Informasjon

Divertikkelsykdom

Små utposninger på tykktarmsslimhinnen, divertikler, oppstår i økende grad hos mange av oss ettersom vi blir eldre. Hos de fleste gir det ingen plager, men noen har symptomer og 3/4 av disse kan få betennelse.

Temaside om Korona

Hva er divertikkelsykdom?

Divertikkelsykdom er plager som skyldes utposninger, divertikler, av tykktarmens slimhinne gjennom muskellagene i tykktarmens vegg. Det kan foreligge noen få divertikler, men oftest finnes det mange. I de fleste tilfellene påvises divertiklene i den nedadgående delen av tykktarmen, det vil si på venstre side av magen. Dersom det foreligger betennelse i vevet rundt divertikkelen, kalles tilstanden divertikulitt.

Divertikler i tykktarm

Divertikler medfører vanligvis ingen symptomer eller plager. Det er funnet at bare 10-20 prosent av dem som har divertikler, vil få plager. Symptomene er da avføringsendringer - vanligvis i form av forstoppelse, luftplager eller smerter som kommer og går, oftest lokalisert på venstre side av magen. Det er typisk at plagene lindres av tarmtømming og luftavgang.

Ved betennelse i divertiklene, såkalt divertikulitt, foreligger et sykdomsbilde med feber, vedvarende magesmerter på venstre side, luftplager, kvalme og enkelte ganger blodig avføring.

Forekomsten av divertikler i tykktarmen øker med årene. Før 40-års alder har færre enn 10% divertikler. I 50-års alder har ca. 30% divertikler, og hos 80-åringer ses divertikler hos ca. 70%. I alle gruppene har de aller fleste (80%) ingen plager.

Forekomsten av divertikler er høyest i Europa, USA, og Australia - tilstanden karakteriseres som "en sykdom i den vestlige sivilisasjon".

Årsaker

Det er sannsynligvis et samspill mellom flere faktorer som legger grunnlaget for divertikkelsykdom. Mekanismen er økt trykk i tarmen kombinert med svake partier i tarmveggen som gir etter. Flere forhold kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle denne sykdommen:

  • Forstoppelse ser ut til å øke risikoen for å få divertikler
  • Det er noe økt hyppighet hos personer som har fått diagnosen irritabel tarm
  • Fiberfattig kosthold oppfattes som en risikofaktor fordi det øker sjansen for forstoppelse. Forekomsten av divertikulose er f.eks. lavere blant vegetarianere og i sivilisasjoner som har et mer fiberrikt kosthold.
  • Høy alder

Diagnosen

Når det foreligger symptomer som avføringsendringer, venstresidige kolikksmerter og luftplager hos eldre personer, kan man mistenke divertikulose. Dersom det i tillegg oppstår feber og mer uttalte smerter, er det forenlig med betennelse i divertiklene (divertikulitt). 

Ingen laboratorieprøver er egnet til å bekrefte diagnosen.

Den foretrukne bildeundersøkelsen i utredningen av divertikkelsykdom er CT-røntgen. Det kan også være nødvendig med koloskopi etter episoder med komplisert divertikkelbetennelse. 

Utredning av uklare tykktarmsplager utføres oftest med koloskop. Legen fører da et rør (skop) inn i endetarmen og videre opp i tykktarmen slik at innsiden av tarmen kan granskes. Ved mistanke om betennelse, divertikulitt, vil legene i den akutte fasen unngå å gjøre koloskopi.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å minske eventuelle plager. Regelmessige måltider og fiberrik kost anbefales til alle for å forebygge divertikulose. Dersom det er påvist divertikler, og du har smerteplager, er virkningen av fiber mer usikker. Vanligvis er det ikke nødvendig med medikamentell behandling, og noen ideelle medikamenter finnes heller ikke. Bløtgjørende avføringsmidler kan hjelpe mot forstoppelse i en periode.

Divertikulitt

Ved betennelse i divertiklene (divertikulitt) har det vært vanlig å behandle med antibiotika. Ny forskning viser at antibiotika ikke er nødvendig eller nyttig i milde eller ukompliserte tilfeller. 

I alvorlige tilfeller, hvor allmenntilstanden er dårlig, kreves innleggelse i sykehus. Da vil du oftest bli behandlet med antibiotika, væske og ernæring som tilføres intravenøst. Tarmen får hvile i noen dager. Bedring inntrer vanligvis i løpet av 2-3 dager.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å fjerne den delen av tykktarmen som er rammet, ved et kirurgisk inngrep. Det er imidlertid kun unntaksvis behov for operasjon.

Forløp

Blant personer med divertikulose vil 10-25% over tid utvikle symptomer og plager. De øvrige, altså 75-90%, forblir symptomfrie. Noen får gjentatte episoder med divertikulitt. Har du hatt en episode med divertikulitt, er risikoen liten (ca. 2% per år) for å få en ny betennelse. 

En akutt betennelse kan gå over til blodforgiftning. Derfor innlegges pasienter med uttalte symptomer i sykehus, mens milde tilfeller kan behandles hjemme. Betennelser kan også føre til lekkasje av tarminnhold til som utløser en alvorlig bukhinnebetennelse, eventuelt dannelse av falske ganger (fistler) eller innvendige verkebyller. I slike tilfeller er kirurgiske inngrep nødvendig. 

Prognosen ved divertikkelsykdom er god, og tilstanden er ikke forbundet med økt dødelighet. 

Vil du vite mer?

Illustrasjoner