Informasjon

Divertikkelsykdom

Små utposninger på tykktarmsslimhinnen, divertikler, oppstår i økende grad hos mange av oss ettersom vi blir eldre. Hos de fleste gir det ingen plager, men noen har symptomer og 3/4 av disse kan få betennelse.

Hva er divertikkelsykdom?

Divertikkelsykdom er plager som skyldes utposninger, divertikler, av tykktarmens slimhinne gjennom muskellagene i tykktarmens vegg. Det kan foreligge noen få divertikler, men oftest finnes det mange. I de fleste tilfellene påvises divertiklene i den nedadgående delen av tykktarmen, det vil si på venstre side av magen. Dersom det foreligger betennelse i vevet rundt divertikkelen, kalles tilstanden divertikulitt.

Divertikler i tykktarm

Divertikler medfører vanligvis ingen symptomer eller plager. Det er funnet at bare 10-20% av dem som har divertikler, vil få plager. Symptomene er da avføringsendringer - vanligvis i form av forstoppelse, luftplager eller smerter som kommer og går, lokalisert på venstre side av magen. Det er typisk at plagene lindres av tarmtømming. Ved betennelse i divertiklene, divertikulitt, foreligger et sykdomsbilde med feber, vedvarende magesmerter på venstre side, luftplager, kvalme og enkelte ganger blodig avføring.

Forekomsten av divertikler i tykktarmen øker med årene. Før 40-års alder har mindre enn 10% divertikler. Over 30% av alle 60-åringer og over 50% av alle 70-åringer har divertikler. I alle gruppene har de aller fleste (80%) ingen plager.

Forekomsten av divertikler er høyest i USA, Europa og Australia - tilstanden karakteriseres som "en sykdom i den vestlige sivilisasjon".

Årsaker

Det er sannsynligvis et samspill mellom flere faktorer som legger grunnlaget for divertikkelsykdom. Mekanismen er økt trykk i tarmen kombinert med svake partier i tarmveggen. Flere forhold kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle denne sykdommen:

  • Forstoppelse ser ut til å øke risikoen for divertikler
  • Det er noe økt hyppighet hos personer som har fått diagnosen irritabel tarm
  • Fiberfattig kosthold oppfattes som en risikofaktor fordi det øker sjansen for forstoppelse. Forekomsten av divertikulose er f.eks. lavere blant vegetarianere og i sivilisasjoner som har et mer fiberrikt kosthold.
  • Høy alder

Diagnostikk

Når det foreligger symptomer som avføringsendringer, venstresidige kolikksmerter og luftplager hos eldre personer, kan man mistenke divertikulose. Dersom det i tillegg oppstår feber og mer uttalte smerter, er det forenlig med betennelse i divertiklene (divertikulitt). 

Ingen laboratorieprøver er egnet til å støtte diagnosen.

Den foretrukne bildeundersøkelsen i utredningen av divertikkelsykdom er CT-røntgen. Det kan også være nødvendig med koloskopi, blant annet fordi det gjør det mulig å ta vevsprøver fra slimhinnen. 

Utredning av uklare tykktarmsplager utføres oftest med koloskop. Legen fører da et rør (skop) inn i endetarmen og videre opp i tykktarmen slik at innsiden av tarmen kan granskes. Ved mistanke om betennelse, divertikulitt, vil legene i den akutte fasen unngå å gjøre koloskopi.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å minske eventuelle plager. Regelmessige måltider og fiberrik kost anbefales til alle for å forebygge divertikulose. Dersom det er påvist divertikler og du har smerteplager, er virkningen av fiber mer usikker. Vanligvis er det ikke nødvendig med medikamentell behandling, og noen ideelle medikamenter finnes heller ikke. Bløtgjørende avføringsmidler kan hjelpe mot forstoppelse i en periode.

Divertikulitt

Ved betennelse i divertiklene (divertikulitt) har det vært vanlig å behandle med antibiotika. Ny forskning viser at antibiotika sannsynligvis ikke er nødvendig eller nyttig i milde tilfeller av divertikulitt. 

I alvorlige tilfeller, hvor allmenntilstanden er dårlig, kreves innleggelse i sykehus. Da vil du bli behandlet med antibiotika, væske og ernæring som tilføres intravenøst. Tarmen får hvile i noen dager. Bedring inntrer vanligvis i løpet av 2-3 dager.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å fjerne den delen av tykktarmen som er rammet, ved et kirurgisk inngrep. Dette skjer imidlertid sjelden.

Forløp

Blant personer med divertikulose vil 10-25% over tid utvikle symptomer og plager. De øvrige, altså 75-90%, forblir symptomfrie. Noen får gjentatte episoder med divertikulitt. Har du hatt en episode med divertikulitt, er risikoen liten (ca. 2% per år) for å få en ny betennelse. 

En akutt betennelse kan gå over til blodforgiftning. Derfor innlegges pasienter med sterke symptomer i sykehus. Betennelser kan også føre til lekkasje av tarminnhold til betennelse av bukhinnen, eventuelt dannelse av falske ganger (fistler) eller innvendige verkebyller. I slike tilfeller er kirurgiske inngrep nødvendig. 

Prognosen ved divertikkelsykdom er god, og tilstanden er ikke forbundet med økt dødelighet. 

Vil du vite mer?

Illustrasjoner