Informasjon

Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk betennelse i mage-tarmkanalen. Typiske symptomer er magesmerter og løs mage.

Hva er Crohns sykdom?

Innvoller og milt
Innvoller og milt

Crohns sykdom er en betennelsessykdom som kan ramme alle deler av tarmsystemet fra leppene til endetarmsåpningen (anus). Den vanligste delen av tarmsystemet som er påvirket, er overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen som kalles ileocøkal området. Sykdommen kan også være en ren tynntarmsykdom eller en ren tykktarmsykdom.

Betennelsen kan gå gjennom hele tarmveggen, fra slimhinnen og til utsiden av tarmen. Det betente området blir rødt, hovent, smertefullt og det kan blø. Typisk for denne sykdommen er at det også kan dannes betennelsesknuter (granulomer) i tarmveggen. Ved betennelser vil det dannes arrvev. Både granulomer og arrvev kan føre til at det blir trange partier i tarmen. De angrepne områdene kan ikke lenger opprettholde sine normale funksjoner, noe som kan føre til diaré. Og siden tarmen får trange partier, kan det medføre smerter.

Et annet typisk trekk ved sykdommen er at den har en tendens til å danne kanaler, fistler, mellom tarmen og andre organer som urinblæren, skjeden, andre deler av tarmen, huden. Fistler i sin tur disponerer for bakterielle infeksjoner og bylldannelser (abscesser).

Forekomst

Forekomsten i Norge er 100-200 pr 100.000 innbyggere. Det er ca. 7 nye tilfeller per 100.000 per år, høyest i aldersgruppen fra 20-30 år.

Årsaker

Årsaken til sykdommen er ukjent. Ingen kjente bakterier eller virus er årsak til betennelsen. Forskerne antar at tilstanden skyldes en kombinasjon av miljømessige, immunologiske og bakterielle faktorer hos personer som er genetisk disponerte. Det resulterer i en kronisk, inflammatorisk sykdom der kroppens immunsystem angriper magetarmkanalen rettet mot mikrobielle antigener. Selv om Crohns sykdom er en immunrelatert sykdom, synes det ikke å være en autoimmun sykdom. Men nøyaktig hva immunproblemet skyldes, vet vi ikke, men det kan være en immunsvikt tilstand.

Arvelige faktorer er av betydning. Det finnes opphopning av tilfeller med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt i enkelte familier. Har du en søster eller bror med en av disse sykdommene, er det ca. 30 ganger økt sannsynlighet for at du også kan utvikle sykdom. Sannsynligvis er det en kombinasjon av miljømessige og genetiske (i arvestoffet) faktorer som utløser sykdommen.

Crohns sykdom har visse likhetstrekk med en annen sykdom i tarmen, ulcerøs kolitt. Denne sykdommen angriper bare tykktarmen og har et annet betennelsesmønster. Crohns sykdom og ulcerøs kolitt utgjør tilsammen det som betegnes kronisk inflammatorisk tarmsykdom (inflammasjon = betennelse uten bakterier eller virus).

Symptomer og tegn

Den typiske plagen ved denne sykdommen er tilbakevendende magesmerter. Ofte er det også diaré, med eller uten blod. Andre symptomer kan være følelse av oppblåsthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst og vekttap. Noen har sykdom hovedsaklig rundt og i endetarmsåpningen. Typisk er betennelser, byller og sprekkdannelser.

Hos 10-20% finner man sykdomsforandringer også i andre organer, som for eksempel hud, øyne, ledd og lever. Barn med Crohns sykdom kan bli forsinket i sin vekst og utvikling.

Diagnosen

Diagnosen mistenkes ut fra sykehistorien med smerter og løs mage. For å komme nærmere en sikker diagnose, blir det tatt blodprøver og prøver av avføringen. Man kan finne blod i avføringen, og blodprosenten kan være lav. Det kan også påvises mangel på enkelte næringsstoffer.

Kjennetegn på Crohns sykdom
Kjennetegn på Crohns sykdom

For å få en sikker diagnose, må det foretas skopiundersøkelser. Koloskopi, en undersøkelse av tykktarmen, og/eller gastroskopi, en undersøkelse av øvre deler av fordøyelsessystemet. Skopiene utføres med en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra innsiden av tarmen til en TV-skjerm. Gjennom skopet kan legen se eventuelle betennelser og blødninger. Det tas også vevsprøver (biopsier) til mikroskopisk undersøkelse. Selv om det utføres skopi, er det fortsatt ca. 6 meter tynntarm som ikke kan undersøkes. For å få oversikt over forandringer i denne delen av tarmsystemet, benyttes MR, CT eller ultralyd. Enkelte sykehus benytter også såkalt kapselendoskopi. Dette går ut på at man svelger et lite fotoapparat (på størrelse med en stor tablett) som passerer gjennom tarmsystemet og tar bilder.

