En kronisk sykdom
Hovedsymptomet på kols er ulike grader av tung pust. Omtrent hver tredje eller fjerde pasient har kronisk hoste eller økt slimproduksjon. Luftveisinfeksjoner medfører vanligvis perioder med forverring av av luftveissymptomer. Noen rammes av hyppige bronkitter eller lungebetennelser.
Kols er en varig sykdom. Men dersom den oppdages i en tidlig fase, kan du selv ta aktive grep for å sikre en saktere utvikling. Ikke alle kols-tilfeller skyldes røyking. Sunne livsvaner vil bidra til en best mulig prognose hos alle personer med kols.
Faktorer som røyking, dårlig kosthold, overvekt og fedme, alkoholoverforbruk, lite trening og hyppige lungebetennelser vil føre til at sykdommen og helsen generelt forverres raskere, med kortere forventet levetid.
På den andre siden vil røykeslutt, unngåelse av annen luftforurensning, regelmessig fysisk trening og pusteøvelser, sunt kosthold, vaksinering jf. gjeldende retningslinjer, etterlevelse av behandling, samt gode sosiale relasjoner kunne bedre leveutsiktene og livskvaliteten betydelig. Som alltid er det egeninnsatsen som lønner seg mest.
Riktig bruk av legemidler lindrer symptomer og øker livskvalitet, men påvirker ikke sykdommens sannsynlige forløp og utvikling.
Hva skjer i kroppen?
Ved kols foreligger vanligvis en kronisk betennelse i slimhinnene som kler luftrørene innvendig. Dette kan føre til økt slimproduksjon og hoste. Etter hvert vil deler av slimhinnen bli ødelagt og erstattet av bindevev (arrvev). Dette fører etter hvert til at luftstrømmen i lungene svekkes permanent. I tillegg vil de små luftblærene (alveoler) gradvis ødelegges, noe som fører til redusert overføring av oksygen fra innåndingsluften og til blodet.
Når oksygentilførselen til blodet svekkes, vil kroppen forsøke å kompensere dette ved at hjertet arbeider hardere og slår raskere, og pustingen blir raskere. Kols kan føre til en rekke skadelige virkninger på lungene og hjertet. De viktigste problemene er økt risiko for lungebetennelse, covid-19-relaterte komplikasjoner, hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser og blodpropp i lungene. Man kan også oppleve glemskhet, angstplager og depresjoner. Kols-pasienter har økt risiko for å få lungekreft.
Kols har høy samsykelighet med hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe), hjerneslag, benskjørhet, muskelsvakhet og tap av muskelmasse. Det er vist at kols øker risikoen for sykdommene. Dersom du i tillegg røyker, overforbruker alkohol eller beveger deg lite, stiger risikoen ytterliggere.
Økende tung pust og tretthet kan være et tegn på forverring av kols eller at du har fått en kols-komplikasjon. Men noen komplikasjoner gir ingen eller få symptomer i begynnelsen, for eksempel osteoporose eller diabetes.
Viktig å vurdere samtidige sykdommer
Vi vet altså at kols har høy samsykelighet med flere sykdommer. Det finnes både forebyggende tiltak og behandling for mange av dem. Derfor er det viktig for deg med kols at du drøfter din risiko for følgende sykdommer med legen: hjerte-kar sykdom, diabetes, osteoporose, lungekreft, søvnapné (hyppige og langvarige pustepauser under søvn), lungekreft, angst og depresjon.
Vil du vite mer?
- Hva er kols?
- Årsaker til kols
- Påvisning av kols
- Hva kan du gjøre selv ved kols?
- Informasjon om røykeslutt
- Behandling av kols
- "Røkte seg syk" - hvordan er det å leve med kols?
- Kols - informasjon til helsepersonell