KvalitetssjekkHva er en proktitt?
Proktitt er en betennelse i slimhinnen i endetarmen (rektum). Symptomene kan variere betydelig fra små plager til uttalt besvær. Proktitten angriper de nederste 15 cm av rektum.
Proktitt kan være en kortvarig tilstand, og det kan være en kronisk lidelse som varer i uker, måneder og år. Det er en forholdsvis uvanlig tilstand i den generelle befolkningen, men den er ganske vanlig blant personer med inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og mikroskopisk kolitt. Ca. 30 prosent av de med inflammatorisk tarmsykdom har betennelse i endetarmslimhinnen. Proktitt forekommer først og fremst blant voksne.
I denne artikkelen omtales proktitt ved inflammatorisk tarmsykdom.
Årsaker
De vanligste årsakene til proktitt er inflammatorisk tarmsykdom og seksuelt overført infeksjon. Andre årsaker kan være ikke-seksuelt overførte infeksjoner, fremmedlegemer plassert i tarmen, skade i anorektal-området, stråleskader fra strålebehandling, bivirkninger av antibiotika (pseudomembranøs kolitt).
Inflammatorisk tarmsykdom er en autoimmun sykdom der kroppens immunsystem angriper eget vev, i dette tilfellet slimhinnen i tarmen. Proktitt kan være den eneste manifestasjonen av sykdommen, men ofte foreligger betennelsesforandringer videre oppover i tykktarmen, og ved Crohns sykdom kan også tynntarmen være angrepet.
Endetarmsbetennelsen kan føre til sårdannelser, blødninger og med tiden arrforandringer som kan kompliseres med sammenvoksninger og fisteldannelser.
Symptomer
Symptomene på proktitt varierer med årsaken. Det vanligste symptomet på akutt proktitt er at du føler en vedvarende trang til å gå på do for å tømme tarmen. Det føles som om endetarmen er full. De fleste har diaré med hyppige, men små tømninger av avføring.
Mildere symptomer kan være ømhet i analområdet og lett irritasjon i rektum. Alvorligere symptomer kan forekomme med smerter i nedre del av magen, utflod med slim, puss og blod ledsaget av tarmkramper og smerter ved avføring. Dersom blødningen er kraftig, kan du utvikle blodmangel (anemi).
Diagnosen
Diagnosen baserer seg på sykehistorien, den fysiske undersøkelsen som legen gjør, laboratorieprøver og endoskopisk undersøkelse av endetarmen. Blodprøver kan vise betennelsesforandringer med forhøyet CRP og blodsenkning og økt antall hvite blodlegemer. I de fleste tilfeller henvises pasienten til spesialist for å få utført endoskopi.
Ved endoskopi finner legen at slimhinnen er rød og betent, den blør lett og det kan foreligge små sår. Som regel gjøres koloskopi for å kartlegge utbredelsen av betennelsen i slimhinnen. Er den isolert til endetarmen eller er større deler av tykktarmen betent?
Eventuelt kan det være nødvendig å ta bakterieprøver fra avføringen og endetarmen.
Behandlingen
Behandlingen av proktitt avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av symptomene og inkluderer ofte medisiner.
Hos noen kan kostendringer bidra til å minske symptomene. Å spise fiberrik mat kan forebygge forstoppelse. Å unngå visse typer mat kan forhindre at diaréplager blir verre. Her må du prøve deg frem.
Ved betennelse som kun foreligger i endetarmen, oppnår man som regel god effekt av lokal behandling. Både kortikosteroider og 5-ASA (mesalazin) finnes til lokal bruk. Stikkpiller med 5-ASA anbefales som førstelinjebehandling ved ulcerøs proktitt, både i akuttbehandlingen og for å forebygge tilbakefall. Studier viser at ved isolert proktitt vil 65-75 prosent ha nytte av lokalbehandling med stikkpiller eller klyster.
Behandlingen kan i stor grad styres av pasienten selv. Den gis vanligvis i 2-4 uker, men den må ofte forlenges til 6-8 uker eller mer - det kan ta inntil 3-4 uker før virkningen kommer. Det kan være gunstig å skifte lokalmiddel etter en tid. Hvis det fortsatt ikke oppnås effekt, bør man kombinere lokalbehandling med tablettbehandling.
Prognose
Prognosen ved proktitt som følge av inflammatorisk tarmsykdom har bedret seg i løpet av de siste 20-30 år som resultat av bedre medisinsk (og kirurgisk) behandling. Inflammatorisk tarmsykdom er imidlertid en kronisk sykdom som er kjennetegnet ved gode og dårlige perioder. Ca. 2 av 3 pasienter vil oppnå bedring med medikamentell behandling, og 80 prosent av pasientene som etterlever behandlingsopplegget, vil forbli i god fase.
Ung alder ved debut, stor sykdomsutbredning og høy aktivitet forverrer prognosen. Hos dem der sykdommen debuterer som isolert proktitt, vil sykdommen i mange tilfeller fortsette å være lokalisert bare til endetarmen, men hos 1/3 vil andre deler av tarmen angripes etter hvert.
