Informasjon

Kirurgi ved Crohns sykdom

Ved kirurgi kan man fjerne syke deler av tarmen, men det vil ikke kunne helbrede sykdommen.

Crohns sykdom

Crohns sykdom, lokalisasjon
Crohns sykdom, lokalisasjon

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen som særlig angriper overgangen mellom nedre del av tynntarmen og første del av tykktarmen (ileocøkaldelen). Sykdommen kan også være lokalisert bare i tynntarmen eller bare i tykktarmen.

Betennelser og arrforandringer kan skape trange partier i tarmen, noe som kan gi kraftige magesmerter. Siden de betente områdene ikke fungerer normalt, fører det ofte til diaré. Noen pasienter med Crohns sykdom er dessuten hyppig plaget med betennelser og sprekkdannelser i og rundt endetarmsåpningen.

Crohns sykdom har mange likhetstrekk med en annen tarmsykdom, ulcerøs kolitt. Disse to sykdommene omtales ofte sammen som kroniske inflammatoriske tarmsykdommer (inflammasjon = betennelse) og på engelsk inflammatory bowel disease (IBD).

Introduksjonen av biologiske medisiner i behandlingen av Crohns sykdom har ført til at færre behøver å opereres.

Generelt om kirurgi ved Crohns sykdom

Kirurgi for å fjerne en del av den syke tarmen kan hjelpe ved Crohns sykdom, men det vil ikke kunne helbrede sykdommen. Betennelsen vil som regel komme tilbake i det området av tarmen som lå inntil den delen som ble fjernet. Mange Crohn-pasienter trenger kirurgi, enten for å lindre symptomer som ikke lar seg behandle med medisiner, eller for å korrigere komplikasjoner som blokkeringer av tarmen, hull på tarmen, blødninger i tarmen, fisteldannelser og byller i og rundt endetarmen.

Akutt operasjon foretas ved stans i tarmpassasjen (ileus), sterke smerter grunnet innsvevring av tarmen (stenose), hvis det går hull på tarmen (perforasjon), ved livstruende betennelse i hele tykktarmen (fulminant kolitt) eller ved tarmblødning som man ikke får kontroll over. Planlagt (elektiv) operasjon gjøres ved terapisvikt og er rettet mot konkrete problemer, f.eks. smerter, trange partier i tarmen (subileus), diaré, feber, ernæringsforstyrrelser, byller og fistler. Tidspunkt for operasjon bestemmes i samråd med pasienten.

Fordi Crohns sykdom ofte blusser opp igjen etter kirurgi, må man alltid kritisk vurdere inngrepets fordeler og ulemper opp mot andre behandlingsmuligheter. Det er også en fare for at gjentatte operasjoner ender med at det blir for lite tarm igjen til å ta opp den nødvendige mengde næring fra maten som spises ("kort-tarm syndrom"). Kirurgi er ikke løsningen for alle. Det er viktig at du som pasient deltar i denne vurderingen. Og som nevnt, økt bruk og tidligere bruk av biologiske medisiner ser ut til å minske behovet for kirurgi markant.

Omkring 30 prosent av pasientene med Crohns sykdom ble operert i løpet av det første året etter at diagnosen ble stilt. Denne andelen er lavere nå. Samlet risiko for operasjon i løpet av livet var ca. 50 prosent. Den er nå lavere. Og halvparten av de opererte måtte opereres på nytt en eller annen gang på grunn av ny stenosering i tarmen. Det skjer hyppigst når tilstanden er lokalisert i ileocøkalområdet.

Fjerning av mindre deler av tarmen

Prinsipielt fjernes så lite av tarmen som mulig, fordi det er større risiko for at betennelsen blusser opp igjen i en kort enn i en lang tarm. På hver side av det tarmstykket som fjernes, tar man bare ca. 1 cm av den friske tarmen og de to friske endene sys sammen.

Strikturplastikk

Ofte vil det aktuelle problemet ved Crohns sykdom være at et kort eller lengre trangt parti blokkerer tarmen - det har dannet seg en striktur. I slike tilfeller vil kirurgen i stedet for å fjerne en del av tarmen, lage et snitt på langs i det trange partiet og sy det sammen på tvers - dermed får man utvidet det trange partiet og unngår å fjerne tarm.

Stomi

Noen pasienter som har Crohns sykdom i tykktarmen, må få fjernet hele eller deler av tykktarmen i en operasjon som betegnes kolektomi. I forbindelse med inngrepet føres den nedre delen av tynntarmen, ileum, gjennom bukveggen i nedre del av buken slik at tarmen munner på hudens overflate. Det er utført en ileostomi. Åpningen kalles et stoma, og avføring tømmer seg ut her. Stomaet er på størrelse med et kronestykke og plasseres vanligvis på nedre høyre side av buken nær beltelinjen. En pose festes over åpningen og samler opp avføring, og pasienten tømmer den ved behov. De aller fleste pasienter som har fått utført kolektomi, lever et normalt aktivt liv. Noen vil senere kunne få lagt inn tarmen ved at tynntarmen sys sammen med endetarmsåpningen (ileoanal anastomose).

Det kan også være aktuelt å ha det man kaller en avlastende stomi en periode. Med dagens utvalg av medikamenter, kan man i noen tilfeller avlaste den syke delen av tarmen ved å anlegge en stomi ovenfor det syke partiet. Deretter kan man gi medikamenter som i noen tilfeller vil kunne slå tilbake betennelsen i tarmen før stomien legges tilbake, og man får en nesten normalt fungerende tarm igjen.

Prognose

De fleste pasienter med Crohns sykdom føler seg friske og symptomfrie i lange perioder når sykdommen ikke er aktiv. Til tross for at de må ta medisin i lange perioder, og av og til må innlegges på sykehus, så vil de fleste med Crohns sykdom kunne fortsette i arbeid, de kan etablere familie og fungere godt både hjemme og ute i samfunnet.

Vil du vite mer?