Informasjon

Magetarmblødning - Dieulafoy lesjon

Dieulafoy lesjon er en uvanlig årsak til blødning i fordøyelseskanalen. Blødningene oppstår akutt, er gjentakende og kan være livstruende.

Hopp til innhold

Hva er Dieulafoys lesjon?

Dieulafoy lesjon (skade) er en velkjent årsak til akutte, gjentatte og livstruende blødninger i magetarmkanalen. Tilstanden skyldes at det går hull på en liten pulsåre i slimhinnen.

Dieulaffoy lesjon er en uvanlig tilstand, og den utgjør 1-5% av alle tilfeller med akutt magetarmblødning hos voksne. Menn rammes dobbelt så ofte som kvinner.

Årsak

Innvoller
Innvoller

Normalt er det slik at små pulsårer (arterier) forgrener seg til stadig mindre og tynnere blodårer i veggen til magetarmkanalen. Det hender at slike små blodårer som ligger tett opptil slimhinnen inne i tarmen, noen ganger sprekker og forårsaker små og ubetydelige blødninger.

Ved en Dieulafoy lesjon derimot skjer det ingen forgrening av den lille pulsåren, og den ligger utsatt til i overflaten på slimhinnen. Kaliberet på pulsåren er 1-5 mm, noe som er ca. 10 ganger det normale kaliberet på blodårene i slimhinnen i tarmveggen. Dersom det går hull på en slik blodåre, kan det gi en kraftig blødning.

Dieulafoy lesjoner forekommer først og fremst i magesekken, men vi vet i dag at tilstanden kan forekomme også andre steder i magetarmkanalen.

Årsaken til Dieulafoy lesjoner er ukjent.

Pasienter som blør fra Dieulafoy lesjoner, har ofte andre sykdommer som hjertekarsykdom, høyt blodtrykk, kronisk nyresykdom og diabetes. I forbindelse med en magetarmblødning forårsaket av Dieulafoy lesjoner fremkommer det sjelden opplysninger om at pasienten har misbrukt alkohol eller har inntatt magesårfremkallende tabletter (NSAID) - noe som er vanlig ved blødende magesår.

Diagnostikk

Hva som utløser blødning, kjenner vi ikke til. Det vanligste symptomet er gjentatte episoder med oppkast av blod + blod i avføringen (50%). Sjeldnere er det kun oppkast av blod (knapt 30%) eller kun blod i avføringen (knapt 20%). Blødningen er ofte selvbegrensende, men den er vanligvis tilbakevendende og den kan være kraftig.

Fordi lesjonen er liten og omliggende slimhinne er normal - det foreligger ingen sår eller svulst - er diagnosen vanskelig å stille bortsett fra like etter eller under pågående aktiv blødning. Vanligvis stilles diagnosen ved endoskopi. Ofte må undersøkelsen utføres gjentatte ganger før man finner forklaringen. Det rapporteres at diagnosen stilles i over 90% av tilfellene ved endoskopi hvis undersøkelsen gjøres i løpet av de to første timene etter innleggelse. Ved negative endoskopier kan røntgenundersøkelse med kontrast i blodårene i tarmen (angiografi) noen ganger gi diagnosen, eventuelt kan man gjøre kapselendoskopi.

Behandling

Endoskopisk behandling er nå standardmetoden i behandlingen av disse lesjonene. Via endoskopet finner man blødningskilden og ved å klemme av det blødende karet kan legen få blødningen til å stanse. Denne behandlingen er vellykket i 90-95% av tilfellene. Bare unntaksvis må det utføres en kirurgisk operasjon for å få stanset blødningen.

Prognose

Prognosen er god hvis blødningskilden lar seg lokalisere og behandle. Blødningen kan i noen tilfeller være livstruende.

Vil du vite mer?