KvalitetssjekkDiagnosen
Vanligvis vil symptomene gi mistanke om sykdommen.
Det tas blodprøver. Blodprosenten kan være nedsatt og det kan være økt antall hvite blodlegemer i blodet, noe som tyder på betennelse. CRP kan også være forhøyet som tegn på betennelse. Det tas prøver på leverfunksjon for å se om denne er påvirket, og bakterieprøver av avføringen for å utelukke andre årsaker til symptomene. Det kan også tas avføringsprøve for å analysere et stoff som heter kalprotektin. Tydelig forhøyet verdi av kalprotektin bekrefter mistanke om betennelse i tarmen, mens en helt normal verdi kan bidra til å utelukke betennelse med høy grad av sikkerhet.
Koloskopi er den undersøkelsen som brukes for å kunne stille en sikker diagnose. Koloskopet er et bøyelig, fingertykt rør med påmontert lyskilde og kamera, der bildene vises på en TV-skjerm. Skopet føres inn i endetarmen og videre oppover gjennom hele tykktarmen. Det gir legen mulighet til å granske slimhinnen, se etter betennelsesforandringer og sår, i hele tykktarmen. Typiske forandringer er lett lederbar slimhinne, en væskende slimhinne, ulcerasjoner og sammenhengende slimhinneforandringer i hele tarmens omkrets. Det er vanlig å "knipe" av små vevsprøver (biopsier) fra slimhinnen med en tang som føres gjennom en egen kanal i skopet. Disse vevsbitene studeres i mikroskop og kan være avgjørende for å skille ulcerøs kolitt fra Crohns sykdom.
