Informasjon

Forhold på jobben kan føre til kols

Selv om tobakksrøyking er hovedårsaken til kols i mer enn 80 prosent av tilfellene, kan også forholdene på jobben føre til denne sykdommen.

[imported]
[imported]

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har over 300 000 nordmenn utviklet KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

Instituttet kaller KOLS en av vår tids nye folkesykdommer, og den øker stadig i omfang. Noen yrkesgrupper er mer enn andre utsatt for risikofaktorer som kan påvirke uviklingen av KOLS.

- 10-15 prosent får KOLS på grunn av forhold i jobben, sier STAMI-forsker Marit Skogstad til Nhi.no.

Øker i omfang

KOLS er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Sykdomstegn er tungpusthet, hoste, hyppige luftveisinfeksjoner og redusert fysisk yteevne.

Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking, men abeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle.

- KOLS utvikles gradvis og det varierer hvor mange år det tar å utvikle sykdommen. Man kan hos røykere allerede tidlig i 20-årene se endringer i de små luftveiene som forstadier til KOLS. KOLS er i liten grad reversibel, men nyere studier tyder på at uansett hvor langt KOLS-sykdommen er kommet, er det en fordel å stumpe røyken og unngå uheldig eksponering, sier Skogstad.

Les også: Årsaker til KOLS

Vanskelig å stadfeste

Folk som arbeider i industrien er særlig utsatt for å få yrkesbetinget KOLS, og dette gjelder både røykere og ikke-røykere. STAMI skriver i en faktarapport at KOLS har ingen spesifikke kjennetegn, derfor er det vanskelig å stadfeste årsaken til yrkesrelatert KOLS.

- Mange forhold kan gi KOLS. Røyking er den viktigste årsaken, men også visse arvelige disposisjoner kan gi slik sykdom. At det erfaringsmessig er mange røykere i bransjer der ”uheldig” eksponering foregår, gjør ikke saken enklere, sier Skogstad.

KOLS har lang utviklingsstid og det er derfor vanskelig å få konkrete opplysninger om hva en person er blitt eksponert for tidligere i livet. I tillegg er det vanskelig å påvise om ulike stoffer er årsak til yrkesbetinget KOLS.

Likevel vet forskerne at i de fleste tilfeller hvor man kan knytte KOLS til forholdene på jobben, dreier det seg om en blandingseksponering av støv, røyk eller gass. Det er påvist økt risiko for KOLS i flere yrker. Felles for disse yrkene er at eksponeringen kan forårsake irritasjon i luftveiene. Det er hvis disse irritasjonsprosessene får fortsette over tid, at det kan føre til KOLS.

Les også: Å leve med KOLS

Bønder og tunellarbeidere

Yrkesgrupper som er utsatt for støv, røyk og gass i større eller mindre grad er spesielt utsatt. STAMI refererer til en norsk undersøkelse som viser at faktorer i arbeidsmiljøet kan øke risikoen for KOLS to til tre ganger hos ikke-røykere og opp til seks ganger blant røykere. Blant annet blir folk som jobber i landbruket gjerne eksponert for lungeirriterende gasser i tillegg til organisk og uorganisk støv.

Personer som er utsatt for kloakkslam og annet avfall med mye bakterier og sopp i arbeidet sitt, er også en utsatt gruppe. Det er også arbeidere innen treforedling som er utsatt for skadelig biologisk materiale fra sopp. Den samme risikoen finner man blant tunnelarbeidere. Forholdene en tunnelarbeider jobber under er preget av støv, gass og partiker. STAMI har foretatt en undersøkelse blant tunnelarbeidere som viser at denne gruppen i stor grad eksponeres for støv og gass som igjen gir en økt risiko for utvikling av KOLS.

Rapporten viser at tunnelarbeiderne var mer plaget av hoste, tungpusthet, tetthet og piping i brystet enn referansegruppen. Utviklingen av sykdommen ble observert blant både røykere og de som ikke røykte.

Økning i hvite blodceller

Sammen med Rikshospitalet og Ullevål har STAMI en undersøkelse pågående der de ser på arbeidere som er utsatt for giftstoffer fra bakterier.

- Målet med denne undersøkelsen er å følge disse arbeiderne nøye, siden slik eksponering og utfallet av den ikke er godt kjent, sier Skogstad.

Undersøkelsene har vist at giftstoffene påvirker lungefunksjonen. I tillegg viser den en endring i oppspytt og i blodet som igjen gir mistanke om at den aktuelle eksponeringen setter i gang en betennelsesprosess. Det er påvist forhøyet antall hvite blodceller både i blodet og i oppspyttet. Det er også påvist en økning i betennelesesmarkører som minner om det man ser hos røykere som har utviklet KOLS.

- At røykere har flere hvite blodceller enn ikke røykere, og at de har tegn på en generell betennelsesreaksjon i kroppen, blir mer og mer kjent. Det er en forklaring på at røykere har en større risiko for hjerteinfarkt enn de som ikke røyker. At man kan tenke seg en ”forsterkning” av dette gjennom uheldige eksponeringer i arbeidslivet, er ikke så godt kjent, sier hun.

Forebygg KOLS

STAMI understreker i sin faktarapport at forebygging er viktig, siden KOLS er en sykdom som i stor grad er forårsaket av ytre påvirkning.

Det er viktig å få eksponeringen så lav som mulig, enten ved å endre selve prosessen i virksomheten slik at produksjonen skjer i lukkede systemer, eller ved å forbedre ventilasjonen. Det må skje ved at avtrekk monteres der det er skadelig røyk og gass. Personer som står i fare for å utvile KOLS, bør få tilbud om spirometriundersøkelse av lungene. Dette er den eneste måten man kan stille diagnosen.

STAMI skriver i sin faktarapport at tilbudet bør gjelde for alle røykere over 40 år, og for personer som er utsatt for helseskadelig røyk og gasser.

Vil du vite mer?

Hva kan KOLS-pasienter gjøre selv?

Hva er spirometri?

Hva er KOLS?