Informasjon

Påvisning av KOLS

KOLS-diagnosen mistenkes ved langvarig tung pust, ev. kronisk hoste og økt slimproduksjon. Mistanke om KOLS styrkes dersom den det gjelder i tillegg er røyker, eller har vært røyker. Diagnosen bekreftes ved lungefunksjonstest.

Hopp til innhold

Legeundersøkelse og sykehistorie

Lege

KOLS-diagnosen bygger i første rekke på pasientens symptomer. Diagnosen mistenkes dersom det foreligger vedvarende anstrengelsestungpust som blir gradvis verre, eventuelt kronisk hoste og økt slimproduksjon. Mistanke om KOLS styrkes dersom den det gjelder i tillegg er/har vært røyker, eller er/har vært utsatt for annen type langvarig luftforurensning.

Vanlig undersøkelse med stetoskop på legekontor kan være normal, eller den kan påvise fremmedlyder over lungene. Diagnosen kan ikke stilles med dette instrumentet. De samme lydene kan også høres ved bronkitt eller lungebetennelse.

Lungefunksjonstester

Diagnosen KOLS bekreftes ved lungefunksjonstest, såkalt spirometri. Disse testene brukes også til å bestemme alvorlighetsgraden av sykdommen. Ved spirometri måles hastigheten av luftstrømmen ut fra lungene, og volumet som pustes inn og ut. Verdiene som måles er blant annet det som kalles forsert vitalkapasitet (FVC) og forsert ekspiratorisk volum i løpet av ett sekund (FEV1). I begynnelsen av utredningen gjennomfører man gjerne såkalt reversibilitetstesting, for å utelukke astma. Da gjennomfører man spirometriundersøkelse både før og om 10-20 minutter etter inhalasjon av en astmamedisin som utvider trange luftveier. Ved hjelp av FVC og FEV1 verdiene kan man med god nøyaktighet fastslå om pasienten har KOLS, og hvor alvorlig tilstanden er.

Bildediagnostikk

Røntgenbilder blir ofte tatt for å utelukke andre sykdommer som forårsaker tung pust. Tidlig i sykdomsforløpet av KOLS vil det være få eller ingen røntgenforandringer. Endringene kommer vanligvis først senere i forløpet, når pasienten er fullt klar over sykdommen.

Av og til kan det være nødvendig å gjøre en ultralydundersøkelse av hjertet for å vurdere om tilstanden skaper skadelig høyt trykk i lungepulsårene og derved økt belastning på hjertet.

Blodprøver

Det er hensiktsmessig med diverse blodprøver i løpet av utredningen. Ved alvorlig og langtkommen KOLS vil det noen ganger være nødvendig å bestemme mengden oksygen i blodet. Dette gjøres mest nøyaktig ved hjelp av en blodprøve. Men det er etter hvert vanlig også utenfor sykehus å bruke såkalt pulsoksymeter. Ved hjelp av en måleenhet som kobles til en finger kan man måle og overvåke oksygeninnholdet i blodet.

Dersom legen mistenker tilleggssykdommer som for eksempel lungebetennelse, kan det også være nødvendig å ta blodprøver for å påvise tegn til bakterieinfeksjon.

Vil du vite mer?

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke