Informasjon

Legemidler ved ulcerøs kolitt

Legemidler kan ikke kurere ulcerøs kolitt, men de bidrar til å redusere betennelsen og ledsagende symptomer hos opptil 80% av pasientene.

Hopp til innhold

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i endetarm og tykktarm. Mange har kun plager fra endetarmen, mens noen har betennelser i deler av eller hele tykktarmen. Sykdommen gir betennelse og utvikling av sår i tykktarmens slimhinne. Typiske symptomer er blodig diaré, magesmerter, vekttap. Sykdommen kan ha et svingende forløp med rolige og dårlige perioder.

Legemidler

Legemidler kan ikke kurere ulcerøs kolitt, men de bidrar til å redusere betennelsen og ledsagende symptomer hos opptil 80% av pasientene. Mange medikamenter er tilgjengelige som aspirinliknende (salisylater) medikamenter, kortikosteroider og preparater som demper immunsystemet. Hovedmålet med den medikamentelle behandlingen er å redusere betennelsen i tarmen. Hvor vellykket behandlingen er, avhenger av medikamentets evne til å bedre sykdommen og vedlikeholde bedringen uten å påføre deg ubehagelige bivirkninger. En langvarig god fase, en remisjon, er oppnådd når slimhinneskadene er tilhelet og symptomer som diaré og magesmerter er borte eller nesten borte.

5-ASA

Mesalazin er et annet navn på 5-aminosalisylsyre eller 5-ASA. Det hemmer stoffer i immunsystemet som forårsaker betennelse. 5-ASA forbindelsen i seg selv er meget effektiv og har få bivirkninger, men den tas opp så raskt i øvre del av fordøyelseskanalen at den ikke når ned til tykktarmen. Andre stoffer må derfor kobles sammen med 5-ASA eller det tilberedes på en slik måte at det det kan nå nedre del av tarmen før det tas opp. 5-ASA preparater er vanligvis nyttige i milde til moderate sykdomstilfeller med ulcerøs kolitt, og til å hindre nye tilbakefall med ulcerøs kolitt. Det finnes et stort utvalg av 5-ASA-preparater som sulfasalazin, mesalazin, olsalazin og balsalazid.

5-ASA-preparater har en kjemisk struktur som ligner på aspirin (acetylsalisylsyre, "hodepinetabletter"). Personer som er allergiske mot aspirin, bør derfor ikke ta 5-ASA preparater, inklusive sulfasalazin som er standardpreparatet. Alle 5-ASA preparatene (inklusive sulfasalazin) synes å være trygge å bruke for barn og for kvinner som er gravide eller som ammer. Bivirkninger avhenger av om preparatet brukes alene eller i kombinasjon med andre.

Sulfasalazin

Sulfasalazin (Salazopyrin®), som først ble omtalt i 1942, har vært standard mesalazin- eller 5-ASA-preparatet i flere tiår. Sulfasalazin er en kombinasjon av mesalazin og sulfapyridin. Sulfapyridin er et sulfa-antibiotikum som forhindrer at mesalazin absorberes før det når tykktarmen. I tykktarmen vil tarmbakterier bryte ned sulfasalazin til sine to komponenter: mesalazin, den aktive komponenten som blokkerer betennelsesprosessen, og sulfapyridin som ikke spiller noen større rolle i behandlingen.

Ved ulcerøs kolitt er sulfasalazin nyttig i behandlingen av milde til moderate anfall og for å opprettholde remisjon. Kanskje har det også en beskyttende virkning mot utvikling av kreft i tykktarm og endetarm.

Sulfakomponenten til sulfasalazin er skyld i de fleste bivirkningene og eventuelle allergiske reaksjoner som opptil 30% av pasientene opplever. Vanlige bivirkninger kan være brystbrann, hodepine, tap av matlyst, ubehag i magen, svimmelhet, blodmangel, feber og utslett. Forbigående kan midlet redusere antallet sædceller hos menn, og det kan farge urinen oransjegul. Alvorligere bivirkninger er sjeldne, men de krever at det regelmessig blir tatt blodprøver for å kontrollere behandlingen, særlig i starten av behandlingen. Bruk av sulfasalazin kan gi folinsyre-mangel, det anbefales derfor at du tar folsyretilskudd.

