Informasjon

Tanngnissing - bruxisme

Bruxisme er gnissing av tenner, enten i søvne eller i anspente situasjoner. Gnissingen er oftest knyttet til første del av natten, og den kan være av en slik grad at den påvirker partnerns søvn.

Hva er tanngnissing?

Bruxisme er gnissing av tenner, enten i søvne eller i anspente situasjoner. Gnissingen er oftest knyttet til første del av natten, og den kan være av en slik grad at den påvirker partnerns søvn. Noen lager faktisk så kraftig gnisselyd i søvne at de ikke får til det i våken tilstand. Hos andre kan gnissingen være lydløs, og ofte oppdages den da ikke før det oppstår tann- eller kjeveproblemer.

Omfanget av gnissingen varierer også. Noen gnisser lite og forsiktig, mens andre gnisser hver natt og intenst.

Tanngnissing er en vanlig tilstand. Vi regner med at mellom én av fem og én av 10 gnisser tenner. Bare snorking og snakking i søvne kan regnes som vanligere tilstander som forstyrrer søvnen.

Symptomer

Lider du av smertefulle, anspente eller ømme kjever? Har du ømfindtlige og følsomme tenner? Våkner du med stiv nakke eller hodepine om morgenen? Plages du av stadig spenningshodepine eller migrene? Alt dette kan være tegn på at du gnisser tenner. Andre ting som tyder på tanngnissing er:

  • Hørbar gnissing av tennene enten i våken tilstand eller i anspente situasjoner
  • Slitte tannkanter
  • "Klikking" og lyder fra kjeveleddet
  • "Opptygd" vev på innsiden av kinnene dine

Kjenner du deg igjen i noe av dette, kan det lønne seg å kontakte lege eller tannlege for å vurdere om tanngnissing kan ligge til grunn. Tanngnissing synes å avta med alderen, men vedvarende problemer ses hyppigst hos personer i tenårene og opp til 40-årsalder.

Årsak

Vi vet ikke sikkert hva som gjør at enkelte gnisser tenner, men hos noen skyldes problemet at det ikke er normalt sammenbitt av under- og overkjeven. Forskerne tror at psykologiske faktorer også kan virke inn, noe som viser seg som anspenthet, stress eller angst, undertrykt sinne/frustrasjon eller en aggressiv, konkurrerende og eventuelt hyperaktiv personlighet. Koffein og nikotin kan øke adrenalinnivået i kroppen og på den måten forverre en eventuell tanngnissing.

Det hender også at tanngnissing oppstår etter hjerneskade eller sykdom (særlig sykdom knyttet til bevegelser i ansiktet). Tanngnissing kan også være bivirkning av enkelte medisiner som er rettet mot psykiatrisk sykdom, som for eksempel medisiner mot depresjon.

Så mange som en tredjedel av alle barn gnisser tenner, og da særlig i fem-seks års alder. Dette tror ekspertene har sammenheng med vekst, øresmerter eller nye tenner. De aller fleste vokser problemet av seg, men selv gnissing i en kort periode kan gi skade til de permanente tennene.

Hos tannlegen

Ofte er det tannlegen som oppdager skader på tennene i forbindelse med tannkontroller. Hvis tannlegen mistenker tanngnissing, vil han/hun gjerne observere tilstanden over flere besøk før behandling begynner. Tannlegen vil vanligvis også prøve å avdekke hva som er årsak til gnissingen, gjennom å spørre etter dine vaner og medisiner. Tannlegen vil selvfølglig også se etter skader på tennene, samt ta røntgenbilder for å se om tennene dine er plassert riktig i forhold til hverandre.

Er tannlegen usikker på diagnosen, eller tannlegem mistenker at andre fysiske eller psykiske plager kan være årsak til tannskaden, vil du oftest bli henvist til lege for vurdering.

Egenbehandling

Dersom stress er årsaken til gnissingen, kan tiltak som avstressingsøvelser, reduksjon i alkohol, tobakk eller kaffe eller andre tiltak som får deg til å dempe stresset, hjelpe. Det kan være nødvendig med en munnbeskytter. Det finnes skinner å få kjøpt, men det er ikke alle disse som passer like godt. Tannlegen kan i så fall "skreddersy" en skinne for deg.

Andre tiltak som kan redusere plagene fra tanngnissing, er:

  • Riktig posisjonering av tennene/kjeven. Å hvile tungen mot ganen med tennene fra hverandre og leppene lukket hindrer tanngnissing og spenninger i kjeven
  • Regelmessige kontroller hos tannlegen kan avdekke problemet, slik at det kan gjøres noe med det

Behandling

Behandling av tilstanden kommer an på årsaken:

  • Stress. En rekke avspenningsøvelser kan prøves. Dette kan spenne fra selvhjelpsmetoder til profesjonell hjelp (ofte psykiater/psykolog). I enkelte tilfeller vil legen vurdere å gi muskelavslappende medisin for å redusere spenningen i kjeven din, men dette er i så fall bare en kortvarig og midlertidig løsning (få dager, max et par uker).
  • Problemer med tannstillingen. Dette er ofte noe tannlegen kan rette på. Er skadene store, vil det gjerne være nødvendig med bro eller kroner på tennener for å rette på skaden. En skinne eller annet beskyttende tiltak kan være nødvendig i alvorlige tilfeller. Skinner som beskytter tennene ved tanngnissing, kan skaffes hos tannlegen din.
  • Dersom gnissingen er forårsaket av hjerneskade eller neuromuskulær sykdom, er det ofte vanskelig å gjøre noe med tilstanden, og skinne eller lignende er vanligvis beste behandling.
  • Dersom legen tror medisiner du får, er årsaken til gnissingen, kan legen foreslå skifte til annen behandling. Dersom dette ikke er mulig eller tilrådelig, kan epilepsi-medisinen gabapentin (Neurontin®) ofte motvirke gnissing forårsaket av depresjonsmedisiner.

Følger av tanngnissing

Det største problemet ved bruxisme er skader på tennene og/eller kjeven. Den intense muskelsammentrekningen under gnissingen gir smerte i omliggende vev, ledd og muskler - noe som igjen kan gi hodepine, stiv nakke og ømme kjever. Ytterligere ulemper ved tilstanden er forverring av andre tannproblemer og at du forstyrrer søvnen til din partner.