Informasjon

Behandling av kols

Røykere må slutte å røyke. Eksponering for betydelig luftforurensning bør reduseres/begrenses. Overvektige kols-pasienter vil ha nytte av vektreduksjon. Alle anbefales regelmessig fysisk aktivitet og sunne livsvaner. Behandling av kols kan forøvrig skje ved bruk av en rekke ulike medisiner og andre tiltak. Ingen medisiner kan helbrede sykdommen, men de kan lette symptomer og plager.

Sykdommen inndeles i fire internasjonalt definerte grader av luftstrømsbegrensing, GOLD 1-4: 1 = mild, 2 = moderat, 3 = alvorlig, 4 = svært alvorlig. Denne inndelingen bestemmes av resultatene fra spirometriundersøkelser. Spirometri er en viktig metode man har for å undersøke lungefunksjonen.

I tillegg er det fire pasientgrupper definert ut ifra symptomer: GOLD A, B, C, D. Tilhørighet til pasientgruppene fastsettes av symptomer, antall akutte forverringer og eventuelle innleggelser på sykehus i løpet av det siste året. Ifølge de internasjonale GOLD-retningslinjene (2019) er gradering etter symptomer og risiko for forverringer viktigere kriterier for valg av medisiner ved oppstart av behandling enn graden av luftstrømsbegrensning. Men graden av luftstrømsbegrensning er fortsatt avgjørende for diagnose, prognose, refusjonsvilkår av diverse legemidler mot kols og behandlingsvalg som ikke involverer medisiner.

Anbefalinger

Generelt

  • Det anbefales opptrapping der økende alvorlighet tilsier tillegg av nye behandlingstyper
  • Gjelder for alle pasienter med kols:
    • Unngå risikofaktorer (røyk eller annen luftforurensning)
    • Årlig influensavaksine
    • Vaksine mot lungebetennelse (pneumokokk-vaksine) hvert tiende år for alle personer fra 65-årsalder, individuell vurdering hos kols-pasienter under 65 år
    • Sunne livsvaner: sunt kosthold, regelmessig mosjon, etc.
    • Overvektige pasienter vil ha nytte av å gå ned i vekt (mindre anstrengelsestungpust)
    • Bronkieutvidende medisiner av type korttidsvirkende beta-2 agonister ved behov (se under)
  • Lungerehabilitering med trenings- og mestringsøvelser og fysioterapi bør vurderes ved moderat til alvorlig kols 

 

Oppstart av medikamentell behandling til inhalasjon

 

  • Pasientgruppe A - lite symptomer og lav risiko
    • Til denne pasientgruppen gis én type bronkieutvidende medisin (ikke spesifisert) ved behov 
  • Pasientgruppe B - mye symptomer og lav risiko
    • Her anbefales å bruke én langtidsvirkende bronkieutvidende medisin i fast dosering hver dag, eventuelt to slike medisiner ved alvorlig tung pust 
  • Pasientgruppe C - lite symptomer og høy risiko
    • Det anbefales å bruke en langtidsvirkende bronkieutvidende medisin av antikolinerg type i fast dosering hver dag
  • Pasientgruppe D - mye symptomer og høy risiko
    • Førstevalg er å bruke en langtidsvirkende antikolinerg medisin fast. Eventuelt kan det legges til en langtidsvirkende beta-2 agonist eller kortison. Tillegg av kortisoninhalator er spesielt aktuelt hos pasienter med symptomer på både astma og kols  

Bronkieutvidende medisiner

Piller1

Bronkieutvidende medisiner (bronkodilatatorer) er en gruppe medisiner som åpner opp luftveiene og fører til bedring av plager hos mange pasienter med kols. Medisinene utvider luftveiene ved å få musklene i bronkiene til å slappe av. Det brukes to forskjellige typer bronkodilatorer: beta-2 agonister og antikolinerge stoffer. Det kan være nødvendig å forsøke forskjellige preparater for å finne den som oppnår best mulig effekt hos den enkelte pasienten. HELFO har satt kriterier for blåreseptordningen ved langtidsbruk av disse medisiner. Kriteriene er først og fremst basert på måleresultater ved spirometri.  

