Informasjon

Ulcerøs kolitt og risiko for å få kreft i tykktarmen

Ca. 5% av pasienter med ulcerøs kolitt utvikler kreft i tykktarm eller endetarm. Risikoen for kreft øker med varigheten av sykdommen og hvor utbredt sykdommen er i tykktarmen.

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i endetarm og tykktarm. Mange har kun plager fra endetarmen, mens noen har betennelser i deler av eller hele tykktarmen. Sykdommen gir betennelse og utvikling av sår i tykktarmens slimhinne. Typiske symptomer er blodig diaré, magesmerter, vekttap. Sykdommen kan ha et skiftende forløp med rolige perioder og dårlige perioder.

Økt risiko for kreft

Risikoen for kreft øker med varigheten av sykdommen og hvor utbredt sykdommen er i tykktarmen. Hvis bare nedre del av tykktarmen og endetarmen er angrepet, er ikke risikoen for kreft særlig høyere enn normalt. Derimot er hele tykktarmen angrepet, er risikoen for kreft mer enn 10-doblet den normale forekomsten. Langtidsbehandling med salazopyrin eller 5-aminosalisylsyre gir klart lavere risiko for kreftutvikling.

Risikoen for kreft i tykktarm/endetarm begynner å øke 8 til 10 år etter symptomdebut hos pasienter som har betennelse i hele tykktarmen. I en studie hadde 2,5% etter 20 år og 7,6% etter 30 års sykdom utviklet kreft. Pasienter med venstresidig kolitt hadde omtrent samme risiko for kreft som de med kolitt i hele tarmen, men deres risiko for kreft kom først etter 15 til 20 år.

I noen tilfeller forekommer tidlige forandringer i de ytre cellene i tykktarmens slimhinne. Disse forandringene kalles "dysplasi". Pasienter med dysplasi har større sjanse for å utvikle kreft enn dem som ikke har slike forandringer. Legene ser etter tegn på dysplasi når de gjør koloskopi og når de undersøker vevsprøver (biopsier) som blir tatt i forbindelse med koloskopien.

Oppfølging

Dersom den ulcerøse kolitten er avgrenset til endetarmen, er det ingen større økning i risikoen for kreft, og det er ikke behov for noe kontrollopplegg.

For pasienter med mer utbredt sykdom bør det være et kontrollopplegg. Opplegget for kreftovervåkning er under stadig debatt, men det følgende synes å være et opplegg som mange sykehus følger:

Noen pasienter bør kontrolleres etter 10-12 år og senere minst hvert 2. år. Kontrollen innebærer at det gjøres koloskopi. I forbindelse med undersøkelsen tas det mange biopsier. Dersom bipsiene viser celleforandringer (dysplasi), og det ikke ses tegn til aktiv betennelse, bør det gjøres ny kontroll med nye biopsier etter 3-12 måneder. Tidsintervallet kan variere med dysplasiens grad. Når dysplasi påvises ved flere kontroller, eller det påvises grov dysplasi, må forebyggende fjerning av tykktarmen (kolektomi) overveies for å forhindre kreftutvikling eller for å fjerne tilstedeværende, men ikke påvist kreft.

Forskning tyder på at kreftrisikoen er klart lavere for pasienter som langtidsbehandles med salazopyrin eller 5-ASA. Det foreslås derfor at regelmessig kontroll av pasienter med koloskopi bør inkludere dem som ikke kan settes på denne medikamentelle langtidsbehandlingen, pasienter med tidlig debut av totalkolitt og langt sykdomsforløp og når det samtidig foreligger familiær økt risiko for kolorektalkreft.

Vil du vite mer?