyttelse, noe som er spesielt viktig for barn.

PKV13 beskytter mot de fleste alvorlige pneumokokkinfeksjoner i spedbarns- og småbarnsalder. Vaksinen kan også brukes hos voksne, men det er primært PPV23 som anbefales til eldre. Bruk av først PKV13 (ev. PKV15 eller PKV20) og senere PPV23 kan være aktuelt ved pneumokokkvaksinasjon hos voksne som tilhører risikogrupper, for eksempel personer uten milt eller ved hiv-infeksjon. Nesten alle barn får PKV13 gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Barn i risikogruppene bør i tillegg få en dose PPV23 etter to års alder.

Vil du vite mer?