Beta-2 agonister

Beta-2 agonister er blant de mest brukte bronkodilatorene. Medisinene pustes inn (inhaleres) slik at de kommer direkte ned i luftveiene. Det er viktig å lære seg god teknikk for inhalasjon. 

Det finnes mange ulike medisiner i denne gruppen, og de fleste virker ganske likt. Man skiller mellom de som har en rask men forholdsvis kort effekt, og de som har mer langsomt innsettende effekt og lenger virketid. Eksempler på korttidsvirkende stoffer er Ventolin®, Bricanyl® og Salbutamol®. Eksempel på langtidsvirkende typer er Onbrez®, Oxis® , Serevent® eller Striverdi® .

Korttidsvirkende beta-2 agonister brukes som regel ved behov, det vil si dersom det er en forbigående økning av hoste eller tung pust. Langtidsvirkende beta-2 agonister brukes som regel i fast dosering.

De vanligste bivirkninger er skjelvinger, hodepine, svimmelhet og hjertebank (med høy eller urolig hjertefrekvens). Pasienter som har alvorlig hjertesykdom eller for høyt stoffskifte kan være mer utsatt for bivirkninger. Dersom du har diabetes, kan du få økende blodsukker og behov for å justere diabetesbehandlingen.

Antikolinerge medisiner

Også disse medisinene inhaleres. Et eksempel på antikolinerg medisin som er korttidsvirkende er Atrovent®. Eksempler på langtidsvirkende antikolinerge medisiner er Eklira®, Incruse®, Seebri® eller Spiriva®. Langtidsvirkende antikolinerge medisiner egner seg godt for langvarig bruk. Effekten vil ikke svekkes vesentlig over tid. En vanlig bivirkning er munntørrhet, men dette blir ofte bedre over tid mens du fortsetter å bruke medikamentet. 

Kombinasjoner av antikolinerge medisiner og beta-2 agonister

Følgende inhalasjonsmedisiner inneholder både langtidsvirkende antikolinerg medisin og langtidsvirkende beta-2 agonist: Anoro®, Anoro Ellipta®, Bevespi Aerosphere®, Duaklir Genuair®, Spiolto Respimat® og Ultibro Breezhaler®

Kortikosteroider

Kortikosteroider, ofte bare kalt steroider, er sterke betennelsesdempende medisiner. De kan enten inhaleres (inhalasjonssteroider), eller tas som tabletter i korte perioder.

Langtidsbruk av inhalasjonssteroider anbefales som førstevalgs vedlikeholdsbehandling hos pasienter med overlapp mellom astma og kols (ACO). Bruk av et inhalasjonssteroid kan også være aktuelt hos pasienter i gruppe D, og brukes da sammen med langtidsvirkende beta-2 agonister. Hos andre pasienter kan det være aktuelt å kombinere et inhalasjnssteroid med en antikolinerg inhalasjonsmedisin.

Tilleggsbehandling med inhalasjonssteroider kan være aktuelt ved hyppige eller langvarige eksaserbasjoner. Fast bruk av inhalasjonssteroider påvirker ikke fallet i lungefunksjon (FEV1) på lengre sikt. Røykeslutt derimot, reduserer fallet av lungefunksjon med 50 prosent over en 10 års-periode.

Eksempler på inhalasjonssteroider er Aerobec®, Alvesco®, Asmanex®, Beclomet®, Budesonid®, Flutide®, Flutikason, Giona®, Pulmaxan® og Pulmicort®. Bivirkninger av betydning er mye sjeldnere ved bruk av inhalasjonssteroider sammenlignet med tabletter, men tørr hals, heshet og soppinfeksjoner i munnhule og hals kan forekomme. Dersom slike plager oppstår, skal pasienten oppsøke lege. 

Det finnes også kombinasjonspreparater som inneholder både langtidsvirkende beta-2 agonist og kortison (Airflusal®, Bufomix®, DuoResp®, Flutiform®, Inuxair®, Relvar Ellipta®, Salmeterol/Fluticasone, Salmex®, Seretide®, Serkep®, Symbicort®). Preparatene Trimbow® og Trelegy Ellipta® kombinerer både langtidsvirkende beta-2 agonist, kortison og en antikolinerg medisin. 

