Informasjon

Behandling av ulcerøs kolitt

Medikamentell behandling

Ulcerøs kolitt kan ikke helbredes med medisiner. Medisinsk behandling har som mål å stanse akutte anfall og ved langtidsbehandling forebygge tilbakefall. Sykdommens intensitet og utbredelse er avgjørende for terapivalget. Behandlingen må individualiseres. Medikamenter som virker godt for noen, virker ikke for andre, så det kan ta tid å finne den riktige medisinen for deg. Dessuten, siden noen medikamenter kan ha alvorlige bivirkninger, må lege og pasient sammen veie fordeler opp mot risiko.

Proktitt

Pasienter med kun betennelse i endetarmen, proktitt, behandles lokalt med kortikosteroider og 5-ASA (mesalazin) i form av stikkpiller eller klyster. Lokalbehandling gir liten absorpsjon og få bivirkninger. Behandlingen kan derfor i stor grad styres av pasientene selv. Gis vanligvis i 2-4 uker, men må ofte forlenges til 6-8 uker eller mer - det kan ta inntil 3-4 uker før respons kommer. 5-ASA kan også bli aktuelt å gi som tablettbehandling, eventuelt sammen med lokalbehandling.

Lette og moderate former av kolitt

De fleste pasienter som har mild til moderat sykdom, behandles først med 5-ASA preparater som mesalazin, olsalazin eller blasalazid. Mulige bivirkninger av 5-ASA preparater er kvalme, brekninger, brystbrann, diaré og hodepine. Kortisonklyster er nyttig ved forverrelser og kan brukes hjemme av pasienten selv. Kombinasjonsbehandling med klyster og 5-ASA tabletter gir både hurtigere og bedre effekt enn monoterapi med tabletter eller lokalbehandling. Ved hissige lokalsymptomer kan kortvarig tablettbehandling med kortison være indisert.

Moderate til alvorlige former av kolitt

Personer med alvorlig sykdom, og de som ikke blir bedre av 5-ASA preparater, kan behandles med kortikosteroider. Det samme gjelder ved akutt oppblussing av sykdommen. Både 5-ASA og kortison kan gis som tabletter, klyster eller direkte i blodet. 

Ved utbredt sykdom vurderes immunhemmende midler som azatioprin og ciklosporin, men disse midlene kan ikke brukes alene. Biologiske medisiner som TNF-alfa-antistoff (infliksimab, adalimumab, golimumab) og de monoklonale antistoffene vedolizumab eller ustekinumab har etter hvert fått en sentral plass i behandlingen. Hos noen virker en kombinasjon av disse midlene bedre enn ett medikament alene. Ofte brukes et kortikosteroid sammen med disse midlene ved oppstart av behandlingen for å få pasienten over i en bedre fase.

Bruken av biologiske midler rettet mot tumornekrosefaktor (TNF) som infliksimab, adalimumab og golimumab, samt de nye midlene vedolizumab eller ustekinumab, har markant forbedret behandlingen og redusert antall operasjoner der kirurgen fjerner tykktarmen (kolektomier). Et betydelig antall pasienter har dog ikke tilstrekkelig effekt av biologiske midler, som tross lanseringen av biosimilare produkter fortsatt er relativt kostbare og kan gi alvorlige bivirkninger.

Det kan av og til være nødvendig å gi pasienten smertelindrende midler eller midler mot diaré og infeksjon.

Noen ganger er symptomene så alvorlige at du må innlegges på sykehus. F.eks. kan du ha alvorlig blødning eller kraftig diaré som forårsaker inntørring. I slike tilfeller vil legene forsøke å stoppe diaréen og tapet av blod, væske og mineralsalter. Intravenøs behandling er nødvendig. Det kan være påkrevet med en spesialdiett, ernæring direkte i blodet, medikamenter og noen ganger kirurgi.

Forrige side Neste side