Informasjon

Medikamentutløst leverskade

Medikamentutløst leverskade er en tilstand hvor skadelig virkning av medisiner fører til nedsatt funksjon av leveren - såkalte hepatotoksiske effekter.

Hva er medikamentutløst leverskade?

Leveren spiller en dominerende rolle når det gjelder å bryte ned midler som tilføres utenfra, som f.eks. legemidler. I mange tilfeller vil virkningen av legemidlene på leveren kun gi seg til kjenne gjennom unormale blodprøvesvar, men noen ganger vil reduksjonen i leverens funksjon være så stor at det gir symptomer. Helt unntaksvis kan legemiddelskader på leveren utvikle seg til en livstruende tilstand.

Lever og galleblære

Medikamentutløst leverskade er en tilstand hvor skadelig virkning av medisiner fører til nedsatt funksjon av leveren - såkalte hepatotoksiske effekter. Medikamentutløst leverskade rapporteres å forekomme hos mellom 1 av 10.000 og 1 av 100.000 personer. Voksne er mer sårbare for hepatotoksisitet enn barn, og kvinner er oftere rammet enn menn. Legemiddelutløst leversykdom er ansvarlig for 2-5% av alle tilfeller av gulsott, 10% av alle innleggelser under diagnosen akutt hepatitt og 10% av alle tilfeller av akutt leversvikt.

Årsak

De aller fleste legemidler og naturmedisiner kan gi leverskade hvis de tas i tilstrekkelig høy dose. Enkelte stoffer kan gjøre skade på leveren selv i små doser. Dette gjelder spesielt hos personer som mangler enkelte proteiner (enzymer) i leveren slik at noen medisiner ikke brytes ned så effektivt som vanlig. I slike tilfeller kan legemiddelet hope seg opp i leveren og forårsake skade. Enkelte legemidler, som en del cellegifter, er spesielt belastende for leveren og har lettere for å gi skadevirkninger.

Paracetamol er det legemidlet som hyppigst er forbundet med leverskade.

Symptomer

Tilstanden kan være uten symptomer og kan da oppdages tilfeldig på blodprøver. Vage symptomer som slapphet, nedsatt matlyst, kvalme, ubehag i øvre høyre del av magen og mørk urin kan være de første tegn på hepatotoksisitet. Tiden det tar fra inntaket av legemidlet til leverskade inntrer, latenstiden, er svært variabel. Tilstanden kan utvikle seg til en svær betennelse i leveren (fulminant hepatitt) der pasienten er alvorlig syk.

Medikamentlutløst leverskade kan ligne på virushepatitt (hepatocellulært mønster) eller blokkering av gallegang (kolestatisk mønster). Hepatocellulært mønster medfører ofte slapphet, magesmerter og gulsott. Kolestatisk mønster er karakterisert ved gulsott og kløe. Paracetamol er den hyppigste årsaken til medikamentutløst hepatotoksisitet.

Diagnostikk

Diagnosen kan være vanskelig å stille. Legen vil undersøke deg nøye for å finne ut om det kan være andre årsaker til plagene dine, ikke minst om du har en kronisk leversykdom.

Blodprøver er viktige. Disse kan fortelle mye om hvor alvorlig leverpåvirkningen er, hvilken type leverskade som foreligger og det er også mulig å påvise hvor mye av det aktuelle legemidlet som finnes i blodet ditt. Det er svært viktig at legen får vite hvilke medisiner du har brukt den senere tiden, hvor mye du har brukt, og hvor lenge du har brukt de aktuelle preparatene.

Behandling

Hovedbehandlingen er å stanse bruken av det skadelige stoffet. I de fleste tilfellene vil tilstanden normalisere seg i løpet av uker, men i enkelte tilfeller kan det ta flere måneder.

Prognose

I de aller fleste tilfellene vil leveren bli helt normal igjen, hvis den bare får "hvile" seg litt, det vil si at den ikke utsettes for de skadelige stoffene lenger. Er man riktig uheldig kan man utvikle leverbetennelse (hepatitt), skrumplever eller få svulster i leveren av legemidler, men dette er svært sjeldent.

Vil du vite mer?