Sykdommen inndeles i fire internasjonalt definerte grader av luftstrømsobstruksjon, GOLD 1-4: 1 = mild, 2 = moderat, 3 = alvorlig, 4 = svært alvorlig. Denne inndelingen bestemmes av spirometriresultatene. I tillegg er det fire symptomdefinerte pasientgrupper: GOLD A, B, C, D. Tilhørighet til pasientgruppene fastsettes av symptomer, antall akutte forverringer og ev. innleggelser i løpet av det siste året. Ifølge de internasjonale GOLD-retningslinjene (2017) er symptomgradering og risiko for forverringer viktigere kriterier for valg av medikamentell terapi enn luftstrømsobstruksjon. Graden av luftstrømsobstruksjon er fortsatt avgjørende for diagnose, prognose, og ikke-medikamentelle terapivalg.
Internasjonale retningslinjer relatert til pasientgrupper
- Det anbefales et opptrappingsregime der økende alvorlighet tilsier tillegg av nye behandlingstyper
- Gjelder for alle pasienter med KOLS:
- Unngå risikofaktorer (røyk eller annen luftforurensning)
- Årlig influensavaksine
- Pneumokokkvaksine hvert 10. år til alle fra 65 årsalder, individuell vurdering hvis under 65 år
- Regelmessig mosjon
- Lungerehabilitering med trenings- og mestringsøvelser og fysioterapi bør vurderes (ifølge norsk retningslinje kun ved moderat - alvorlig KOLS)
- Grad A - lite symptomer og lav risiko
- Medisin: Dersom pasienten har et ønske om å lindre tungpust kan man forsøke én bronkieutvidende medisin ved behov eller fast
- Grad B - mye symptomer og lav risiko
- Her anbefales som første valg å bruke én langtidsvirkende bronkieutvidende medisin i fast dosering hver dag, ev. to slike medisiner. Korttidsvirkende beta-2 agonist kan brukes i tillegg ved ekstra mye plager
- Grad C - lite symptomer og høy risiko
- Det anbefales å bruke én langtidsvirkende bronkieutvidende medisin av antikolinerg type i fast dosering hver dag. Ved langvarige forverringer kan det være aktuelt å bruke både én langtidsvirkende antikolinerg medisin og én langtidsvirkende beta-2 agonist. Hos noen pasienter kan det alternativt brukes en kombinasjon av kortison-inhalasjon og langtidsvirkende beta-2 agonist. Korttidsvirkende beta-2 agonist kan brukes i tillegg ved ekstra mye plager
- Grad D - mye symptomer og høy risiko
- Førstevalg er å bruke både én langtidsvirkende antikolinerg medisin og én langtidsvirkende beta-2 agonist. Ev. kan det legges til kortison-inhalasjon. Hos noen pasienter kan det alternativt brukes en kombinasjon av kortison-inhalasjon og langtidsvirkende beta-2 agonist. Det foreligger i tillegg noen andre alternativer som kan utprøves, ofte i regi av spesialist. Korttidsvirkende beta-2 agonist kan brukes i tillegg ved ekstra mye plager
- Tillegg av langtids oksygenbehandling kan være aktuelt dersom det påvises betydelig oksygenmangel i blodet og pasienten ikke røyker
Bronkieutvidende medisiner
Bronkieutvidende medisiner (bronkodilatatorer) er en gruppe medisiner som åpner opp luftveiene og fører til bedring av plager hos mange pasienter med KOLS. Medisinene utvider luftveiene ved å få musklene i bronkiene til å slappe av. Det brukes to forskjellige typer bronkodilatorer: beta-2 agonister og antikolinerge stoffer. Det kan være nødvendig å forsøke flere av disse for å oppnå best mulig effekt. HELFO har satt kriterier for blåreseptordningen ved langtidsbruk av disse medisiner. Kriteriene er basert på grenseverdier oppdnådd ved spirometri.
Beta-2 agonister
Beta-2 agonister er blant de mest brukte bronkodilatorene. Medisinene pustes inn (inhaleres) slik at de kommer direkte ned i luftveiene. Det er viktig å lære seg god teknikk for inhalasjon.
