Informasjon

Behandling av ulcerøs kolitt

De fleste pasienter som har mild til moderat sykdom, behandles med 5-ASA preparater. I perioder kan det være aktuelt å gi kortikosteroider. Biologiske midler har de senere årene fått en sentral plass i behandlingen av moderat og alvorlig sykdomsaktivitet. Kirurgi med fjerning av tykktarmen er den eneste helbredende behandlingen, men gjøres stadig sjeldnere.

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i endetarm og tykktarm. Mange har kun plager fra endetarmen, mens noen har betennelser i deler av eller hele tykktarmen. Sykdommen gir betennelse og utvikling av sår i tykktarmens slimhinne. Typiske symptomer er blodig og slimete diaré, magesmerter, vekttap. Sykdommen kan ha et skiftende forløp med bedre og dårlige perioder.

Medikamentell behandling

Ulcerøs kolitt kan ikke helbredes med medisiner. Medisinsk behandling har som mål å stanse akutte anfall og ved langtidsbehandling forebygge tilbakefall. Sykdommens intensitet og utbredelse er avgjørende for terapivalget. Behandlingen må individualiseres. Medikamenter som virker godt for noen, virker ikke for andre, så det kan ta tid å finne den riktige medisinen for deg. Dessuten, siden noen medikamenter kan ha alvorlige bivirkninger, må lege og pasient sammen veie fordeler opp mot risiko.

Proktitt

Pasienter med kun betennelse i endetarmen, proktitt, behandles lokalt med kortikosteroider og 5-ASA (mesalazin) i form av stikkpiller eller klyster. Lokalbehandling gir liten absorpsjon og få bivirkninger. Behandlingen kan derfor i stor grad styres av pasientene selv. Gis vanligvis i 2-4 uker, men må ofte forlenges til 6-8 uker eller mer - det kan ta inntil 3-4 uker før respons kommer. 5-ASA kan også bli aktuelt å gi som tablettbehandling, eventuelt sammen med lokalbehandling.

Lette og moderate former av kolitt

De fleste pasienter som har mild til moderat sykdom, behandles først med 5-ASA preparater som mesalazin, olsalazin eller blasalazid. Mulige bivirkninger av 5-ASA preparater er kvalme, brekninger, brystbrann, diaré og hodepine. Kortisonklyster er nyttig ved forverrelser og kan brukes hjemme av pasienten selv. Kombinasjonsbehandling med klyster og 5-ASA tabletter gir både hurtigere og bedre effekt enn monoterapi med tabletter eller lokalbehandling. Ved hissige lokalsymptomer kan kortvarig tablettbehandling med kortison være indisert.

Moderate til alvorlige former av kolitt

Personer med alvorlig sykdom, og de som ikke blir bedre av 5-ASA preparater, kan behandles med kortikosteroider. Det samme gjelder ved akutt oppblussing av sykdommen. Både 5-ASA og kortison kan gis som tabletter, klyster eller direkte i blodet. 

Ved utbredt sykdom vurderes immunhemmende midler som azatioprin og ciklosporin, men disse midlene kan ikke brukes alene. Biologiske medisiner som TNF-alfa-antistoff (infliksimab, adalimumab, golimumab) og de monoklonale antistoffene vedolizumab eller ustekinumab har etter hvert fått en sentral plass i behandlingen. Hos noen virker en kombinasjon av disse midlene bedre enn ett medikament alene. Ofte brukes et kortikosteroid sammen med disse midlene ved oppstart av behandlingen for å få pasienten over i en bedre fase.

Bruken av biologiske midler rettet mot tumornekrosefaktor (TNF) som infliksimab, adalimumab og golimumab, samt de nye midlene vedolizumab eller ustekinumab, har markant forbedret behandlingen og redusert antall operasjoner der kirurgen fjerner tykktarmen (kolektomier). Et betydelig antall pasienter har dog ikke tilstrekkelig effekt av biologiske midler, som tross lanseringen av biosimilare produkter fortsatt er relativt kostbare og kan gi alvorlige bivirkninger.