Olsalazin

Olsalazin (Dipentum®) holder seg som sulfasalazin intakt inntil det når tykktarmen og brytes så ned av tarmbakterier til to molekyler mesalazin. Preparatet gir imidlertid diaré hos ca. 15%, men dette kan unngås ved å starte med lave doser samt å ta medisinen til måltidene.

Balsalazid

Balsalazid (Colazid®) består av mesalazin bundet til bærermolekylet 4-aminobenzoyl-β-alanin (4-ABA) via en azobinding. Bakterier i tykktarmen spalter denne bindingen og frigjør mesalazin.

Kortikosteroider

Kortikosteroider, kalles også steroider, er kraftige betennelsesdempende midler. De vanligste steroidene er prednisolon, kortison og metylprednisolon. De brukes bare ved aktiv ulcerøs kolitt. Fordi de har uheldige langtidsbivirkninger, brukes de ikke i vedlikeholdsbehandlingen. Kortikosteroider kombineres av og til med andre medikamenter for å gi hurtig symptomlindring.

Steroider kan tas både som tabletter, direkte i blodet (intravenøst) eller via endetarmen som klyster eller skum. Vanligvis brukes tabletter for moderate til alvorlige tilfeller av ulcerøs kolitt. Klyster, og sjeldnere skum-preparater, brukes i milde til moderate tilfeller av ulcerøs kolitt som er lokalisert til venstre side av tykktarmen, endetarmen og endetarmsåpningen. Ved alvorlige sykdomstilfeller der pasienten er innlagt på sykehus, starter man ofte opp med å gi steroider intravenøst, ev. i kombinasjon med steroider gitt via endetarmen. Når tarmaktiviteten normaliseres og pasienten kan spise, stanser man den intravenøse og rektale behandlingen og går over til tabletter. Dosen trappes etter hvert ned.

Se egen omtale av kortikosteroider, bl.a. bivirkninger.

Immunmodulerende midler

Ved meget hissige betennelser der standardbehandlingen virker dårlig, brukes immunhemmende midler i langtidsbehandlingen. Disse legemidlene demper immunsystemet og dermed også betennelsesreaksjonen som forårsaker ulcerøs kolitt.

Førstevalget i Norge er azatioprin (Imurel®). Azatioprin kan kombineres med et kortikosteroid under et aktivt anfall. Det gjør det mulig å bruke lavere doser med steroid, eventuelt å slutte tidligere med steroid, noe som gir færre bivirkninger. Azatioprin kan ikke erstatte steroid fordi det trenger 3-6 måneder før det gir full virkning. Preparatet synes å kunne gi langvarige remisjoner. Pasientene må kontrolleres hyppig den første tiden siden det kan oppstå alvorlige bivirkninger. Bruk av azatioprin er en spesialistoppgave.

Ciklosporin anvendes av og til ved alvorlig ulcerøs kolitt der man overveier akutt proktokolektomi. Midlet virker raskt og reduserer på kort sikt kolektomifrekvensen med 50%, men anvendelsen er kontroversiell på grunn av alvorlige bivirkninger og dårlige effekt over tid.

Biologisk behandling

I gruppen biologiske legemidler finner vi TNF-alfa hemmerne infliksimab, adalimumab og golimumab. Denne typen legemidler har på mange måter revolusjonert behandlingen av inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs colitt, men langtidseffekten er ukjent. Enkelte rapporter om kreftformer som er vanskelig å behandle hos pasienter som har benyttet kombinasjoner av eldre og nyere medikamenter, har medført skjerpet overvåkning av bruken av slike medikamenter. Risikoen for å utvikle slik kreft er uansett svært liten. Medikamentene kan benyttes alene (uten steroider) for å få pasienten i remisjon (dempe en akutt forverring). Det er meget kostbare medikamenter.

Vil du vite mer?