Informasjon, tilstand

Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)

Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer med redusert luftstrøm gjennom luftveiene. Den viktigste årsaken til kols er røyking.

Lungene

Lunger og bronkier
Lungene er to svampaktige organer i brystkassen som er omgitt av en tynn, fuktig hinne kalt pleura. Høyre lunge består av tre lapper, og venstre av to. Omtrent 90 prosent av lungene er fylt med luft, de øvrige 10 prosent består av lungevev.

Når vi puster inn, kommer luften via luftrøret (trakea) til de to hovedbronkiene. Hovedbronkiene går til hver sin lunge, der de forgrener seg som et tre til millioner av mindre grener, kalt bronkioler. Bronkiolene ender opp i bittesmå drueklaselignende luftsekker som kalles alveoler. Det er over 300 millioner alveoler i lungene. Hver enkelt er omgitt av en tynn hinne som skiller dem fra tynne blodkar (kapillærer). Kapillærer er de tynneste blodkarene i kroppen. I alveolene passerer oksygen fra luften og over i blodet. Samtidig kan karbondioksid, som er en avfallsgass, passere fra blodet ut i alveolene og pustes ut.

Blodet til lungene kommer fra høyre hjertekammer, og tømmes deretter til venstre hjertekammer. Derfra pumpes det oksygenrike blodet fra venstre hovedkammer og ut til resten av kroppen.

Hva er kols?

Kols rammer særlig personer som er eldre enn 40 år og som røyker. Det er en hyppig tilstand, og i Norge er det funnet en forekomst på rundt seks prosent av befolkningen over 40 års alder. Sykdommen er karakterisert ved:
• Tung pust ved anstrengelse, senere også i ro
• Kronisk hoste (opptil 30 prosent)
• Økt slimproduksjon (opptil 30 prosent)

Når disse symptomene finnes hos personer som røyker bør en alltid mistenke kols. Kronisk obstruktiv lungesykdom er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til vedvarende hindring av luftstrøm gjennom luftveiene. Kols utvikler seg over mange år, og de fleste som får kols er eldre enn 40 år.

Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle kols, men astma og kols er to forskjellige sykdommer. Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet hos en astmapasient, kan det skyldes at pasienten har utviklet kols i tillegg.

Ved kols foreligger det vanligvis en vedvarende betennelse i slimhinnene i luftrørene (bronkiene). Tilstanden er med andre ord en form for kronisk bronkitt med vedvarende hindring for luftstrømmen:

Emfysem betegner en unormal, varig utvidelse av de minste bronkiolene og alveolene i lungene som følge av ødelagt lungevev. Dette reduserer lungenes evne til å ta opp oksygen og skille ut karbondioksid, og lungene taper elastisitet. Sykdommen preges av tungpusthet, hoste, hyppige luftveisinfeksjoner og redusert fysisk yteevne. Tungpusthet på grunn av emfysem hører inn under definisjonen for kols.

Symptomer

Hovedsymptomet er vedvarende anstrengelsestungpust som blir gradvis verre. Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener eller belaster hardt, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten (kondisjonen) er svekket. Opptil en tredjedel av pasienter plages med vedvarende hoste og økt slimproduksjon. Pasienter med etablert kols blir ofte verre når de ligger, og de må ofte sitte delvis oppreist for å få sove. Sent i sykdomsforløpet kan pasientene plages med for lite oksygen og hjertesvikt.

En arvelig betinget mangel på kroppens enzym (enzymer omdanner stoffer i kroppen) alfa1-antitrypsin kan føre til ødeleggelse av de små luftblærene (emfysem), sviktende lungefunksjon og kols. Denne typen kols utgjør omtrent én prosent av alle tilfeller. Typisk er det at den viser seg i yngre alder enn det som ellers er vanlig for kols.

Årsaker

Den viktigste miljøårsaken til kols er røyking. I Norge er røyking årsaken til kols hos rundt to av tre pasienter. Skadelige små partikler i industrirøyk eller annen luftforurensning er også viktige delårsaker. I tillegg til miljøfaktorer bestemmer såkalte vertsfaktorer (for eksempel arv, etnisitet, lungeutvikling tidlig i livet) om kols utvikler seg.  

Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og innsnevring av luftveiene, og gradvis utvikling av tung pust. I tillegg produseres det ofte rikelig med tykt slim som forverrer pustingen ytterligere, og som gir økt risiko for luftveisinfeksjoner.

Ved emfysem foreligger i tillegg tap av lungevev slik at lungen blir mindre elastisk og får redusert evne til å ta opp oksygen fra luften.

Diagnostikk

Sykehistorien er typisk med røyking eller eksponering for forurensning over mange år eller tiår. Pasientene, som vanligvis er minst 40 år gamle, utvikler etter hvert tung, anstrengt pust og nedsatt fysisk yteevne. Det er også vanlig med hyppige luftveisinfeksjoner. Langvarig hoste og økt slimproduksjon i luftveiene forekommer hos omtrent en tredjedel av pasienter.

Lungefunksjonsmålinger (spirometri) er nødvendig for å stille en sikker diagnose. Dette er målinger hvor du blåser inn i et apparat som måler både lungevolum og hastighet av luftstrømmen i luftveiene. Det går også an å måle hvordan ulike medisiner påvirker lungefunksjonen din.

Røntgenbilde av lungene er ofte helt normalt. Noen ganger kan det vise forandringer som tyder på emfysem. Undersøkelsen er ikke nødvendig for å stille kols-diagnosen. Bilder blir likevel ofte tatt for å utrede om det foreligger andre årsaker til hoste og tung pust, slik som svulster, lungebetennelser eller hjertesvikt.

Behandling

Målsetningen med behandlingen er å bremse sykdomsutviklingen så mye som mulig, og redusere plagene til et minimum. Det finnes ingen helbredende kur.

Den viktigste behandlingen er ting man selv kan gjøre:

  • Kols er den aller beste grunnen til å slutte å røyke
    • Røykeslutt er det eneste tiltaket som tydelig bremser sykdomsutviklingen
  • Regelmessig fysisk aktivitet har også en positiv effekt
  • Reduser luftforurensningskildene ved å unngå røykfylte rom, industristøv, eksos osv.
  • Skaff deg innsikt om sykdommen og hvordan behandlingen skal gjennomføres

Medikamenter brukes for å lindre plagene ved kols, men kan vanligvis ikke (eller kun i veldig liten grad) bidra til å bremse sykdomsutviklingen:

  • Medikamenter som utvider trange luftveier (beta-2 agonister eller antikolinergika) er de viktigste og mest brukte medisinene. Det finnes både korttidsvirkende og langtidsvirkende medisiner i begge grupper
  • Betennelsesdempende medisiner (kortison spray- eller pulverinhalator) 
  • Det kan være behov for kurer med kortisontabletter (prednisolon), ev. også antibiotika, ved akutte forverringer 
  • Slimløsende medisin, tabletter eller mikstur, kan ha en beskjeden effekt hos noen
  • Annen behandling som er aktuell er lungefysioterapi for å få hjelp til å få opp slim
  • Ved akutte innleggelser på sykehus kan det også være nødvendig å gi oksygen. Ved svært langtkommen kols er noen pasienter avhengig av å bruke oksygen daglig, også når de ikke er innlagt i sykehus

Som kols-pasient er man mer utsatt enn andre for å få forkjølelser og influensa. Det anbefales derfor vaksine mot influensa hver høst for alle pasienter med kols. Vaksine mot lungebetennelse (pneumokokk-vaksine) anbefales hvert tiende år for alle i Norge fra 65-årsalder, og også for noen kols-pasienter som er under 65 år.

Prognose

Kols er en kronisk sykdom som gradvis utvikler seg mot dårligere lungefunksjon. Kols som dødsårsak forekommer med økende hyppighet. 

Dersom man ikke gjør noe for å bedre situasjonen, er det ikke uvanlig at kols-pasienter over tid utvikler hjertesykdom eller helt sviktende lungefunksjon.

Ved røykeslutt, sunne livsvaner og riktig behandling kan imidlertid denne utviklingen forsinkes betydelig. De fleste kols-pasienter som følger legens råd, har god livskvalitet og kan nyte livet til tross for at de er rammet av sykdommen.   

Vil du vite mer?