Informasjon

Sprukket spiserør

Det kan oppstå rifter i spiserøret og i sjeldne tilfeller kan det revne i forbindelse med kraftige brekninger. Det kan også oppstå rifter i forbindelse med instrumentering i spiserøret.

Hva er et sprukket spiserør?

Røntgen av spiserøret (1)
Røntgen av spiserøret (1)

Et sprukket spiserør betyr at det har oppstått en revne i spiserøret. Revnen går gjennom hele veggen til spiserøret. Tilstanden heter på fagspråket spontan øsofagusperforasjon (øsofagus = spiserør, perforasjon = hull), spontan øsofagusruptur (ruptur = rift, revne) eller Boerhaaves syndrom. Det er en sjelden, men alvorlig tilstand med høy dødelighet. Tilstanden oppstår som følge av kraftige brekninger. Dersom pasienten skal overleve, er tidlig diagnose og behandling nødvendig. Sykdomsbildet ble første gang beskrevet av Herman Boerhaave i 1724.

En snillere utgave av dette medisinske problemet er en overflatisk rift i slimhinnen i spiserøret. Det betegnes på fagspråket en Mallory-Weiss skade. Spiserøret er da inntakt, det foreligger ikke noe hull og tilstanden er vanligvis helt ufarlig.

Et revnet spiserør er en sjelden tilstand. Skaden forekommer klart hyppigere blant menn (2:1), og den er vanligere i aldersgruppen 50-70 år, men tilstanden kan ramme personer i alle aldersgrupper.

Årsaker

Tilstanden skyldes i de aller fleste tilfeller kraftige og eventuelt vedvarende brekninger. Ofte er den underliggende årsak høyt alkoholinntak eller overspising. Kraftige brekninger kan gi en betydelig trykkøkning inne i spiserøret, noe som kan føre til at det oppstår en revne i spiserøret. Revnen, eller hullet, oppstår vanligvis på det svakeste punktet i spiserøret som befinner seg i nedre tredel av spiserøret, litt baktil og på venstre side (gjelder 90% av tilfellene).

Risiko

Når spiserøret sprekker, vil væske og matrester kunne passere fra spiserøret og ut i brysthulen i vevet som omgir spiserøret. Da oppstår en livstruende tilstand fordi både kjemiske irritanter og bakterier fra innholdet som passerer gjennom hullet, utløser en voldsom betennelsesreaksjon i brysthulen som griper over på andre organer som lungehinnen, lungene, hjertet og vevet som ligger mellom organene i brysthulen (mediastinitt). Raskt oppstår blodforgiftning - bakteriene spres med blodet - det oppstår sjokk og mange organer slutter etterhvert å fungere.

Symptomer

Typisk foreligger en forhistorie med kvalme og kraftige brekninger, etterfulgt av kraftige smerter i nedre del av brystet og øverst i magen. Smerten kan stråle bak i ryggen eller til venstre skulder, og den kan forverres ved svelging. Kortpusthet kan oppstå som følge av brystsmerter som skriver seg betennelse utløst fra brysthinnen (pleura). Dersom det tar lang tid før diagnosen stilles, så vil luftblærer dannes i underhuden.

Diagnostikk

Vanligvis er sykehistorien så typisk at legen kan få mistanke om tilstanden. Sykdomsbildet kan imidlertid variere og i en del tilfeller mangler typiske funn, noe som kan gjøre det vanskelig å stille diagnosen.

Ved legeundersøkelsen er den syke som regel sterkt smertepåvirket. Pusten er rask og buken er hard (muskelstramning). Den syke kan være kaldsvettende, ha feber og være i en sjokktilstand. Jo senere diagnosen stilles, jo alvorligere sykdomsbilde med sjokk, blodforgiftning og sviktende organer.

Røntgen og CT av brysthulen vil klargjøre sykdomsbildet og bekrefte diagnosen. Nedsvelging av litt kontrastgrøt vil lokalisere hvor hullet er og hvor stort det er.

Behandling

Behandling må startes umiddelbart. I første omgang består behandlingen i å stabilisere pasienten med væsketilførsel direkte i blodet, nedlegging av et sug som suger opp matrester samt væske som dannes i magesekken, oppstart med bredspektret antibiotika og tilførsel av sterke smertestillende midler. Pasienten skal ikke innta mat eller drikke via munnen.

En viktig beslutning er å avgjøre om den syke skal opereres eller ikke. Dersom diagnosen stilles tidlig i sykdomsforløpet, kan man forsøke medisinsk behandling. Dessverre er opptreden av symptomer og funn forsinket, noe som gjør at tilstanden i mange tilfeller vil være så langt fremskreden når pasienten kommer under behandling, at kirurgi er eneste redning. Noen eksperter mener at hvis behandlingen ikke startes i løpet av de første 24 timene etter at riften har oppstått, så vil ikke valg av behandling påvirke utfallet. Da vil legene satse på medisinsk behandling.

Kirurgi anbefales når diagnosen stilles tidlig - i løpet av de første 24 timene etter at hullet har oppstått. Et kirurgisk inngrep i brysthulen er imidlertid meget vanskelig å utføre og det har høy risiko. Når det da i tillegg foreligger en livstruende tilstand i brysthulen, er det ikke alle som overlever operasjonen.

Prognose

Dødeligheten ved tilstanden varierer fra 25% til 90%. Hvis behandling er igangsatt innen 24 timer etter at skaden oppstod, er dødeligheten 25%. Dersom behandling ikke kommer i gang i løpet av de første 24 timene, øker dødeligheten til over 65%. Dødeligheten er 75-90% hvis det går mer enn 48 timer før behandlingen kommer i gang.

Vil du vite mer?