Informasjon

Legemidler ved Crohns sykdom

Legemidler kan ikke kurere Crohns sykdom, men de bidrar til å redusere betennelsen og ledsagende symptomer hos opptil 80% av pasientene.

Hopp til innhold

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen som særlig angriper overgangen mellom nedre del av tynntarmen og første del av tykktarmen. Betennelser og arrforandringer kan skape trange partier i tarmen, noe som kan gi kraftige magesmerter. Siden de betente områdene ikke fungerer normalt, fører det ofte til diaré. Pasienter med Crohns sykdom er dessuten ofte plaget med betennelser og sprekkdannelser i og rundt endetarmsåpningen.

Crohns sykdom inndeles etter alvorlighetsgrad:

  • Mild sykdom
  • Moderat sykdom
  • Alvorlig sykdom
Kjennetegn ved Crohns sykdom
Kjennetegn ved Crohns sykdom

Legemidler kan ikke kurere Crohns sykdom, men de bidrar til å redusere betennelsen og ledsagende symptomer hos opptil 80% av pasientene. Kortikosteroider, immunhemmende middel og antibiotika er hjørnestenene i legemiddelbehandlingen. Ved moderat til svært aktiv sykdom er hovedbehandlingen enten prednisolon eller budesonid, eller operasjon.

Immunmodulerende medikamenter blir i økende grad anvendt hos pasienter som ikke reagerer på konvensjonelle medisiner, eller hvor man ikke klarer å redusere eller stanse bruken av kortikosteroider. De synes dessuten å gi mindre bivirkninger på lang sikt enn konvensjonelle midler.

Hovedmålet med den medikamentelle behandlingen er å redusere betennelsen i tarmen. Hvor vellykket behandlingen er, avhenger av medikamentets evne til å bedre sykdommen og vedlikeholde bedringen uten å påføre deg ubehagelige bivirkninger. En langvarig god fase, en remisjon, er oppnådd når slimhinneskadene er tilhelet og symptomer som diaré og magesmerter er borte eller nesten borte.

Kortikosteroider

Kortikosteroider, kalles også steroider, er kraftige betennelsesdempende midler. De vanligste steroidene er prednisolon, kortison og metylprednisolon. Kortikosteroider er hovedbehandlingen ved aktiv Crohns sykdom. Fordi de har uheldige langtidsbivirkninger, brukes de ikke i vedlikeholdsbehandlingen. Maksimal sammenhengende behandlingstid er 3-4 måneder. Kortikosteroider kombineres av og til med andre medikamenter for å gi hurtig symptomlindring og for å muliggjøre raskere stans i bruken av dem. Nyere steroider som budesonid, er utviklet for å gi mindre bivirkninger, og brukes i en god del tilfeller, særlig ved betennelse i overgangen mellom tynntarm og tykktarm.

Steroider kan tas både som tabletter, direkte i blodet (intravenøst) eller via endetarmen som klyster eller skum. Vanligvis brukes tabletter for moderate tilfeller av Crohns sykdom. Ved alvorlige sykdomstilfeller der pasienten er innlagt på sykehus, starter man ofte opp med å gi steroider intravenøst. Når tarmaktiviteten normaliseres og pasienten kan spise, stanser man den intravenøse behandlingen og går over til tabletter. Dosen trappes etter hvert ned.

Immunmodulerende midler

Ved hissige betennelser der standardbehandlingen virker dårlig, brukes immunmodulerende midler i langtidsbehandlingen. Disse legemidlene demper immunsystemet og dermed også betennelsesreaksjonen som forårsaker Crohns sykdom. Førstevalget i Norge er azatioprin.

Azatioprin kan kombineres med et kortikosteroid under et aktivt anfall. Det gjør det mulig å bruke lavere doser med steroid, eventuelt å slutte tidligere med steroid, noe som gir færre bivirkninger. Azatioprin kan ikke erstatte steroid fordi det trenger ca. 12 uker før det gir full virkning. Preparatet synes å kunne gi langvarige perioder med sykdomsfravær (remisjoner). Pasientene må kontrolleres hyppig den første tiden siden medikamentet kan gi alvorlige bivirkninger. Bruk av azatioprin er en spesialistoppgave

Biologisk behandling

Dette er en voksende gruppe legemidler. Aktuelle legemidler er infliksimab, adalimumab og natalizumab - såkalte TNF-alfa hemmere. TNF er et protein som produseres av immunsystemet og som bidrar til å opprettholde betennelsesreaksjonen ved Crohns sykdom. Anti-TNF fjerner TNF fra blodet før det når tarmen og hindrer dermed betennelse.

Denne typen legemidler har på mange måter revolusjonert behandlingen av inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs colitt, men langtidseffekten er ukjent. Enkelte rapporter om kreftformer som er vanskelig å behandle hos pasienter som har benyttet kombinasjoner av eldre og nyere medikamenter, har medført skjerpet overvåkning av bruken av slike medikamenter. Risikoen for å utvikle slik kreft er uansett svært liten. Medikamentene kan benyttes alene uten steroider for å få pasienten i remisjon ved å dempe en akutt forverring.

Nyere biologiske legemidler er også kommet på markedet og kan vise seg nyttige i behandlingen av moderate til alvorlige tilfeller med Crohns sykdom.

Andre legemidler


Flere av legemidlene som er nevnt over, benyttes også i behandlingen av andre autoimmune sykdommer som for eksempel revmatoid artritt. Dersom de "vanligste" medikamentene ikke har effekt, forsøker man behandling med medikamenter som har vist seg å ha effekt ved andre autoimmune sykdommer. Et av disse medikamentene er metotreksat som har effekt ved revmatoid artritt, men som også brukes i kreftbehandling.

 

Sulfasalazin

Sulfasalazin og 5-aminosalisylsyre (5-ASA) benyttes fortsatt en del i behandlingen av Crohns sykdom selv om disse legemidlene ikke har noen, eller i beste fall en helt marginal effekt, ved denne tilstanden. Dette gjelder både ved aktiv sykdom og som vedlikeholdsbehandling.

Eksklusiv enteral ernæring (EEN)

Dette er en type behandling som kan ha svært god effekt. Du kan lese mer om denne typen behandling i dokumentet Crohns sykdom, medisinsk behandling

Vil du vite mer?