Informasjon

Alkoholisk leverskade

Langvarig og høyt alkoholforbruk vil skade leveren. Det fører til fettlever, leverbetennelse og til sist skrumplever.

Hopp til innhold

Hva er alkoholisk leverskade?

Alkoholisk leverskade er skade på leveren som skyldes for stort alkoholforbruk. Skaden kan føre til fettlever, senere alkoholisk leverbetennelse (hepatitt) og skrumplever (levercirrhose).

Alkoholmengden som skal til for at en person utvikler alkoholisk hepatitt, er ikke kjent, men de fleste pasientene som utvikler alkoholisk hepatitt har drukket mer enn 100 g/dag i to eller flere tiår. De fleste vil også ha merket redusert allmenntilstand med slapphet og nedsatt matlyst, og eventuelt gulsott (gulfarging av huden og hvitøyet). Blodig oppkast kan komme som en følge av blødninger fra utposninger på blodkar i spiserøret.

Nesten alle som misbruker alkohol, får fettlever, men bare en liten del utvikler leverbetennelse, og enda færre får skrumplever.

Symptomer

Lever og galleblære
  1. Fettlever gir ingen tydelige symptomer.
  2. Mild til moderat alkoholisk leverbetennelse gir tiltakende symptomer og ved alvorlig leverbetennelse kan pasienten bli livstruende syk.
  3. Skrumplever er sluttfasen av et langvarig alkoholmisbruk og pasienten kan være svært syk med gulsott, svakhetsfølelse, betydelige hevelser i bena (ødemer), stor mage (ascites) og tegn på blødning i magetarmkanalen.
  4. Normalt fungerer leveren som et renseorgan for blodet. Ved leversvikt vil derfor en økt mengde giftstoffer sirkulere i kroppen, de blir ikke avgiftet. Slike giftstoffer kan ha skadelige effekter på hjernen, og de kan i noen tilfeller føre til at pasienten mister bevisstheten.

Diagnostikk

Legen vil kartlegge varigheten og omfanget av alkoholmisbruket gjennom samtaler med pasienten. Det vil også bli gjort en generell, fysisk kroppsundersøkelse. Langvarig alkoholmisbruk gir klare kroppslige tegn på misbruket i form av eventuell gulsott, sprengte små blodkar i huden (spider nevi), påfallende røde håndflater (palmarerytem), fremtredende blodårer i huden på magen, manglende evne til å strekke ut fingre (Dupuytrens kontraktur), brystdannelse hos menn (gynekomasti), små testikler, langsom skjelving i hendene (leverflapping).

Funn ved legeundersøkelsen og resultat av blodprøver kan gi viktige opplysninger om grad av leverskade. Det vil også i de fleste tilfeller bli foretatt en ultralyd-undersøkelse av leveren for å utelukke andre sykdommer. Noen ganger tas også vevsprøve (biopsi) ved nålestikk i leveren, men denne prøven blir kun tatt i de tilfeller hvor det er nødvendig når diagnosen er usikker.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å stoppe den videre utvikling av leversykdommen for å forhindre leversvikt. Den aller viktigste og helt nødvendige behandlingen er at inntaket av alkohol stanses. Man må også sørge for god ernæring og rikelig væskeinntak. Ulike medikamenter kan forsøkes, spesielt glukokortikoider, men de må brukes med forsiktighet.

Prognose

15-20% av de som har drukket mer enn 80-120 gram alkohol per døgn i mer enn 5-10 år, utvikler leverbetennelse og/eller skrumplever. Man får som regel leverbetennelse før man får skrumplever, men noen kan også få skrumplever uten å ha hatt leverbetennelse. Dersom man slutter helt med alkohol og andre stoffer som belaster leveren, kan man klare seg lenge med redusert leverfunksjon.

I noen tilfeller kan det oppstå såkalt akutt alkoholisk leverbetennelse. Dette inntreffer gjerne i perioder med spesielt høyt alkoholinntak. Symptomene på denne tilstanden er spisevegring, brekninger, diaré, feber, gulsott og psykiske symptomer som skyldes påvirkning av hjernen. Prognosen er i slike tilfeller dårlig, med 25 til 45% dødelighet.

Vil du vite mer?

  • Anonyme alkoholikere