Informasjon

Spirometri

Et spirometer er et apparat som legen bruker til å måle lungefunksjonen, og er særlig nyttig ved astma og kols.

Hopp til innhold

Hva er spirometri?

Spirometri er en undersøkelse som måler to forskjellige egenskaper ved lungene:

  • Mengde (volum) luft som pustes ut
  • Strømningshastigheten til denne luften (flow)

Tilsammen gir måling av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. Spirometri kalles derfor en lungefunksjonprøve.

Målingene som gjøres ved spirometri, er relativt uavhengig av muskelstyrke og fysisk kondisjon, og gir derfor et godt og objektivt mål på lungefunksjonen.

Spirometri er en av de viktigste metodene man har for å undersøke lungefunksjonen, og brukes svært mye hos blant annet astmapasienter og KOLS-pasienter, som ofte har trange luftveier med redusert luftstrøm (obstruksjon).

Hvordan utføres spirometri?

For å gjøre en spirometriundersøkelse behøves et spirometer. Dette er et apparat som har tilkoblet en slange med munnstykke. Når du blåser gjennom munnstykket, registreres hastigheten på luftstrømmen og mengden luft av apparatet. Når undersøkelsen er ferdig, kan resultatet skrives ut, og ofte tegner apparatet kurver som viser f.eks hastigheten på luftstrømmen gjennom hele utpustingen.

Det kan være nødvendig å blåse flere ganger gjennom munnstykket for å få gjort de nødvendige målingene så korrekte som mulig. Du vil få instruksjon om hvordan du skal blåse, før du gjør undersøkelsen.

Hvilke variabler måles ved spirometri?

Ved en fullstendig spirometriundersøkelse måles flere variabler, men spesielt viktige er to volumvariabler (FVC og FEV1) og én hastighetsmåling (PEF):

FVC

FVC er en forkortelse for "forsert vitalkapasitet". Dette er det største volumet du klarer å puste ut når lungene er helt fyllte med luft. Lav FVC tyder enten på liten lungekapasitet eller på at lungene har dårlig evne til å tømme seg. FVC vil nesten alltid være redusert ved emfysem. Også ved kronisk bronkitt og ved astmaanfall kan verdien bli nedsatt. Ved stabil, ukomplisert astma, vil derimot FVC vanligvis være normal.

FEV1

FEV1 betyr "forsert ekspiratorisk volum første sekund", dvs den mengden luft som kommer ut av lungene det første sekundet når du puster kraftig ut, etter å ha fyllt lungene fullstendig. FEV1 gjenspeiler luftveismotstanden og vil alltid være tydelig redusert ved KOLS. Den er også nedsatt under astmaanfall, men utenom anfallene kan verdien være normal. Dersom FEV1 er redusert med mer enn 0,5 liter i forhold til forventet verdi, skal man mistenke trange luftveier (obstruksjon). Dersom reduksjonen er på mer enn 1 liter, er det svært sikkert at det foreligger en obstruksjon.

PEF

PEF (peak expiratory flow) måler topphastigheten på luften du puster ut. Målingen gjøres etter at du har fyllt lungene helt med luft, og så blåser kraftig og raskt ut. I likhet med FEV1 gjenspeiler PEF motstanden i luftveiene.

Måling av PEF er viktig i den daglige kontrollen av astma. De fleste astmatikere vil få en PEF-måler, slik at de kan gjøre denne kontrollen regelmessig hjemme. (se måling av PEF)

FEV1 %

FEV1% angir det prosentvise forholdet mellom FEV1 og FVC, det vil si hvor stor andel av FVC som tømmes i løpet av ett sekund. Dersom FEV1% er mindre enn 70%, er det sannsynlig at det foreligger en obstruksjon.

PEF/FEV1

Hos lungefriske er ofte forholdet PEF/FEV1 2:1. Ved trange luftveier, f.eks KOLS og astma, øker denne brøken ved at PEF faller lite mens FEV1 faller markert. På spirometri vises dette som "hengekøye".

Reversibilitetstest

Hos personer som får påvist obstruksjon ved spirometri, ønsker man ofte å gjøre en såkalt reversibilitetstest. Hensikten med undersøkelsen er å se om grunnsykdommen, enten det er KOLS eller astma, har gitt varige, uopprettelige skader på lungene og om medisinsk behandling har noen effekt.

Etter å ha gjort en vanlig spirometriundersøkelse, får du en astmamedisin som kalles beta2-agonist (f.eks Ventoline® eller Bricanyl®). Medisinen virker ved å utvide trange luftveier. Etter 10-20 minutter må du gjøre en ny spirometri. Dersom lungene dine ikke har tatt skade av sykdommen, og medisinen virker, vil luftveiene nå ha utvidet seg betydelig, og spirometriresultatene vil være bedret betraktelig. Hvis sykdommen derimot har gitt varige (irreversible) skader, vil ikke bedringen være like markert.

En annen variant av reversibilitetstesten kan gjøres for å vurdere hvor mye betennelse det er i lungene. Også her gjør du først en vanlig spirometri. Deretter bruker du en astmamedisin som kalles kortikosteroider (f.eks Becotide® eller Flutide®) i ca en uke, før du gjør en ny spirometri. Kortikosteroider er betennelsesdempende medisiner, og dersom spirometriresultatet er forbedret etter en uke, tyder dette på du vil kunne ha god effekt av å bruke disse medisinene fast.

Anstrengelsestest

Denne testen gjøres for å se om du har det som kalles anstrengelsesastma. Undersøkelsen gjøres ved at du først utfører en vanlig spirometri, deretter gjennomfører en ca 10 minutter lang løpe- eller sykkeltur, og tilslutt tar en ny spirometri. Dersom spirometriresultatet er dårligere etter anstrengelsen, kan dette tyde på at du har denne formen for astma.

Vil du vite mer?