Det er ikke uvanlig med akutte forverringer av kols (eksaserbasjoner). Da er det viktig å gi mer intens behandling. I slike tilfeller brukes gjerne kortisonholdige tabletter (prednisolon) i en kort periode og ofte også en kur med antibiotika. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig.

Oksygenbehandling

Ved svært alvorlig kols kan lungene bli så ødelagte at de ikke lenger klarer å ta opp så mye oksygen som kroppen behøver. Oksygenbehandling kan da bli nødvendig. Oksygenbehandling kan gjøres på ulike måter, avhengig av pasientens symptomer og ønsker. Det finnes et unntak: Ingen som røyker kan få oksygenbehandling, på grunn av brannfare. 

De fleste bruker både stasjonær og bærbar oksygentilførsel. Vanligvis har man en stasjonær maskin hjemme. I tillegg vil mange ha bruk for bærbare oksygentanker som kan brukes ved reiser og turer utenfor hjemmet. Vanligvis tilføres oksygenet med en slange til nesen.

Periodevis oksygenbehandling

Av og til er det tilstrekkelig å benytte oksygenbehandling i situasjoner der kroppens behov for oksygen er økt, slik som ved fysisk aktivitet. Enkelte pasienter har behov for oksygen om natten, mens de klarer seg uten på dagtid.

Kontinuerlig oksygenbehandling

Ved uttalt emfysem er kontinuerlig oksygenbehandling den eneste behandlingen som er vist å være livsforlengende. Disse pasientene opplever også at kontinuerlig oksygenbehandling øker livskvaliteten; de blir mer opplagte og våkne, og de klarer flere aktiviteter som ellers ville vært vanskelige. I tillegg til pasientens symptomer er det mengden oksygen i blodet som avgjør om det er riktig å bruke slik behandling.

Spesielle forhold

Det er vanligvis ingenting i veien for at personer på oksygenbehandling kan fly. Imidlertid vil behovet for oksygen være økt under flyturen, slik at de som bruker kontinuerlig behandling må øke oksygentilførselen. De som bruker periodevis oksygenbehandling, kan ha behov for hyppigere tilførsel under reiser. Dersom det er aktuelt å ta med oksygenbeholder på flyreise, må man sjekke med flyselskapet på forhånd, og det kreves ofte en egen helseattest i forbindelse med dette.

Antibiotika

26557669

Et av de mest alvorlige problemene hos kols-pasienter er hyppige lungebetennelser. Årsaken til dette er blant annet at skadde lunger er mer utsatt for infeksjon. I tillegg vil kronisk sykdom, som kols, i seg selv virke negativt inn på immunforsvaret. Derfor er det viktig at pasienter med kols hvert år får satt influensavaksine. Alle personer fra 65-årsalder og eventuelt også yngre kols-pasienter bør vaksineres mot lungebetennelse (pneumokokk-vaksine) hvert tiende år.

Symptomer på lungebetennelse kan være økt hoste, -tung pust, økt mengde og farget slimproduksjon og feber. Lungebetennelse hos kols-pasienter forårsakes ofte av bakterier, og disse infeksjonene bør behandles. Slik behandling består av medisiner som dreper bakteriene, det vil si antibiotika.

Nasjonale retningslinjer fraråder forebyggende behandling med antibiotika for å unngå kols-forverringer. Forskning kan imidlertid tyde på at slik behandling kan være nyttig i behandling av noen få pasienter med svært langtkommen sykdom.

Tilleggsbehandling ved langtkommen kols

Etter at pasienter har hatt kols i mange år, vil sykdommen kunne skade andre organer i kroppen, for eksempel hjertet. Den medisinske betegnelsen på slike skader, som forårsakes av en annen sykdom, er komplikasjoner. Det kan bli behov for å behandle komplikasjonene ved kols. Blant de medisinene som ofte brukes i slike tilfeller, er ulike hjertemedisiner og vanndrivende medisiner.

Kirurgiske tiltak

Det finnes per i dag ingen gode kirurgiske tiltak ved kols, og for de aller fleste pasienter vil operasjon aldri bli aktuelt. Unntaket er unge pasienter med betydelige plager, der det i noen tilfeller kan være aktuelt med lungetransplantasjon eller andre lungekirurgiske prosedyrer.

Vil du vite mer?

Video

Inhalasjonsteknikk