Informasjon

Spirometri

Et spirometer er et apparat som legen bruker til å måle lungefunksjonen, og er særlig nyttig ved astma og kols.

Temaside om Korona

Hva er spirometri?

Spirometri er en undersøkelse som måler to forskjellige egenskaper ved lungene:

  • Mengde (volum) luft som pustes ut
  • Strømningshastigheten til denne luften (flow)

Til sammen gir måling av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. Spirometri kalles derfor en lungefunksjonsundersøkelse.

Muskelstyrke og fysisk kondisjon har lite innvirkning på målingene som gjøres ved spirometri, og resultatene gir derfor et godt og objektivt mål på lungefunksjonen.

Spirometri er en av de viktigste metodene man har for å undersøke lungefunksjonen og brukes svært mye hos blant annet astma- og kols-pasienter, som ofte har trange luftveier med redusert luftstrøm (obstruksjon).

Hvordan utføres spirometri?

For å gjøre en spirometriundersøkelse behøves et spirometer. Dette er et apparat som har tilkoblet måleutstyr med munnstykke. Når du blåser gjennom munnstykket, registreres hastigheten på luftstrømmen og mengden luft av apparatet. Når undersøkelsen er ferdig, beregner apparatet forskjellige måleparametere og kurver som viser f.eks. hastigheten på luftstrømmen og mengde luft gjennom hele utpustingen.

Det er nødvendig å blåse flere ganger gjennom munnstykket for å få gjort de nødvendige målingene så korrekte som mulig. Du vil få instruksjon om hvordan du skal blåse, før og under undersøkelsen.

Eksempel: Youtube-video fra OsloMet, fakultet for helsevitenskap: normal spirometri-undersøkelse

Hvilke variabler måles ved spirometri?

Ved en fullstendig spirometriundersøkelse måles flere variabler, men spesielt viktige er to volumvariabler (FVC og FEV1) og én hastighetsmåling (PEF):

FVC

FVC er en forkortelse for "forsert vitalkapasitet". Dette er det største volumet du klarer å puste ut når lungene er helt fylte med luft. Lav FVC tyder enten på liten lungekapasitet eller på at lungene har dårlig evne til å tømme seg. FVC vil nesten alltid være redusert ved emfysem. Også ved kronisk bronkitt og ved astmaanfall kan verdien bli nedsatt. Ved stabil, ukomplisert astma, vil derimot FVC vanligvis være normal.

FEV1

FEV1 betyr "forsert ekspiratorisk volum første sekund", dvs. den mengden luft som kommer ut av lungene det første sekundet når du puster kraftig ut, etter å ha fylt lungene fullstendig. FEV1 gjenspeiler luftveismotstanden og vil alltid være tydelig redusert ved kols. Den er også nedsatt under astmaanfall, men utenom anfallene kan verdien være normal. Dersom FEV1 er redusert med mer enn 0,5 liter i forhold til forventet verdi, skal man mistenke trange luftveier (obstruksjon). Dersom reduksjonen er på mer enn 1 liter, er det svært sikkert at det foreligger en obstruksjon.

PEF

PEF (peak expiratory flow) måler topphastigheten på luften du puster ut. Målingen gjøres etter at du har fylt lungene helt med luft, og så blåser kraftig og raskt ut. I likhet med FEV1 gjenspeiler PEF motstanden i luftveiene.

Gjentatte egenmålinger av PEF i en 2-3 ukers-periode kan være nyttige dersom astma fortsatt mistenkes etter en forholdsvis normal spirometriundersøkelse med reversibilitetstest (se måling av PEF). 

FEV1%

FEV1% angir det prosentvise forholdet mellom FEV1 og FVC, det vil si hvor stor andel av FVC som tømmes i løpet av ett sekund. Dersom FEV1% er mindre enn 70% hos voksne, er det sannsynlig at det foreligger en obstruksjon. Hos eldre kan FEV1% rundt 70% være innenfor normalområdet, men verdier av 65% eller mindre er diagnostisk for obstruksjon i denne aldersgruppen. Hos barn bør obstruksjon allerede mistenkes hvis FEV1% er mindre enn 90%. På volumkurven for luftstrømshastighet vises obstruksjon som såkalt "hengekøye"-form. 

Reversibilitetstest

Hos personer som får påvist obstruksjon ved spirometri, ønsker man ofte å gjøre en såkalt reversibilitetstest. Hensikten med undersøkelsen er å se om grunnsykdommen har gitt varige, uopprettelige skader på lungene (som oftest ved kols) og om medisinsk behandling mot astma vil ha noen effekt.

Etter å ha gjort en vanlig spirometriundersøkelse, får du en astmamedisin som kalles beta2-agonist (f.eks. Ventoline® eller Bricanyl®). Medisinen virker ved å utvide trange luftveier. Etter 10-20 minutter må du gjøre en ny spirometri. Dersom lungene dine ikke har tatt skade av sykdommen, og medisinen virker, vil luftveiene nå ha utvidet seg betydelig, og spirometriresultatene vil være bedret betraktelig. Hvis sykdommen derimot har gitt varige skader, vil ikke bedringen være like markert.

En annen variant av reversibilitetstesten kan gjøres for å vurdere hvor mye betennelse det er i lungene. Også her gjør du først en vanlig spirometri. Deretter bruker du en astmamedisin som kalles inhalasjonssteroid (f.eks. Becotide® eller Flutide®) i minst fire uker, før du gjør en ny spirometri. Inhalasjonssteroider er betennelsesdempende medisiner til inhalasjon, og dersom spirometriresultatet er vesentlig forbedret etter fire uker, tyder dette på at du vil kunne ha god effekt av å bruke disse medisinene fast.

Anstrengelsestest

Denne testen gjøres for å se om du har det som kalles anstrengelsesutløst bronkospasme. Undersøkelsen gjøres ved at du først utfører en vanlig spirometriundersøkelse. Deretter blir du bedt om å løpe eller sykle i ca. 10 minutter (minst 4 minutter derav med høy intensitet). Etter en liten hvilepause (ca. 10-20 min.) gjør man en ny spirometri. Dersom spirometriresultatet er betydelig dårligere etter anstrengelsen, kan dette tyde på at du har denne formen for astma.

Vil du vite mer?