Det kan av og til være nødvendig å gi pasienten smertelindrende midler eller midler mot diaré og infeksjon.

Noen ganger er symptomene så alvorlige at du må innlegges på sykehus. F.eks. kan du ha alvorlig blødning eller kraftig diaré som forårsaker inntørring. I slike tilfeller vil legene forsøke å stoppe diaréen og tapet av blod, væske og mineralsalter. Intravenøs behandling er nødvendig. Det kan være påkrevet med en spesialdiett, ernæring direkte i blodet, medikamenter og noen ganger kirurgi.

Kirurgi

23000840

Antall kolektomier, operasjoner der tykktarmen fjernes, hos pasienter med ulcerøs kolitt er synkende og er nå ifølge norske tall under 10 prosent ti år etter at diagnosen er stilt.

De fleste kolektomier skjer i løpet av de første tre til fem år etter diagnose, hvoretter operasjonshyppigheten faller.

Kolektomi gjøres på grunn av massiv blødning, alvorlig sykdom, at det går hull på tarmen eller ved høy risiko for utvikling av kreft. Noen ganger vil legene anbefale at tykktarmen fjernes fordi den medisinske behandlingen er mislykket, eller fordi bivirkninger av kortikosteroider eller andre medikamenter truer helsen din.

Proktokolektomi

Flere typer kirurgi kan utføres. Tidligere var det vanligste inngrepet proktokolektomi med ileostomi. Proktokolektomien innebærer at kirurgen fjerner tykktarmen og endetarmen. Ileostomien innebærer at kirurgen lager en liten åpning inn til bukhulen og tynntarmen gjennom huden, en stomi, og fester enden av tynntarmen, ileum, til åpningen. Tarminnhold vil da passere gjennom tynntarmen og tømme seg gjennom stomien. Størrelsen på stomien er som et kronestykke, og den plasseres vanligvis i nedre, høyre del av buken nær beltelinjen. En pose festes over åpningen og samler opp avfall, og du tømmer denne ved behov.

Ileostomi er først og fremst aktuelt hos eldre pasienter som ønsker dette, eller som har en slapp lukkemuskel i endetarmen.

Ileoanal anastomose

Ileoanal anastomose er den kirurgiske behandlingen som benyttes mest idag, særlig blant yngre pasienter. Man syr sammen (anastomoserer) ileum (nedre del av tynntarmen) og anus (endetarmsåpningen). Operasjonen gjør at du kan ha avføring med tømming gjennom endetarmen. Ved operasjonen bevarer man altså en del av endetarmen. Kirurgen fjerner den syke delen av tykktarmen og innsiden av endetarmen (slimhinnen), men beholder det ytre muskellaget i endetarmen (endetarmens lukkemuskel). Kirurgen fester så den nedre delen av tynntarmen, ileum, til innsiden av endetarmen og endetarmsåpningen (anus). Kirurgen lager en utposning av ileum (en pouch) slik at avføring kan samles opp og ikke gir avføringstrang straks noe tarminnhold kommer ned til denne delen av tarmen. Avføring lagres med andre ord i utposningen og passerer senere gjennom endetarmsåpningen på vanlig måte. Du vil nok få hyppigere og løsere avføringer enn før, men du slipper å gå med pose utenpå magen. Vanligvis må operasjonen gjøres i to seanser slik at du i ca. tre måneder må ha en forbigående ileostomi med pose på magen.

Komplikasjoner kan oppstå, men ikke ofte. Det hender at utposningen kan bli sete for betennelse (pouchitis). Vanligvis er den grei å behandle, men i 5-10 prosent av tilfellene må man gjøre om inngrepet til ileostomi. Når endetarmen fjernes, er det alltid en liten risiko for skade på nerver som kontrollerer ereksjon og urinblærefunksjon.

De fleste med ulcerøs kolitt vil aldri ha behov for kirurgi. Om kirurgi skulle bli nødvendig, må det være en trøst å vite at etter operasjonen er kolitten helbredet, og de fleste kan leve normale, aktive liv.

Vil du vite mer?