Nyhetsartikkel

FODMAP-redusert diett hjelper mot irritabel tarm

Mange har problemer med irritabel tarm. En spesiell diett der man utelater en gruppe tungt fordøyelige («langsomme») karbohydrater kan lindre plagene, viser forskning.

Hopp til innhold

  1. Forstyrrelser i tarmens funksjon
  2. - Bør prøves ut
  3. Forskning på dietten

Vis hele teksten

- Vi ser at mange pasienter får effekt av å redusere enkelte matvarer i kosten, sier Jørgen Valeur, lege og forsker ved Klinikk for medisin og Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Symptomer på irritabel tarm er magesmerter, diarè, forstoppelse, oppblåsthet og luft i magen.

Periodevis har 10-15 prosent av befolkningen symptomer på irritabel tarm. Forskning de senere årene viser at du kan redusere mageproblemene ved å unngå visse matvarer. Matvarene som kan foreverre symptomene, er blant annet løk, kål, melk, rug og hvete, som alle er rike på en spesiell gruppe karbohydrater.

Du kan lese listen over hvilke matvarer som bør begrenses, og hvilke matvarer som kan brukes, lenger ned i artikkelen.

Dietten som anbefales til denne pasientgruppen, blir kalt for FODMAP-redusert diett. FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen. Å følge en slik diett innebærer å begrense inntaket av matvarer med høyt innhold av kortkjedede karbohydrater og sukkeralkoholer, såkalte "FODMAP matvarer".

Les kostråd og listen over matvarene med lite og mye FODMAP her

FODMAP (fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler) omfatter fruktsukker (fruktose), melkesukker (laktose), frukto- og galaktooligosakkarider (fruktaner og galaktaner) og polyoler (sorbitol, mannitol, xylitol og maltitol).

- På mange måter er denne dietten en «gjenoppdagelse». På begynnelsen av 1900-tallet snakket man om såkalt gjæringsdyspepsi, som trolig er det samme som irritabel tarm. Legene anbefalte dengang at pasientene skulle holde seg unna tungt fordøyelige karbohydrater, og kanskje var det mye fornuft i dette, sier lege og forsker Jørgen Valeur ved Lovisenberg Diakonale Sykehus til NHI.no

Men gjæringsdyspepsi ble umoderne og forsvant ut av lærebøkene, særlig på 1970-tallet da hypotesen om at mer fiber i kosten vil forebygge både tarmkreft, gallesten, fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Men denne hypotesen er fremdeles langt på vei bare en hypotese. - Mennesker med irritabel tarm ble anbefalt å spise mye fiber, men nå har vi skjønt at dette kanskje ikke var så lurt, sier Valeur.

Forstyrrelser i tarmens funksjon

Irritabel tarm er hovedsakelig en forstyrrelse i tykktarmens funksjon som fordøyelsesorgan. De aller fleste mennesker opplever mageproblemer av og til. Når du har disse problemene oftere og lengre enn vanlig, og dette er til hinder i dagliglivet, kan legene kalle det irritabel tarm-syndrom, eller IBS - irritable bowel syndrome.

Valeur sier at det er vanskelig å behandle irritabel tarm, først og fremst fordi man ikke helt vet hva det skyldes.

- Men vi mistenker at avvik i ett eller flere av fordøyelseskanalens kontrollsystemer er involvert i utviklingen av denne tilstanden, sier Valeur til NHI.no.

Han forteller at tarmens funksjoner reguleres av fem ulike kontrollsystemer, som er sentralnervesystemet, tarmens nervesystem, tarmens hormonsystem, tarmens immunsystem og tarmfloraen. Irritabel tarm kan kanskje oppfattes som et resultat av forstyrrelser i ett eller flere av disse systemene.

- Det sier seg selv at dette er komplisert. Den viktigste legejobben er å utelukke andre alvorlige sykdommer som årsak til slike symptomer fra mage-tarm-kanalen. De fleste pasientene slår seg nok til ro med dette og lærer seg å leve med tilstanden. Det er likevel viktig at vi ikke bare forteller pasienten hva de ikke har, men også hva de har. Vi vet hva irritabel tarm er, selv om vi ikke kjenner årsaken, sier han.