Hva er akutt betennelse i bukspyttkjertelen?
Bukspyttkjertelen (pankreas) ligger i midtre, øvre del av bukhulen baktil mot ryggen. Kjertelen har to hovedfunksjoner:
- Eksokrin funksjon. Bukspyttkjertelen produserer enzymer (proteiner) som skilles ut i tarmen via bukspyttkjertelgangen som i sin nedre del munner ut i gallegangen. Enzymene har en sentral rolle i fordøyelsen, de deltar i nedbrytningen av føden i tarmen og spalter både proteiner, karbohydrater og fett. I tillegg produserer bukspyttkjertelen bikarbonat som nøytraliserer syren fra magesekken.
- Endokrin funksjon. Bukspyttkjertelen produserer hormonet insulin som skilles ut i blodet og som regulerer sukkeromsetningen i kroppen.
Akutt betennelse i bukspyttkjertelen er karakterisert ved smerter i øvre del av bukhulen og forhøyede verdier av bukspyttkjertelenzymer i blod og urin. Tilstanden kan være en enkeltstående hendelse eller tilbakevendende. Det kan være ulike årsaker til sykdommen. Akutt bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt) kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til alvorlig.
Tall på forekomst varierer fra 5,4 per 100.000 til 79,8 per 100.000 per år. Variasjonen skyldes ulike diagnostiske kriterier, geografiske faktorer og endringer over tid. Forekomsten er stigende, dels som følge av bedret diagnostikk og dels som følge av høyere forekomst av risikofaktorer, f.eks. høyt alkoholkonsum.
Årsak
Galleveissykdom eller alkoholmisbruk er hovedårsakene. Gallesten er den dominerende årsaken og er skyld i mer enn halvparten av tilfellene. Alkohol er den nest hyppigste årsaken, og har sammenheng med mengden alkohol som inntas. Andre og sjeldnere årsaker er hypertriglyceridemi, hyperparatyreoidisme, kreft i bukspyttkjertelen, undersøkelsen ERCP, skade, infeksjon, medikamenter, autoimmunitet og arv.
Den akutte betennelsen i bukspyttkjertelen oppstår fordi fordøyelsesenzymer lekker ut av cellene og begynner å fortære selve kjertelen og vevet omkring. Omfanget av betennelsen varierer fra lett hevelse til vevsdød (nekrose), blødning fra ødelagte (nekrotiserte) blodårer og oppløsning av eget og omgivende vev. Hele eller deler av bukspyttkjertelen kan være rammet. Lokale komplikasjoner til alvorlig sykdom inkluderer dannelse av væskefylte hulrom (pseudocyster), pussansamlinger (abscesser) og dannelser av utposninger på blodårer (pseudoaneurismer). Ved alvorlig akutt betennelse i bukspyttkjertelen vil svikt i mange organer (multiorgansvikt) være livstruende.
Symptomer
Sykdomsforløpet kan spenne fra milde plager til en livstruende tilstand. Cirka en av fire pasienter får et alvorlig sykdomsbilde, de øvrige har et mildt sykdomsforløp. Akutt bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt) er en betennelsestilstand som oppstår ganske raskt og kjennetegnes ved moderate til sterke smerter i øvre deler av magen. Smertene øker gjerne i intensitet over noen timer før de når et platå som kan vare i flere dager. I starten forverres smertene etter inntak av mat og drikke, særlig fet mat, og smertene blir etterhvert konstante. Smertene forverres ofte ved gange eller i sideleie, og bedres gjerne i sittende stilling eller ved framoverbøying. Smerten kan stråle ut til ryggen, brystet, flankene eller nedre del av magen. Ledsagende symptomer kan være kvalme, brekninger og lett feber. Langvarige smerter kan være tegn på utvikling av lokale komplikasjoner som akutte væskeansamlinger, pseudocyster og nekrose.
Hos alkoholikere opptrer ofte akutt bukspyttkjertelbetennelse etter mer enn 5 års misbruk, og det akutte anfallet kommer vanligvis 6-12 timer etter en episode med stort alkoholkonsum.
Tilbakevendende episoder er vanlig.
Diagnostikk
Ved mistanke om betennelse i bukspyttkjertelen vil du bli innlagt i sykehus. Diagnosen bekreftes ved utslag på ulike blodprøver (særlig enzymprøvene lipase og amylase). Andre undersøkelser som kan gjøres er ultralyd av magen, CT-røntgen, MR. Eventuelt endoskopisk undersøkelse (ERCP) eller vanlig røntgenbilde av magen.
Behandling
Hovedtiltakene er intravenøs væskebehandling, smertelindring og nøye overvåkning. Behandlingen tar sikte på å hjelpe den syke gjennom den akutte fasen og fjerne den utløsende årsaken. I alvorlige tilfeller mottar pasienten intensivbehandling ofte på en overvåkningsenhet på sykehuset.
Tarmen bør hvile i forbindelse med en akutt pankreatitt. Normal ernæring gjennom munnen gjenopptas når det er klar bedring. Ofte kan det være nødvendig å gi ernæring gjennom sonde. Ved å føre sonden helt ned i tynntarmen unngår man å stimulere bukspyttkjertelen.
Ved lett betennelse i bukspyttkjertelen går sykdommen over av seg selv. Sengeleie og væske- og næringstilførsel direkte i blodet et par dager er det vanlige opplegget. Nedlegging av sonde til tarmen vurderes dersom pasienten ikke er i stand til å spise etter 48 timer.
Ved alvorlig betennelse gis smertestillende medikamenter, væskebehandling og sondeernæring. Tidlig gjenoppretting av normal ernæring vil hos de fleste ha en gunstig effekt. ERCP (video) eller operasjon for å fjerne gallesteiner, er også aktuelt. Ved ERCP kan det lages et snitt i åpningen for gallegangen slik at en eventuell gallestein som blokkerer galle- og bukspyttkjertelgangen, kan løsne og komme over i tarmen.
Prognose
Ca. 20% utvikler en livstruende tilstand, men hos ca. 80% er forløpet mildt. Total dødelighet er ca. 2 prosent.
Dersom det er påvist gallestein, er det aktuelt å fjerne galleblæren etter at betennelsen i bukspyttkjertelen er over. Dersom alkohol er en medvirkende årsak til anfallet, bør du absolutt slutte å drikke alkohol. Hos noen er en akutt bukspyttkjertelbetennelse en enkelthendelse, mens andre kan få gjentatte anfall.
