Mellomgulvsbrokk, diafragmabrokk

Normalt forløpet spiserøret gjennom bakre del av brysthulen fra svelget og ned til mellomgulvsmuskelen, diafragma, som er en flat muskel som skiller brysthulen fra magehulen. Like under mellomgulvet går spiserøret over i magesekken. Overgangen mellom spiserør og magesekk befinner seg i nivå med mellomgulvet. Her finner vi en lukkemuskel som skal forhindre at innhold fra magesekken kommer opp i spiserøret.

Normal lukkemuskel i spiserøret

Mellomgulvsbrokk

Et mellomgulvsbrokk betegnes på fagspråket et hiatus hernie eller diafragmahernie (hernie = brokk). Ved denne tilstanden er en del av magesekken trukket opp og befinner seg ovenfor mellomgulvet. Der danner denne delen av magesekken en utposning like like over mellomgulvet. 

90 til 95 prosent av alle mellomgulvsbrokk er av typen glidebrokk (se illustrasjonen). Øvre del av magesekken har "glidd" gjennom mellomgulvsåpningen og vider seg ut ovenfor mellomgulvsmuskelen i brysthulen. I sjeldne tilfeller er åpningen mellom magehulen og brysthulen så vid at andre organer i bukhulen også kan skli opp i brysthulen. Dette er såkalte paraøsofageale brokk (para = ved siden av, øsofagus = spiserøret) som foruten magesekken også kan bestå av tykktarm, tynntarm, bukhinne og/eller milt.

Vi antar at mellomgulvsbrokk er en ganske vanlig tilstand, men nøyaktige tall finnes ikke fordi tilstanden hos de fleste er uten symptomer.

Årsaken

Vi vet ikke sikkert hva årsaken til mellomgulvsbrokk er. Under normal svelging forkortes spiserøret flere centimeter som følge av sammentrekninger i spiserørets langsgående muskellag. Sammen med økt trykk i bukhulen i forbindelse med hoste, nysing, pressing eller tung fysisk aktivitet kan det gjøre at spiserøret trekker med seg øverste del av magesekken opp gjennom mellomgulvet og danner et mellomgulvsbrokk. 

I et glidehernie kan forskyvningen av overgangen mellom spiserør og magesekk til ovenfor mellomgulvet svekke lukkemuskelen nederst i spiserøret. Denne muskelen fungerer som en ventil som normalt hindrer mageinnhold fra å komme opp i spiserøret, men en svekket lukkemuskel disponerer for lekkasje av surt magesekkinnhold til spiserøret, og pasienten opplever syreplager. 

Mellomgulvsbrokk oppstår hyppigere blant personer med overvekt eller fedme. Også tilstander med økt trykk i bukhulen, f.eks. graviditet, forstoppelse, prostatabesvær disponerer for mellomgulvsbrokk. Det samme gjør tidligere operasjon for mellomgulvsbrokk.

Ved paraøsofagealt brokk kan innholdet i brokket (f.eks. tynntarm) bli klemt og miste blodforsyningen, noe som kan medføre alvorlige komplikasjoner med koldbrann i tarmen og i verste fall død.

Symptomer

Mellomgulvsbrokk er som oftest uten symptomer. I de tilfeller mellomgulvsbrokket fører til symptomer, kan det være plager som brystbrann, svelgevansker, svelgesmerter, heshet, astma, kortpustethet, brystsmerter, eller kombinasjoner av disse.

Ingen symptomer er spesifikke for mellomgulvsbrokk. Symptomene er uspesifikke og kan skyldes annen sykdom.
Hos noen kan symptomene forverres ved fremoverbøyning, under sterke fysiske anstrengelser (f.eks. tunge løft), og situasjoner der trykket i magehulen er økt.

Et komplisert, paraøsofagealt brokk kan forårsake et akutt sykdomsbilde med sterke brystsmerter, brekninger, blodig oppkast, tungpusthet og feber. 

Diagnosen

Mellomgulvsbrokk kan være et tilfeldig funn i utredningen av annen sykdom siden de fleste er uten symptomer. Gastroskopi er ofte førstevalg i utredningen for å avklare om det foreligger slimhinneskader. Ved plagsomme reflukssymptomer - syreplager - er den avgjørende undersøkelsen røntgen av spiserøret og magesekken. Røntgen påviser brokket.

Ved mistanke om den sjeldne tilstanden paraøsofagealt brokk, kan CT og MR bli aktuelt.

Behandling

Målet med behandlingen er symptomlindring. Dersom det ikke foreligger symptomer, er det ikke nødvendig med noen behandling. Ved refluksbesvær foreligger gastroøsofageal reflukssykdom (brystbrannsykdom) og tilstanden behandles med livsstilsendringer og eventuelt syrehemmende medisiner.  

Livsstilsråd er førstevalg og innebærer vektreduksjon, heve hodeenden av senga, unngå store måltid, unngå måltid like før sengetid, unngå alkohol og sur mat. Å ligge på venstre side kan begrense omfanget av syrelekkasje til spiserøret. Stoffer som kan hemme lukkemuskelen i spiserøret, bør unngås eller brukes med moderasjon: nikotin, sjokolade, pepperminte, kaffein, fet mat og medisiner som kalsiumblokkere, nitrater og betablokkere.

I noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig. Prinsippene for kirurgisk behandling av mellomgulvsbrokk er å redusere brokket, fjerne brokksekken, forlenge magedelen av spiserøret, eventuelt opereres det inn et nett som forsterker mellomgulvet, og eventuelt gjøres anti-refluks kirurgi. De aller fleste inngrep utføres laparoskopisk.

Prognose

De fleste pasienter med et ukomplisert glidebrokk vil oppnå tilfredsstillende symptomlindring med livsstilsendringer og medikamentell behandling. Eventuell kirurgi med anti-refluks prosedyre kan helbrede både mellomgulvsbrokk og gastroøsofageal reflukssykdom.

Vil du vite mer?

• Brystbrannsykdom
• Anti-refluks kirurgi
• Gastroøsofageal reflukssykdom - for helsepersonell