Behandling

Sykdommen lar seg ikke kurere verken med medisiner eller kirurgi. Hensikten med behandlingen er å dempe symptomene og sykdomsaktiviteten. Det er også viktig å motvirke komplikasjoner som arrdannelser med innsnevringer på tarmen.

Generelt gjelder at det er viktig med næringsrik mat og tilstrekkelig kaloritilførsel. Betennelsen i tarmen fører til noe redusert opptak av næring, i tillegg til at selve betennelsesprosessen øker næringsbehovet. Dette må kompenseres ved økt tilførsel. Det kan dessuten bli nødvendig med langvarig tilskudd av folsyre, jern, vitamin B12, vitamin-A, vitamin-D, vitamin-K, kalium, kalsium og magnesium.

Medikamenter er viktige for å dempe betennelsen. Kortikosteroider, budesonid, 5-ASA-preparat, immundempende og biologiske medisiner er hjørnestenene i legemiddelbehandlingen.

  • Steroider (prednisolon og budesonid) benyttes som regel kortvarig (noen uker) betennelsesdemping for å få pasienten over i en bedre fase i forbindelse med oppblussing av sykdommen (remisjon).
  • Immundempende medisiner har langsomt innsettende effekt, men de bidrar både til remisjon og vedlikehold av behandlingen. Det blir færre oppblussinger av sykdommen og forbruket av kortikosteroider reduseres betydelig.
  • Biologiske medisiner er en ny gruppe medisiner som er tatt i bruk i behandlingen av Crohns sykdom de senere årene. De kan brukes både til remisjon og til vedlikehold. Erfaringene med disse legemidlene er enda begrenset, slik at man er ofte tilbakeholden med bruken av dem.
  • Andre medisiner som brukes er ulike antibiotika.

Immundempende medikamenter som azatioprin og infliximab blir i økende grad anvendt hos pasienter som ikke reagerer på konvensjonelle medisiner, eller hvor man ikke klarer å redusere eller stanse bruken av kortikosteroider.

Særlig hos barn har man hatt svært god effekt av eksklusiv enteral ernæring (EEN). Denne behandlingen går ut på at man ikke spiser vanlig mat, men får dekket hele næringsbehovet gjennom flytende næringsløsninger (sondemat). Selv hos barn med relativt utbredt sykdom, har denne behandlingen vist effekt på linje med, eller bedre enn, steroider. Hvorfor denne behandlingen fungerer, vet man ikke.

Man prøver fortrinnsvis å holde sykdommen i sjakk med medisiner, men de fleste pasienter med Crohns sykdom må allikevel opereres minst én gang. Dette gjelder først og fremst dersom det danner seg innsnevringer i tarmen som hindrer fri passasje av tarminnhold. Ved slike operasjoner fjerner man deler av tarmen, eller man behandler komplikasjoner som forsnevringer, fisteldannelse, abscess eller blødninger.

Røykestopp er viktig. Dersom du røyker, er risikoen for oppblussing av sykdommen klart høyere enn blant dem som ikke røyker.

Forløp

Sykdomsforløpet varierer. Mange er helt symptomfrie i lange perioder, men nesten alle får tilbakefall. Barn som utvikler Crohns sykdom, har ofte et mer alvorlig forløp enn voksne. Som nevnt blir over halvparten av pasienter med Crohns sykdom operert en eller flere ganger.

I forbindelse med sykdommen kan det oppstå komplikasjoner:

  • Betennelsen kan føre til forsnevringer i deler av tarmen, og dette kan resultere i forstoppelse og smerter
  • Det kan dannes fistler. Fistler er åpninger mellom tarmen og andre organer som urinblæren, skjeden og huden. Dette kan være svært plagsomt og kan forårsake alvorlige betennelser utenfor tarmen
  • Lidelser rundt endetarmsåpningen som betennelser, byller og sprekkdannelser
  • Bakteriell forurensning av tynntarmen kan forverre diaréen
  • Det kan oppstå ernæringsmangel på grunn av redusert næringsopptak fra den betente tynntarmen
  • Hos 10-20% oppstår det også sykdomsforandringer i andre organer som hud, lever, øyne og ledd

I en norsk studie ble pasienter med Crohns sykdom fulgt i 20 år. Det var ingen økning i dødelighet og heller ikke flere tilfeller med død av kreftsykdom blant Crohn-pasientene enn i befolkningen generelt.

Vil du vite mer?

Pasientorganisasjoner