Informasjon

Diagnostikk av kols

Kols-diagnosen bør vurderes ved langvarig tung pust, hoste eller økt slimproduksjon hos personer over 40 år. Risikoen for kols øker betydelig når personen har vært utsatt for langvarig og betydelig luftforurensning, som for eksempel tobakksrøyk.

Temaside om Korona

Legeundersøkelse og sykehistorie

Lege

Kols-diagnosen bygger i første rekke på pasientens symptomer. Diagnosen mistenkes hos voksne over 40 år som har vedvarende tung pust ved anstrengelse som blir gradvis verre, eventuelt kronisk hoste eller økt slimproduksjon. Mistanken om kols styrkes dersom vedkommende er eller var røyker, eller har vært utsatt for annen type langvarig og betydelig luftforurensning.

Vanlig undersøkelse med stetoskop på legekontor kan være normal, eller den kan påvise fremmedlyder over lungene. Diagnosen kan ikke stilles med dette instrumentet. De samme lydene kan også høres ved bronkitt eller lungebetennelse.

Lungefunksjonstester

Diagnosen kols bekreftes ved lungefunksjonstest, såkalt spirometri. Målingene brukes også til å bestemme alvorlighetsgrad av luftstrømshindringen. Ved spirometri måles hastigheten av luftstrømmen ut fra lungene, og volumet som pustes inn og ut. Verdiene som måles, er blant annet det som kalles forsert vitalkapasitet (FVC) og forsert ekspiratorisk volum i løpet av ett sekund (FEV1). I begynnelsen av utredningen gjennomfører man gjerne såkalt reversibilitetstesting, for å utelukke astma. Da gjennomfører man spirometriundersøkelse både før og 10-20 minutter etter inhalasjon av en astmamedisin som utvider trange luftveier. Ved hjelp av FVC- og FEV1-verdiene kan man med god nøyaktighet fastslå om pasienten har kols, astma eller begge sykdommer. Dersom resultatene er i gråsonen, gjentar man gjerne undersøkelsen ved en annen anledning. 

Bildediagnostikk

Røntgenbilder blir ofte tatt for å utrede om det kan foreligge andre sykdommer som forårsaker tung pust. Tidlig i sykdomsforløpet av kols vil det være få eller ingen røntgenforandringer. Endringene kommer vanligvis først senere i forløpet, når pasienten er fullt klar over sykdommen.

Av og til kan det være nødvendig å gjøre en ultralydundersøkelse av hjertet. Undersøkelsen kan være aktuelt dersom legen mistenker hjertesvikt som hovedårsak til pusteplagene dine. En annen grunn til å gjennomføre undersøkelsen er at langtkommen kols kan skape skadelig høyt trykk i lungepulsårene og derved økt belastning på hjertet.

Blodprøver

Det er hensiktsmessig med diverse blodprøver i løpet av utredningen. Mange andre sykdommer kan gi pusteplager, for eksempel hjertesykdom, anemi, allergier eller infeksjoner.

Ved alvorlig og langtkommen kols vil det noen ganger være nødvendig å bestemme mengden oksygen i blodet. Dette gjøres mest nøyaktig ved hjelp av en blodprøve.

Nå er det vanlig også utenfor sykehus å bruke såkalt pulsoksymeter. Ved hjelp av en måleenhet som kobles til en finger kan man måle og overvåke oksygeninnholdet i blodet. Denne metoden er mindre nøyaktig enn blodprøven, men mye enklere å gjennomføre og kan brukes til overvåkning av kols i hjemmet. 

Vil du vite mer?