Informasjon

Clostridium difficile tarminfeksjon

Tarminfeksjon forårsaket av bakterien Clostridium difficile er en diarésykdom som kan oppstå etter bruk av antibiotika. Infeksjonen rammer hyppigst eldre, syke og svake. Den mest alvorlige varianten av sykdommen kalles pseudomembranøs kolitt.

[imported]
[imported]

Hva er Clostridium difficile?

Tarminfeksjon forårsaket av bakterien Clostridium difficile er en diarésykdom som kan oppstå etter bruk av antibiotika. Infeksjonen rammer hyppigst eldre, syke og svake. Bakterien produserer giftstoffer, toksiner, som er årsak til symptomene.

Sykdommens alvorlighetsgrad kan variere mye. Noen kan slippe unna med noen få episoder med løs avføring. Andre er ikke så heldige, og plages med kraftig diaré som kan være blodtilblandet - tilstanden kalles da for pseudomembranøs kolitt. I de alvorligere tilfellene får man ofte også feber, magekramper og sykdomsfølelse.

Forekomsten er tiltakende på grunn av økende bruk av bredspektrede antibiotika. Infeksjon med Clostridium difficile er en av de hyppigste årsakene til diarésykdom hos inneliggende pasienter på sykehus. Clostridium difficile-infeksjon er ansvarlig for 20-30% av antibiotika-relaterte tilfeller av diaré, og nær alle tilfeller av pseudomembranøs kolitt. Kolitt betyr at det foreligger en betennelse i tykktarmen.

Infeksjonen opptrer oftest som komplikasjon hos alvorlig syke, eldre pasienter på sykehus. Tilstanden er en stor belastning for pasienter som på forhånd er svekket, og fører ofte til langvarige sykehusopphold.

Årsaker

Antibiotikabehandlingen fører til endringer i den normale bakteriefloraen i tarmen, og legger til rette for oppvekst av clostridier. Ca 20% av dem som bruker antibiotika får diaré, 20-30% av disse igjen skyldes C. difficile. Bakterien danner toksiner (giftstoffer) som skaper irritasjon i tarmslimhinnen, og som kan gi alt fra en lett irritasjon til en kraftig betennelse i tykktarmslimhinnen med blodig diare.

2-3% av friske voksne er bærere av clostridiumbakterien, og bakterien er funnet i tarmen helt opp mot 35% hos pasienter som er inneliggende i sykehus. Bakterien kan overleve lenge på gjenstander i sykehusmiljø, og den kan overføres via helsearbeideres hender eller instrumenter. C difficile sporer kan overleve i omgivelser i mange måneder. Bakterien kan også overføres ved kontaktsmitte mellom pasienter.

Sykdommen er en forbundet med bruk av såkalt bredspektrede antibiotika. Det er også påvist økt risiko for klostridium-infeksjon med økende antibiotikadose, med økt varighet av behandling, og med antall antibiotika som er brukt. Blant annet er det funnet 8 ganger økt risiko hos pasienter som antibiotikabehandles i mer enn 18 dager sammenlignet med pasienter som behandles mindre enn 4 dager. Risiko for Clostridium difficile er 7-8 ganger økt under antibiotikabehandling og den første måneden deretter. Risiko avtar gradvis, men er fortsatt 2-3 ganger økt 3 måneder etter antibiotikabehandling.

Hva er symptomene?

22727464

Tilstanden ses oftest 2-4 uker etter påbegynt antibiotikabehandling, men den kan opptre fra første dag etter oppstart, og opptil 3 måneder etter avsluttet antibiotikabehandling. Symptomene er hyppig og løs avføring, av og til med blod eller slim. Diaréen varierer fra noen få episoder med løs avføring til betydelige, blodige tømninger ledsaget av feber, magekramper og svekket allmenntilstand. Den alvorligste varianten kalles pseudomembranøs kolitt.

Hvordan stilles diagnosen?

Typiske slimhinneforandringer.
Typiske slimhinneforandringer.

Det er avgjørende for diagnosen at legen får vite at du har brukt antibiotika nylig og hvilken type. For å forsikre seg om at det virkelig er Clostridium difficile eller pseudomembranøs kolitt som er årsak til symptomene, vil legen oftest ta noen blodprøver og en prøve av avføringen din. Svarene vil som regel foreligge i løpet av noen timer.

De fleste som får diaré som følge av antibiotikabruk, er inneliggende pasienter på sykehus. Men noen ganger starter sykdommen hos hjemmeværende pasienter, og ved alvorlig diaré kan det være nødvendig med innleggelse på sykehus.

Det kan være nødvendig med koloskopi, røntgen eller CT for å utrede de alvorligste tilfellene av infeksjon.

Behandling

Mange pasienter har milde symptomer og behøver ikke behandling. Dersom det er mulig å avslutte kuren med antibiotika, er dette ofte tilstrekkelig behandling.

Hos de som har mer uttalte symptomer er det nødvendig med mer intensiv behandling i form av væskebehandling intravenøst, og skifte til andre typer antibiotika enn de som utløste infeksjonen. Dette er behandling som krever innleggelse for behandling og overvåkning i sykehus for de som ikke allerede er innlagt. I de aller alvorligste tilfellene kan det til og med bli aktuelt med operasjon

Hvordan er langtidsutsiktene?

I de letteste tilfellene går sykdommen over av seg selv når man slutter med det utløsende antibiotikumet. I mer alvorlige tilfeller må det gis antibiotika mot clostridium-infeksjonen, og det kan bli nødvendig med intensiv-behandling i sykehus.

Trusselen fra denne bakterien er en av flere grunner til at man generelt, både i og utenfor sykehus, forsøker å begrense bruken av antibiotika så mye som mulig. Antibiotika er livreddende og helt nødvendig ved mange alvorlige infeksjoner, men behandlingen kan også føre til alvorlige bivirkninger.

Vil du vite mer?