Det finnes mange ulike medisiner i denne gruppen, og de fleste virker ganske likt. Man skiller mellom de som har en rask men forholdsvis kort effekt, og de som har mer langsomt innsettende effekt og lenger virketid. Eksempler på korttidsvirkende stoffer er Ventolin®, Bricanyl® og Salbutamol®. Eksempel på langtidsvirkende typer er Onbrez® , Oxis® , Serevent® eller Striverdi® .
Korttidsvirkende beta-2 agonister brukes som regel ved behov, det vil si dersom det er en forbigående økning av hoste eller tung pust. Langtidsvirkende beta-2 agonister brukes som regel i fast dosering.
De vanligste bivirkninger er skjelvinger, uro og hodepine. Høy eller urolig hjertefrekvens kan forekomme. Pasienter som har alvorlig hjertesykdom eller for høyt stoffskifte skal være forsiktige ved bruk av disse stoffene. Pasienter med diabetes kan få økende blodsukker og behov for å justere diabetesbehandlingen.
Antikolinerge medisiner
Også disse medisinene inhaleres i luftveiene. Et eksempel på antikolinerg medisin som er korttidsvirkende er Atrovent®. Eksempler på langtidsvirkende antikolinerge medisiner er Eklira® , Incruse®, Seebri® eller Spiriva®. Langtidsvirkende antikolinerge medisiner egner seg godt for langvarig bruk. Effekten vil ikke svekkes vesentlig over tid, og bivirkninger er relativt uvanlige. En sjelden gang kan pasienter få synsforstyrrelser og vannlatingsproblemer.
Kombinasjoner av antikolinerge medisiner og beta-2 agonister
Følgende inhalasjonsmedisiner inneholder både langtidsvirkende antikolinerg medisin og langtidsvirkende beta-2 agonist: Anoro®, Duaklir Genuair®, Spiolto Respimat® og Ultibro Breezhaler®.
Kortikosteroider
Kortikosteroider, ofte bare kalt steroider, er sterke betennelsesdempende medisiner. De kan enten inhaleres (inhalasjonssteroider), eller tas som tabletter i korte perioder. Langtidsbruk av inhalasjonssteroider anbefales kun hos noen pasienter i gruppene C eller D, og brukes da sammen med langtidsvirkende beta-2 agonister og ev. langtidsvirkende antikolinerge stoffer (gruppe D). Fast bruk av inhalasjonssteroider påvirker ikke fallet i lungefunksjon (FEV1) på lengre sikt. Røykeslutt derimot, reduserer fallet av lungefunksjon med 50% over en 10 års-periode.
Eksempler på inhalasjonssteroider er Flutide®, Becotide® og Pulmicort®. Alvorlige bivirkninger er mye sjeldnere ved bruk av inhalasjonssteroider sammenlignet med tabletter, men tørr hals, heshet, blåflekker i huden, hevelse i ansiktet og infeksjoner i munnhule og hals kan forekomme. Dersom slike plager oppstår, skal pasienten oppsøke lege.
Det finnes også kombinasjonspreparater som inneholder både langtidsvirkende beta-2 agonist og kortison (Flutiform®, Inuxair®, Relvar Ellipta®, Seretide®, Symbicort®).
Alvorlige, akutte forverrelser av KOLS (eksaserbasjon) er ikke uvanlig, og krever mer intens behandling. I slike tilfeller brukes gjerne kortisonholdige tabletter (prednisolon) og ofte også en kur med antibiotika. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig.
Oksygenbehandling
Ved svært alvorlig KOLS kan lungene bli så ødelagte at de ikke lenger klarer å ta opp så mye oksygen som kroppen behøver. Oksygenbehandling kan da bli nødvendig. Oksygenbehandling kan gjøres på ulike måter, avhengig av pasientens symptomer og ønsker. De fleste bruker både stasjonær og bærbar oksygentilførsel. Vanligvis har man en stasjonær maskin hjemme. I tillegg vil mange ha bruk for bærbare oksygentanker som kan brukes ved reiser og turer utenfor hjemmet. Vanligvis tilføres oksygenet med en slange til nesen.
