Informasjon

Brysthinnebetennelse, pleuritt

Betennelse i brysthinnen (pleura) kan oppstå både med og uten mikrober. Behandlingen rettes mot den underliggende sykdommen, for eksempel en lungebetennelse.

Brysthinnebetennelse (en pleuritt) skyldes oftest infeksjon med bakterier eller virus i forbindelse med en lungebetennelse.
Brysthinnebetennelse (en pleuritt) skyldes oftest infeksjon med bakterier eller virus i forbindelse med en lungebetennelse.

Hva er pleuritt?

Normale lunger og bronkier
Normale lunger og bronkier

Lungene er omsluttet av en tynn bindevevshinne som på latin heter pleura viscerale - den ytre lungehinnen. Den ligger an mot en hinne som kler innsiden av brystveggen. Denne innerste hinnen kalles pleura parietale. Til sammen kalles disse to hinnene bare for pleura, eller på norsk lungesekken eller brysthinnen. Mellom de to hinnene er det alltid et tynt lag med glatt væske som minsker friksjonen når de to hinnene glir mot hverandre og gjør at lungene kan bevege seg fritt i forhold til brystveggen. Dette er viktig for lungefunksjonen. Det er ikke luft mellom de to hinnene.

Når et ord ender på -itt i medisinen, betyr det at det er snakk om en betennelse. Pleuritt er følgelig en betennelse i pleura. En infeksjon med bakterier, virus eller sopp kan føre til en betennelse, men man kan også få en betennelse uten at mikroorganismer er innblandet. Dette skjer for eksempel ved autoimmune sykdommer, der kroppens immunforsvar angriper kroppens eget vev.

Pleuritt deles inn i tørr og våt pleuritt, altså med eller uten betennelsesvæske mellom hinnene. Den tørre varianten er mest smertefull, fordi hinnene da ikke kan gli fritt i forhold til hverandre.

Årsak

En pleuritt skyldes oftest infeksjon med bakterier eller virus i forbindelse med en lungebetennelse. Infeksjonen er da en følge av spredning fra selve lungen og over på den omliggende brysthinnen. Men man kan også få en betennelsesreaksjon i brysthinnen ved tuberkulose, ved blodpropp i en lungeblodåre, eller ved kreft. Hvis man skader seg slik at man brekker et ribbein og/eller at lungen kollapser, kan man også få pleuritt.

Diagnostikk

Man merker som regel smerter i et avgrenset område i brystkassen. Pusten blir ofte rask og overflatisk, og brystkassen beveger seg mindre på den siden som er rammet. Smerten forverres ved dyp pusting og hoste. Mange foretrekker å ligge på den syke siden. Noen kan få smerter i skulderen.

Diagnosen stilles ut fra sykehistorie og typiske symptomer. Ved lytting med stetoskop kan legen høre en karakteristisk gnidningslyd som gir mistanke om diagnosen. Denne gnidningslyden er ikke alltid tilstede hvis det er væske mellom de to hinnene. Da kan man stille diagnosen ved å suge ut en prøve fra væsken som har dannet seg mellom de to brysthinnene, med en sprøyte eller ved hjelp av røntgen eller ultralyd-undersøkelse.

Behandling

Behandlingen retter seg mot årsaken til pleuritten. I tillegg behandles symptomene som pleuritten gir (bl.a. smertestillende). Hvis det er en bakteriell lungebetennelse som er årsak, vil antibiotika ta knekken på bakteriene. Hvis det har dannet seg mye væske mellom de to pleurahinnene, kan det bli aktuelt å tappe væsken.

Prognose

En pleuritt går som regel over når årsaken fjernes (for eksempel lungebetennelse). Det tar vanligvis noe lenger tid (som regel noen uker) før en blir frisk når det er pleuritt i tillegg til lungebetennelsen. En pleuritt kan også bli kronisk, og krever derfor oppfølging med fysisk undersøkelse og røntgenbilde for å kontrollere at sykdommen går tilbake.

Vil du vite mer?