Lungeutredning

Hva er lungemedisin?

Lungemedisin er en medisinsk spesialitet som befatter seg med sykdomstegn og sykdommer i de nedre luftveiene. Luftrøret, bronkiene og lungene utgjør de nedre luftveiene. Deres viktigste oppgave er å sørge for at blodet ditt får tilført oksygen og at kroppen kan skille ut avfallsstoffet karbondioksid.

Sykdommer i disse organene domineres av betennelsessykdommer. Noen av disse betennelsene gjør at det blir trangt i luftveiene, som ved astma og KOLS, andre betennelser rammer lungevevet slik at du får mindre å puste med, som f.eks. lungebetennelse.

Svulster er også en viktig sykdomsgruppe i lungene. Ondartede svulster, lungekreft, er blant de hyppigste kreftformene i Norge.

En sjeldnere gruppe kroniske lungesykdommer rammer lungevevet lengst ute i luftveiene, det vil si i alveolene. Disse sykdommene kan føre til dannelse av arrvev. Som et resultat blir lungene stive og transporten av oksygen og karbondioksid hemmes. Denne gruppen av sykdommer blir noen ganger referert til som lungefibrose.

Lungeleger har ekspertise i lungemedisin. Selv om noen lungeleger driver privat praksis, er de aller fleste ansatt i sykehus. Mye utredning av lungesykdommer foregår derfor ved sykehusenes poliklinikker.

Lungeundersøkelse

Lungeundersøkelsen består av opptak av sykehistorie, fysisk undersøkelse, lungefunksjonsundersøkelser,  laboratorieundersøkelser, bronkoskopi - kikkertundersøkelse av luftveiene, og bildediagnostikk som røntgen og CT.

Sykehistorien

Sykehistorien får lungelegen rede på gjennom å intervjue deg. Innholdet i samtalen bestemmes selvfølgelig av dine aktuelle plager. Det overordnede målet for legen er å få en klar fremstilling av symptomenes art og tidsmessige utvikling. Fremtredende symptomer er:

• Hoste
• Heshet
• Tungpustethet
• Oppspytt av slim
• Smerter når du puster
• Pipe- eller hveselyder når du puster inn

Legen vil i løpet av samtalen spørre deg ut om:

• Hvilke plager du har?
• Når plagene startet?
• Hvordan de har utviklet seg?
• Hva forverrer?
• Hva lindrer?
• Hvordan føler du deg?
• Har du hatt feber?
• Tidligere sykdommer?
• Har du prøvd medisiner og hvordan har disse virket?
• Hva arbeider du med?
• Hvordan fungerer du på jobben og/eller i det daglige?
• Røyker du eller har du vært røyker?
• Er du i kontakt med pelsdyr?
• Eventuelt andre mer detaljerte spørsmål knyttet til dine plager.

Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.

Den fysiske undersøkelsen

Kroppsundersøkelsen konsentrerer seg om lunger og hjerte. Legen betrakter deg - f.eks. ser etter om du puster tungt, om du er avmagret - legen banker på brystkassen din for å høre om det er tegn til fortetninger i lungene dine, og legen lytter med stetoskopet over hjerte og lunger for å danne seg et inntrykk av om det foreligger tegn på sykdom i lungene og luftveiene. Legen gjør også en vurdering av resten av kroppen din, f.eks. ser etter hevelse i beina, ser og klemmer på halsen din, kjenner på magen.

Lungefunksjonsmåling og laboratorieundersøkelser

Ved nesten alle lungesykdommer utføres lungefunksjonstester, som kan måle ulike aspekter av lungekapasiteten din. Dette kan være et vidt spekter av prøver og undersøkelser. Vanligvis vil det bli tatt en del blodprøver og man vil teste lungefunksjonen din med såkalt spirometrisk undersøkelse, eller litt forenklet med såkalte PEF-målinger. Dette er undersøkelser der du blir instruert i å puste dels hardt/kraftig og dels så dypt du kan. Det hender også at man tester virkningen av medisiner ved å måle lungefunksjonen din før og etter medisinering.

Ofte vil det også bli tatt blodprøver.

Bronkoskopi - kikkertundersøkelse av luftveiene

Kikkertundersøkelse av luftveiene, bronkoskopi, utføres i de aller fleste tilfeller når det er nødvendig å finne årsaken til forandringer som er sett på røntgen eller CT. Det utføres på sykehus mens du er under lokalbedøvelse i nese og svelg.

Et tynt og fleksibelt rør føres gjennom nesen og ned i luftveiene. Legen kan se på slimhinnen i luftveiene dine og ta en rekke forskjellige celle- og vevsprøver fra slimhinnen og de omkringliggende lymfekjertlene.

Under undersøkelsen kan legen også undersøke om det er infeksjon i lungene. Bronkoskopi tar vanligvis 15-20 minutter og er smertefri.

Vevsprøvetaking fra lungen gjennom huden (perkutan lungebiopsi)

Noen ganger befinner forandringen i lungen som man ønsker å undersøke, så nær brystveggen at man ikke kan nå den med en kikkertundersøkelse. I disse tilfellene kan en liten vevsprøve tas fra lungen ved å føre en svært tynn nål gjennom huden inn i forandringen etter lokalbedøvelse av huden.

Bildediagnostikk

Bilder av lungene og luftveiene er ofte helt avgjørende for at legen skal kunne stille en nøyaktig diagnose eller for å bedømme om tilstanden din blir bedre eller verre. Tradisjonelt er røntgen den mest benyttede undersøkelsen, men i dag benyttes også mer avansert teknologi som CT og MR.

Drenering av væske fra pleura (pleuracentese)

Hvis røntgen viser tegn til væske i rommet mellom lungehinnene, vil man ofte prøve å tømme ut væsken. Dette gjøres både for å lette pusten, men også for å finne årsaken til at væsken har dannet seg. Væsken dreneres gjennom et tynt plastrør eller en nål som settes inn i lungehinnen etter at du har blitt lokalbedøvet.