Akalasi

Hva er akalasi?

Akalasi er en tilstand hvor svekket muskelaktivitet (svekket motorikk) i nedre del av spiserøret medfører treg og forsinket transport av mat og drikke ned til magesekken. Problemene forsterkes ved at lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk ikke åpner seg slik den skal gjøre ved svelging av mat. Plagene øker vanligvis langsomt over tid, og fører etter hvert til at mat blir liggende i spiserøret. Når dette foregår over år, vil spiserøret gradvis kunne tøyes og utvides. 

Mat som blir liggende i spiserøret, fører ofte til kvalme og oppkast. Det er også økt risiko for å svelge vrangt, slik at mat havner i luftrøret, og eventuelt i lungene. 

Akalasi

Tilstanden utvikler seg gradvis og snikende med stadig større problemer med å svelge både fast og flytende føde. Sykdommen fører ofte med seg halsbrann/brystbrann og ubehagsfølelse i brystet, eventuelt en følelse av oppfylthet. Det er også typisk at en "gulper" opp mer eller mindre ufordøyd mat, gjerne flere timer etter at en har spist. Vekttap kan også følge av sykdommen.

Akalasi finnes hos ca. 10 av 100.000. Den debuterer hyppigst etter 60 års alder, og det er ingen kjønnsforskjell. Sykdommen kan debutere tidligere, også i barnealderen, men i praksis ikke før 7 års alder.

Årsak

Årsaken er et gradvis tap av nerveceller i nedre del av spiserøret. Dermed svekkes musklene i veggen av spiserøret. Manglende nervetråder er også årsaken til at lukkemuskelen ned til magesekken ikke åpner seg som den skal. Årsaken til at nervecellene forsvinner er ikke kjent. Tilstanden forverres som regel over tid, spiserøret vides ut og kan i ekstreme tilfeller få et slynget forløp.

Diagnosen

Hvis legen mistenker at du kan ha akalasi, vil du bli henvist til sykehus for mer nøyaktige undersøkelser. Røntgen av spiserøret er gjerne den første undersøkelsen. Det kan også bli aktuelt å titte ned i spiserøret og magesekken gjennom et gastroskop. Trykkmålinger inne i spiserøret er en annen undersøkelse som ofte gjøres i utredningen. I noen tilfeller gjøres CT.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling. Hovedprinsippet er å svekke motstanden i lukkemuskelen slik at mat fra spiserøret lettere tømmer seg i magesekken.

Alternativene for behanding er enten en operasjon hvor man spalter lukkemuskelen, eller et inngrep hvor man utvider lukkemuskelen med en ballong. Medikamentell behandling med en kalsiumblokker eller nitrat som tas før et måltid, anses som en midlertidig behandling i påvente av mer varig behandling.

Innsprøyting av botulinumtoksin er aktuelt ved milde plager eller dersom man ikke tåler en operasjon. 

Kirurgi

Kirurgisk spalting av den trange lukkemuskelen er etter hvert blitt den mest brukte metoden. Inngrepet kan medføre at du senere blir plaget av syrelekkasje fra magesekken og opp i spiserøret, som kan føre til sure oppstøt og halsbrann (refluks), og eventuelt betennelse nederst i spiserøret. Dette kan eventuelt behandles med et annet kirurgisk inngrep ( fundoplikatio). 

Endoskopisk blokking

I forbindelse med endoskopi føres en ikke-oppblåst ballong ned og inn i det trange partiet. Ballongen blåses opp slik at lukkemuskelen "vides ut". Dette gir hos halvparten varig bedring av tilstanden. Noen må blokkes mer enn én gang.

Blokking må alltid utføres med forsiktighet for å unngå sprekkdannelser i spiserøret. Dette er også en av grunnene til at inngrepet i noen tilfeller må utføres flere ganger med stadig større ballong.

Innsprøyting av botulinumtoksin

Det er også mulig å behandle akalasi med innsprøyting av botulinumtoksin direkte i lukkemuskelen via et gastroskop. Medisinen virker avslappende på muskulaturen i spiserøret. Dette er en kostbar behandling, effekten er ofte kortvarig - bare 30% har effekt etter 1 år. Behandlingen må derfor ofte gjentas mange ganger.

Prognose

Så godt som alle blir bedre etter å ha fått behandling, men noen trenger flere runder med behandling/ blokking. Dette gjelder helst dem som har fått medikamentell behandling. En mulig ettervirkning er som nevnt økte plager med brystbrann.

Det er en liten økning i risikoen for å utvikle kreft i spiserøret hos dem som har eller har hatt akalasi. I og med at man kjenner til denne risikoen, vil kontroller med jevne mellomrom kunne avdekke forandringer tidlig og bidra til at man kan behandle før det blir et problem.

Vil du vite mer?

• Akalasi - for helsepersonell