Informasjon

Probiotika

Probiotika finnes i form av gjærede meieriprodukter som surmelk og yoghurt. De finnes også som frysetørrede bakterier i håndkjøpsmedisin mot diaré.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er probiotika?

Et probiotikum er et helseprodukt som inneholder levende organismer, vanligvis bakterier - særlig melkesyrebakterier, som etter inntak kan forebygge eller bidra til behandling av tarmsykdom. Formålet med å bruke probiotika skal være å forbedre balansen i magetarm-kanalens bakteriesammensetning (bakterieflora), særlig ved tarmsykdom, og derigjennom bedre tarmens funksjon og bedre helsen. Forskning tyder på at strålebehandlede (døde) bakterier har samme biologiske virkning som levedyktige bakterier.

probiotika
Animasjon av probiotika

Hvordan virker probiotika?

Det er ulike virkningsmekanismer. En forutsetning for virkning er at de tilførte bakteriene er i stand til å hefte seg fast til cellene i f.eks. tarmen, og blir der gjennom lengre tid og formerer seg. De færreste probiotika har denne evnen.

I tarmen skal den probiotiske organismen kunne skape balanse i mikrofloraen. Slik balanse foreligger når mikroorganismene i tarmen har en sammensetning som fremmer helbred og fordøyelse, og som samtidig motvirker inntrengning av skadelige mikroorganismer.

Den probiotiske organismen skal kunne undertrykke tilstedeværelsen av sykdomsfremkallende bakterier. Det kan for eksempel skje ved å oppta plassen som de skadelige bakterier normalt ville ha til rådighet, eller ved å fremstille stoffer som eddiksyre, melkesyre, hydrogenperoksyd eller bakteriedrepende midler som hemmer veksten av eller dreper nærbeslektede bakterier.

Den probiotiske organismen må ikke selv kunne fremkalle sykdom. For eksempel må den verken være kreftfremkallende eller kunne bevege seg inn i vertens vev og dermed fremkalle infeksjon.

Har probiotika gunstige effekter?

Det er stor uenighet om probiotika er nyttig i behandlingen og forebyggingen av ulike sykdommer. Selv om det er utført mye forskning på området, er kvaliteten på de utførte studiene ofte mangelfull og få personer har inngått i studiene. Det er dessuten et betydelig antall ulike bakterieblandinger som har vært benyttet, slik at det er vanskelig å si hvilke blandinger som virker best. Dagens kunnskap kan tyde på at det er produkter som inneholder LGG (Lactobacillus rhamnosus GG), som har best effekt. 

En lang rekke probiotiske produkter markedsføres på deres evne til å lindre eller helbrede flere forskjellige sykdommer, selv om bevisene i mange tilfeller er mangelfulle. Det finnes ingen beviser for at probiotika har en gunstig effekt på friske mennesker.

Tilstander der probiotika har vært prøvd

Bakteriell vaginose

En kunnskapsoversikt fra 2014 har vist effekt av probiotika mot bakteriell vaginose med visse forbehold. En studie viser effekt av forebyggende behandling med probiotika-kapsler hos kvinner med tilbakevendende bakteriell vaginose.

Forebygging av antibiotikaassosiert diaré

Denne form for diaré oppstår sannsynligvis fordi antibiotika dreper bakterier også i tarmen og forårsaker dermed en ubalanse i tarmfloraen. Det gir mulighet for oppvekst av andre bakterietyper, bl.a. Clostridium difficile, som kan medføre diaréplager og unntaksvis alvorlig tarmbetennelse. Forebygging av denne tilstanden med ulike probiotika har i noen studier vist mulig effekt. Men, det er imidlertid såpass store svakheter i studiene at resultatene ikke uten videre kan overføres til norske forhold. Forebygging med probiotikaprofylakse har trolig ikke noen hensikt for ellers friske pasienter som får behandling med en kortvarig kur antibiotika utenfor sykehus. Forekomsten av antibiotikaassosiert diaré blant denne pasientgruppen er forholdsvis lav og tilstanden er vanligvis mild og forbigående. Det er ikke vist at inntak av noen probiotika kan redusere risikoen for mild diaré som følge av dette.

