KvalitetssjekkPåvisning av Hp
Det skilles mellom invasive og ikke-invasive prøver. Invasiv betyr at prøven blir tatt ved at man "trenger inn i kroppen". Invasive undersøkelser på Hp foregår i forbindelse med gastroskopi (se tegning) av øvre del av fordøyelseskanalen. Da kan det tas bakterieprøver fra slimlaget i magesekken, eller det kan tas prøve av selve slimhinnen.
Ikke-invasive undersøkelser kan foregå på flere måter: som pusteprøve, blodprøve eller avføringsprøve.
Pusteprøven foregår ved at du drikker en væske som inneholder radioaktivt merket urea. Urea spaltes av Hp-bakterien i magesekken. Under spaltingen dannes det karbondioksyd som inneholder radioaktivt merkede karbonatomer. Karbondioksyd passerer over i blodet og pustes ut gjennom lungene. Ved å puste ned i et prøverør kan man ved analyser av den utåndete luften konstatere om den inneholder radioaktivt karbon, en bekreftelse på at du har en infeksjon med Helicobacter pylori. Prøven gir svært korrekte svar, men den krever prøveutstyr, må sendes til et spesiallaboratorium, har høyere pris enn blodprøver og analyseres bare noen få steder i Norge.
Hp-bakterien kan også påvises i avføringen (antigenprøve). Dersom det foreligger en Hp-infeksjon, påvises det med denne prøven. Antigentesten anses som en god diagnostisk test og er den foretrukne testen hvis det foreligger mange bakterier, men den er mer usikker ved lave bakterietall. Testens følsomhet (sensibilitet) er nedsatt dersom pasienten nylig har brukt protonpumpehemmere, antibiotika eller vismutholdige forbindelser.
Blodprøve, serologisk prøve, har inntil nylig vært den vanligste ikke-invasive testen på Helicobacter pylori. Når du er infisert med en bakterie, danner kroppen din antistoffer mot bakterien. Disse antistoffene kan påvises i blodet ved en serologisk test. Det finnes ulike typer antistoff-tester mot Hp. Noen er såkalte hurtigtester der svaret foreligger i løpet av noen få minutter, men disse er ganske unøyaktige. Andre tester sendes til analyse på et større laboratorium (ELISA-tester), de er mer nøyaktige. Serologiske tester er imidlertid mindre nøyaktige enn pusteprøven og antigenprøven. I utredningen vil allmennlegen vanligvis starte med å ta en serologisk prøve. Dersom den er positiv, bør diagnosen bekreftes med enten en antigenprøve eller en pusteprøve.
På tross av usikkerheten med den serologiske metoden, vil allmennlegen ofte bruke denne blodprøven til å avgjøre om du skal henvises til gastroskopi. Dersom du har mageplager og er Hp-positiv (er infisert), er det et godt argument for at du bør gastroskoperes. Motsatt, er du Hp-negativ, er sannsynligheten for at du har magesår forsvinnende liten, og gastroskopi vil være til mindre nytte.
Både serologisk prøve og antigenprøve er dårlig egnet til å avgjøre om du har blitt kvitt Hp-bakterien etter behandling.
