Informasjon

Fulminant kolitt

Fulminant kolitt er en alvorlig betennelse i store deler av eller i hele tykktarmen. Betennelsen som gjerne starter i tarmens slimhinne, brer seg innover til tarmens muskellag og kan senere bre seg til utsiden av tarmen.

Hopp til innhold

Hva er fulminant kolitt?

Tykktarm (colon) - oversiktsbilde

Fulminant kolitt er en alvorlig betennelse i store deler av eller i hele tykktarmen. Betennelsen som gjerne starter i tarmens slimhinne, brer seg innover til tarmens muskellag og kan senere bre seg til utsiden av tarmen. I en slik situasjon blir tarmen mindre bevegelig, den vil begynne å utvide seg, og det medfører en betydelig fare for at tarmen sprekker (perforasjon) og/eller at det skilles ut giftige stoffer i kroppen (toksisk megakolon). Fulminant kolitt er en livstruende tilstand.

Årsak

Den vanligste årsaken til fulminant kolitt er ulcerøs kolitt. Men tilstanden kan også skyldes Crohns sykdom, antibiotika-utløst kolitt og infeksjoner med ulike typer bakterier. Ved ulcerøs kolitt kan forverringen utløses av en røntgenundersøkelse av tykktarmen med kontrast, eller koloskopi utført i en alvorlig fase, eller ved infeksjoner eller bruk av medikamenter (NSAID's, antibiotika).

Fulminant eller alvorlig kolitt ses hos opptil 15% av alle med ulcerøs kolitt. Komplikasjonen oppstår som regel spontant, men disponerende faktorer kan utløse tilstanden. Blant disse kan opptil 20% utvikle toksisk megakolon med risiko for perforasjon og død.

Symptomer og tegn

Det mest typiske trekket ved alvorlig ulcerøs kolitt eller fulminant kolitt er hyppige tømminger av blodig diaré og sterke magesmerter. Mer enn 6 tømminger per dag defineres som alvorlig ulcerøs kolitt, mer enn 10 daglige tømninger tyder på fulminant kolitt. Plagene gir pasienten besvær både dag og natt. Pasienten har feber og allmenntilstanden blir dårligere. Etter hvert vil det foreligge inntørring, blodprosenten går ned og pasienten ser bleik ut. Pulsen er rask.

Ved fulminant kolitt blør det kontinuerlig, magesmertene er betydelige og det foreligger tegn på forgiftning (bakterier som er kommet over i blodet). Det er stor risiko for toksisk megakolon og tarmperforasjon.

Undersøkelser

For å bedømme alvorlighetsgraden blir det tatt en rekke blodprøver. Man vil også ta såkalte blodkulturer for å se om det er bakterier i blodet. Avføringen vil bli grundig undersøkt for å se om det foreligger infeksjon med bakterier eller parasitter. Røntgen av bukhulen kan gi viktig informasjon om tarmens tilstand. Med stor forsiktighet vil man prøve å titte inn i tarmen (rektoskopi eller sigmoidoskopi). Ultralyd kan også være til nytte.

Full koloskopi gjøres ikke i den akutte fasen fordi det kan utløse en toksisk megakolon.

Overvåkning

Siden tilstanden er alvorlig, vil pasienten bli nøye observert og overvåket. Indremedisinere og kirurger samarbeider tett, fordi tilstanden kan bli så kritisk at pasienten må opereres. Jevnlig vil man følge puls, blodtrykk, temperatur, antall avføringer og væskebalansen (inntørring?). Blodprøver tas daglig, og det kan også bli aktuelt å ta røntgenbilde av buken daglig.

Behandling

Hvis pasienten kommer tidlig til behandling, vil man prøve medisinsk behandling først. Den vil bestå i tilførsel av væske direkte i blodet, og det vil som regel være nødvendig med blodoverføring. Ofte blir det gitt kortison og medisiner som skal forhindre dannelse av blodpropp. Bedrer tilstanden seg, vil man trappe ned intensiteten i behandlingen. Hvis tilstanden derimot ikke bedrer seg i løpet av få dager, kan det bli aktuelt med operasjon.

Operasjon vil bli gjort dersom det er fare for at tarmen vil sprekke (eller har sprukket), ved kraftige blødninger og ved manglende virkning av den medisinske behandlingen. Som regel vil operasjonen medføre at man fjerner det meste av tykktarmen og legger ut nedre del av tynntarmen (ileum) gjennom huden (ileostomi) for en periode. Endetarmen lukkes i sin øvre del. Etter ca. 3 måneder vil man operere på nytt og skjøte sammen tynntarmen og endetarmen (ileorektal anastomose). Dermed kan pasienten igjen tømme tarmen på vanlig måte, og vedkommende slipper å bruke pose (stomi). I noen tilfeller er imidlertid sykdomsbildet så alvorlig at man også må fjerne endetarmen i forbindelse med den akutte operasjonen.

Etterkontroll

Etter utskrivelsen fra sykehuset må pasienten komme tilbake til kontroller. Når vedkommende er ferdigbehandlet, vil han eller hun som regel få beskjed om å møte til kontroll etter 1 og 12 måneder. Dersom det er gjort et midlertidig inngrep der man har lagt ut tarmen (ileostomi), skal pasienten først kontrolleres etter 1 måned. Deretter kommer pasienten til en ny kontroll etter 2-3 måneder. Hvis tilstanden har roet seg, vil pasienten få avtalt tidspunkt for operasjon der tarmen opereres inn. Hvis pasienten ikke er bra enda, må det behandles med medisiner i 2-3 uker før man kan reoperere.

Vil du vite mer?