Informasjon

Analkreft

Analkreft er kreftsykdom i endetarmsåpningen (anus) eller i endetarmskanalen (analkanalen). Behandling gjør at de aller fleste overlever, men mange av disse sliter med ubehagelige plager.

Hopp til innhold

Hva er analkreft?

Analkanal med fistel
Analkanal med fistel

Analkreft er kreftsykdom i endetarmsåpningen (anus) eller i endetarmskanalen (analkanalen). Det er altså en kreftsykdom som befinner seg ytterst i analkanalen. Vanligvis er dette en annen kreftsykdom enn den man finner i endetarmen (kolorektal kreft). Skillet mellom endetarmen og analkanalen befinner seg ca. 4-5 cm inn i analkanalen. Skillet går ved en linje som betegnes linea dentata, men det er i tillegg en overgangssone på ca. 2 cm ovenfor linjen. Svulster som oppstår ovenfor dette området er rektalkreft, de fleste svulstene som oppstår nedenfor eller i denne sonen, er analkreft (men ca. 20% viser seg ved mikroskopiske undersøkelser å være rektalkreft).

Analkreft er en forholdsvis sjelden krefttype og utgjør bare ca. 1% av alle ondartede kreftsvulster i fordøyelseskanalen. I Norge er det kun 40-50 nye tilfeller per år. Kreftformen opptrer fra 40-årsalderen, men er vanligst rundt 50-60 år. Sykdommen forekommer dobbelt så ofte hos kvinner som hos menn.

De senere år har man observert flere tilfeller av analkreft blant homoseksuelle menn som praktiserer analt samleie, og sykdommen ses nå hyppigere hos yngre menn, særlig hivpositive personer. Denne forandringen ble først påvist i USA, men vi ser nå en tendens til den samme utviklingen i Norge.

Årsaker

Vi regner i dag med at de fleste tilfeller av analkreft skyldes infeksjon med humant papillomavirus (HPV). I en studie hadde 97% av pasientene med analkreft infeksjon med dette viruset, hvorav omtrent 80% er forårsaket av HPV type 16 og/eller 18. Det har vist seg at homofile menn har økt forekomst av dette viruset og av analkreft. Personer med mange seksualpartnere og røykere er mer utsatt for å utvikle analkreft. De fleste kvinner med analkreft kan ikke rapportere om spesielle risikofaktorer. Enkelte kreftsvulster utvikles i forbindelse med kroniske betennelsestilstander, som analfistler og anale kjønnsvorter.

En studie fra Danmark viser at forekomsten av analkreft er økende. Fra 1978 til 2006 har forekomst av analkreft økt fra 0.26 til 1.03 pr 100.000 personår for menn og fra 0.58 til 1.51 pr 100.000 personår for kvinner, med andre ord er det snakk om en firedobling hos menn og en tredobling hos kvinner. Økningen ses i sammenheng med den økende forekomst av HPV og endret seksuell praksis.

Diagnostikk

Sykdommen oppdages ved at det blør fra endetarmen og man kan etter hvert kjenne en kul. Noen har også smerter. Andre symptomer kan være lekkasje av avføring og slim, kløe eller sårhet rundt analåpningen.

Ved undersøkelsen vil legen inspisere anus og kjenne opp i analkanalen. Ofte vil det da være klart for legen at det dreier seg om en ondartet svulst. Svulsten er gjerne hard og ruglete og det kan gå an å kjenne hvordan svulsten vokser inn i omliggende vev. Noen ganger hender det at funnene er så uklare at de mistolkes som hemoroider.

Svulsten undersøkes nøye med rektoskopi (legen titter inn i analkanalen og endetarmen) og det tas vevsprøver (biopsier) fra svulsten. Mikroskopi av vevsbitene gir en sikker diagnose. Ved påvist analkreft gjøres også andre undersøkelser som ultralyd av analkanalen, CT av magen, MR av bekkenhulen og røntgen av lungene.

Behandling

Utredning og behandling er sentralisert til kreftavdelingene ved universitetssykehusene. Hovedbehandlingen er stråleterapi kombinert med cellegift (cytostatika), men kirurgi er aktuelt ved manglende kontroll over svulsten og ved lokale bivirkninger. Prognosen er god ved tidlige stadier, men den er fortsatt alvorlig for de pasientene der svulsten er over 5 cm når diagnosen stilles eller det foreligger spredning til lymfeknuter.

Kombinasjonen av cellegiftbehandling og strålebehandling kan gi plagsomme bivirkninger i form av sårdannelse og med tiden trang endetarm, eventuelt også trang skjede. Fjerning av lymfeknuter i lysken og bekkenet fører til at samme sides bein vil hovne (lymfeødem). Menn kan få impotenssymptomer.

Ca. 5-10% har vedvarende svulstvev etter behandlingen. Vanligvis følges pasienter med tydelig tilbakegang av svulsten med kontroller hver 4-6 uke inntil full tilbakegang.

I USA er nå HPV-vaksine også godkjent til forebygging av analkreft hos både kvinner og menn.

Prognose

Prognosen avhenger av hvor langt kreftsykdommen er kommet når du får stilt diagnosen. Jo mindre fremskreden sykdommen er, jo bedre utsikter. Ved svulster under 5 cm uten lymfeknutespredning er det meget god prognose med dagens behandling, 80-95% femårsoverlevelse for mindre svulster, mot 45-60% for større svulster. Pasienten med lymfeknutespredning (ca. en tredel av pasientene) har en mer alvorlig prognose med ca. 50-60% femårsoverlevelse.

Total femårsoverlevelse kan påregnes hos ca. 80% av pasientene ifølge studier.

I en norsk doktoravhandling ble behandlingsresultatet for pasienter behandlet for analkreft i perioden 2000-07 studert. Avhandlingen viste at overlevelsen er relativt god, men nær en fjerdedel får tilbakefall. Menn og pasienter med fremskreden sykdom har økt risiko for tilbakefall. Resultatene viste at de som overlevde analkreft, hadde til dels betydelige plager i form av diaré, setesmerter, luft- og avføringslekkasje og problemer relatert til seksualfunksjon. 43% rapporterte avføringslekkasje av varierende grad og 64% beskrev manglende evne til å utsette avføring i 15 minutter etter oppstått avføringstrang. Livsstilsendring på bakgrunn av endetarmsfunksjon ble rapportert hos over halvparten.

Screening?

Analkreft gjennomgår forstadier til kreft på samme måte som livmorhalskreft, og disse forstadiene kan oppdages med celleprøve. Endetarmen har en overgangssone mellom plateepitel og kjertelepitel som likner på overgangssonen i livmorhalsen. Prinsippene for celleprøve her er de samme som for celleprøve fra livmorhalsen. Hiv-epidemien blant menn som har sex med menn har økt risikoen for utvikling av kreft i endetarmskanalen, og forekomsten av analkreft hos hiv-positive er dobbelt så høy som hos hiv-negative menn i denne gruppen.

Systematisk screening (regelmessig prøvetaking) med celleprøve fra endetarmskanalen hos menn som har sex med menn er ikke gjennomført i større skala, men det blir for tiden diskutert. Det kan forventes at anal cytologisk screening vil avdekke et høyt antall celleforandringer som må følges opp med endetarmsundersøkelse (anoskopi) og vevsprøve, og eventuelt HPV-typing. Det er få leger i Norge som har erfaring i slike undersøkelser, og behandling av celleforandringer i endetarmskanalen er vanskelig. Lette celleforandringer kan behandles lokalt, men høygradige celleforandringer må behandles kirurgisk.

Vil du vite mer?