Periodevis oksygenbehandling
Av og til er det tilstrekkelig å benytte oksygenbehandling i situasjoner der kroppens behov for oksygen er økt, slik som ved fysisk aktivitet. Enkelte pasienter har behov for oksygen om natten, mens de klarer seg uten på dagtid.
Kontinuerlig oksygenbehandling
Ved uttalt emfysem er kontinuerlig oksygenbehandling den eneste behandlingen som er vist å være livsforlengende. Disse pasientene opplever også at kontinuerlig oksygenbehandling øker livskvaliteten; de blir mer opplagte og våkne, og de klarer flere aktiviteter som ellers ville vært vanskelige. I tillegg til pasientens symptomer er det mengden oksygen i blodet som avgjør om det er riktig å bruke slik behandling.
Spesielle forhold
Det er vanligvis ingenting i veien for at personer på oksygenbehandling kan fly. Imidlertid vil behovet for oksygen være økt under flyturen, slik at de som bruker kontinuerlig behandling må øke oksygentilførselen. De som bruker periodevis oksygenbehandling, kan ha behov for hyppigere tilførsel under reiser. Dersom det er aktuelt å ta med oksygenbeholder på flyreise, må man sjekke med flyselskapet på forhånd, og det kreves ofte en en egen helseattest i forbindelse med dette.
Oksygenbeholdere er svært lettantennelige, og røykere må derfor ikke komme i nærheten av disse apparatene. Ingen røykere kan derfor bruke oksygenbehandling.
Antibiotika
Et av de mest alvorlige problemene hos KOLS-pasienter er hyppige lungebetennelser. Årsaken til dette er blant annet at skadde lunger er mer utsatt for infeksjon. I tillegg vil alvorlig sykdom, som KOLS, i seg selv virke negativt inn på immunforsvaret. Derfor er det viktig at KOLS-pasienter hvert år får satt influensavaksine. Alle personer fra 65-årsalder og ev. også yngre KOLS-pasienter bør vaksineres mot lungebetennelse (pneumokokkvaksine) hvert 10. år.
Symptomer på lungebetennelse kan være hoste, farget slimproduksjon og feber. Lungebetennelse hos KOLS-pasienter forårsakes ofte av bakterier, og disse infeksjonene bør behandles. Slik behandling består av medisiner som dreper bakteriene, det vil si antibiotika.
Nasjonale retningslinjer tilrår ikke forebyggende behandling med antibiotika for å unngå forverrelser i sykdommen. Forskning kan imidlertid tyde på at slik behandling kan være nyttig i behandling av noen pasienter med svært langtkommen sykdom.
Tilleggsbehandling ved langtkommen KOLS
Etter at pasienter har hatt KOLS i mange år, vil sykdommen kunne skade andre organer i kroppen, for eksemple hjertet. Den medisinske betegnelsen på slike skader, som forårsakes av en annen sykdom, er komplikasjoner. Av og til kan det bli behov for å behandle komplikasjonene ved KOLS. Blant de medisinene som ofte brukes i slike tilfeller, er ulike hjertemedisiner og vanndrivende medisiner.
Kirurgiske tiltak
Det finnes per idag ingen gode kirurgiske tiltak ved KOLS, og for de aller fleste pasienter vil operasjon aldri bli aktuelt. Unntaket er unge pasienter med betydelige plager, der det i noen tilfeller kan være aktuelt med lungetransplantasjon eller andre lungekirurgiske prosedyrer.
Vil du vite mer?
- Hva er KOLS?
- Årsaker til KOLS
- Påvisning av KOLS
- Hva kan du gjøre selv ved KOLS?
- Informasjon om røykeslutt
- Hvor alvorlig er KOLS?
- "Røkte seg syk" - hvordan er det å leve med KOLS?
- KOLS - informasjon til helsepersonell
- Kortison
- Tekstbasert brukerveiledning for HandiHaler
Video
Inhalasjonsteknikk
- Inhalator innstruksjonsfilmer, felleskatalogen
