Informasjon

Ulcerøs kolitt og risiko for å få kreft i tykktarmen

Tidligere hadde pasienter med ulcerøs kolitt en klart økt risiko for å utvikle kreft i tykktarm og endetarm. Med dagens moderne behandling er denne risikoen blitt svært lav.

Temaside om Korona

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i endetarm og tykktarm. Mange har kun plager fra endetarmen, mens noen har betennelser i deler av eller hele tykktarmen. Sykdommen gir betennelse og utvikling av sår i tykktarmens slimhinne. Typiske symptomer er blodig og slimete diaré, magesmerter, vekttap. Sykdommen kan ha et skiftende forløp med rolige perioder og dårlige perioder.

Økt risiko for kreft?

Tidligere så man at risikoen for kreft økte med varigheten av sykdommen og hvor utbredt sykdommen var i tykktarmen. Dersom hele tykktarmen var angrepet, er risikoen for kreft mangedoblet i forhold til den normale forekomsten.

Langtidsbehandling med 5-aminosalisylsyre og etter hvert biologiske midler som TNF-alfa hemmere, vedolizumab og ustekinumab har imidlertid endret situasjonen. Blant annet har en norsk studie med 20 års observasjon av pasienter med ulcerøs kolitt, vist at forekomsten av kreft i tykktarmen ikke lenger er økt i sammenligning med tallene for den øvrige befolkningen.

Oppfølging

Dersom den ulcerøse kolitten er avgrenset til endetarmen, er det ingen større økning i risikoen for kreft, og det er ikke behov for noe kontrollopplegg.

For pasienter med mer utbredt sykdom bør det være et kontrollopplegg. Opplegget for kreftovervåkning er under stadig debatt, men det følgende synes å være et opplegg som mange sykehus følger:

Noen pasienter bør kontrolleres etter 10-12 år og senere minst hvert 2. år. Kontrollen innebærer at det gjøres koloskopi. I forbindelse med undersøkelsen tas det mange biopsier. I noen tilfeller forekommer tidlige forandringer i de ytre cellene i tykktarmens slimhinne. Disse forandringene kalles "dysplasi". Pasienter med dysplasi har større sjanse for å utvikle kreft enn dem som ikke har slike forandringer. Legene ser etter tegn på dysplasi når de gjør koloskopi og når de undersøker vevsprøver (biopsier) som blir tatt i forbindelse med koloskopien. Ved lett dysplasi gjøres kontrollskopi etter 3 til 6 måneder. Ved grov dysplasi angefales å fjerne tykktarmen.

Forskning tyder på at kreftrisikoen er klart lavere for pasienter som langtidsbehandles med 5-ASA. Det foreslås derfor at en systematisk oppfølging av pasienter med koloskopi inkluderer dem som ikke tolererer medikamentell langtidsbehandling, pasienter med tidlig debut av totalkolitt og langt sykdomsforløp, pasienter med familiær økt risiko for kolorektal kreft og de som har utviklet komplikasjonen primær skleroserende kolangitt.

Vil du vite mer?