Behandling av clostridium difficile-relatert diaré

Også behandling med probiotika av denne tilstanden når den har oppstått, har i noen studier vist lovende resultater. Men det er uklart hvilke pasienter som har særlig nytte av behandlingen, hvor lenge det skal behandles, og hvorledes den samtidige behandlingen med antibiotika skal gis (preparatvalg, dose og behandlingsvarighet). Probiotika anbefales per i dag ikke som rutine tiltak for å forebygge eller behandle tilstanden.
Enkeltpasienter kan vurderes individuelt.

Akutte infeksjonsdiaréer 

Flere systematiske kunnskapsoversikter har vist en beskjeden nytteeffekt av probiotika.
Probiotika av type Lactobacillus GG og S. boulardii kan brukes i behandling av barn og voksne med antatt infeksiøs diaré.

Forebygging av reisediaré

Probiotika som inneholder Lactobacillus GG og andre stammer er vist å redusere forekomsten av reisediaré.

Kronisk betennelsessykdom i tarmen (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom)

En type probiotika har vist seg nyttig i å forebygge tilbakefall ved ulcerøs kolitt (E. coli Nissle-stammen). Det finnes det ikke tilstrekkelig bevis på effekt av probiotika til behandling av aktiv kronisk betennelsessykdom i tarmen. 

Helicobacter pylori og magesår

Helicobacter pylori er den bakterien som er hovedårsaken til magesår. Resultatene av undersøkelser tyder på at probiotisk behandling kan øke muligheten for å få fjernet Helicobacter pylori når probiotika gis i kombinasjon med antibiotikabehandling.

Irritabel tarm

Det finnes studier som har vist at probiotika har gunstig effekt på avføringshyppighet og subjektive plager. Men, konklusjonen på probiotika som terapi mot irritabel tarm er fortsatt uavklart og bør undersøkes videre i nærmere definerte pasientundergrupper

Forstoppelse

Små studier viser at probiotika kan ha en positiv effekt på kronisk forstoppelse hos ellers friske pasienter og som ikke har irritabel tarm.

Laktoseintoleranse

Det finnes holdepunkter for at spesifikke bakteriestammer, konsentrasjoner og preparater har effekt. Men, ifølge en systematisk kunnskapsoversikt har probiotika generelt ikke ført til bedring av symtomene til laktoseintoleranse hos voksne.

Bukspyttkjertelbetennelse

Probiotika frarådes ved akutt alvorlig bukspyttkjertelbetennelse.

Andre tilstander

Data for behandling av tykktarmskreft, bakteriell overvekst, strålingsinducert diaré, og cøliaki er sparsomme. Heller ikke i behandlingen av høyt kolesterol finnes det gode bevis for at probiotika hjelper.

Barn under ett år

På bakgrunn av risikovurderinger utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), har Mattilsynet fattet vedtak om forbud mot omsetning av visse barnematprodukter til barn under ett år inneholdende probiotika. Bakgrunnen for dette er VKM sin konklusjon om at vi vet for lite om langtidseffektene ved langvarig bruk av probiotika til denne gruppen. Du kan lese mer her.

Alvorlig syke bør ikke bruke probiotika

Det er ikke funnet bevis for gunstig effekt av tilførsel av probiotika til alvorlig syke pasienter med sykdommer akutt pankreatitt, antibiotika-assosiert diaré, Clostridium difficile-infeksjon og non-alcoholic-fatty-liver-disease, i følge Helsedirektoratets Vitenskapskomite for mattrygghet (VMK).

VKM har også vurdert bruk av probiotika blant kritisk syke barn, for eksempel barn som ligger på intensivavdeling, samt pasienter med diaré, Helicobacter pyloriinfeksjon, inflammatorisk tarmsykdom, urogenitale infeksjoner, og pasienter med økt bakteriell vekst i tynntarmen. VKM konkluderer med at selv om det er rapportert enkelte positive helseeffekter for noen pasientgrupper, særlig ved rotavirus-assosiert diaré, er de negative helseeffektene ved tilførsel av probiotika nå godt dokumentert. Probiotika bør derfor ikke bør gis til kritisk syke pasienter. Du kan lese mer her.

Vil du vite mer?