Informasjon

Irritabel tarm

Irritabel tarm er en forstyrrelse i tarmens funksjon kjennetegnet av magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré eller forstoppelse. Symptomene lindres ved avgang av luft og avføring.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er irritabel tarm?

Tilstanden kalles også irritabel tykktarm, men nyere kunnskap om tilstanden har vist at irritasjonen kan skrive seg fra hele fordøyelseskanalen og ikke bare fra tykktarmen. Fordøyelsen påvirkes ikke, opptaket av næring er normalt. Tilstanden debuterer ofte i barneårene eller i ung voksen alder.

Oversigt abdominalorganer

Symptomene er perioder med smerter og ubehag i magen sammen med forstyrrelser av avføring. Mønsteret varierer fra person til person, og kan også variere over tid. Det mest typiske er veksling mellom diaré og forstoppelse. Når en periode med ubehag i magen starter, opptrer det ofte samtidig endring i avføringen både når det gjelder form, utseende og hyppighet av avføring. Slim i avføringen er også vanlig. Luftplager er ofte uttalte. Mange klager over at magen sveller ut i løpet av dagen. Det er en sammenheng mellom luftplager og magesmerter i den forstand at smertene forsvinner eller minsker ved avgang av luft.

Periodevis har 10-15% av befolkningen symptomer på irritabel tarm, men langt fra alle får så mye plager at de oppsøker lege.

Årsaker

Årsaken er ukjent, men det finnes mange teorier. Man antar ar det foreligger en økt følsomhet i tarmen for ytre påkjenninger. Den økte følsomheten gir seg utslag i økt muskelaktivitet i tarmveggen, og ofte uhensiktsmessig tarmaktivitet som fører til luftansamlinger, løs mage eller treg mage. Stress, bekymring, spenninger, angst og hverdagsproblemer vil hos mange utløse denne typen mageplager, men de regnes ikke som årsaker til plagene.

Nyere kunnskap kan tyde på at tarmen kan reagere på visse typer karbohydrater i føden, og hos noen kan dette muligens være en av årsaksfaktorene. Det foreslås at pasienter med gjenstridige plager kan forsøke en kostendring. Les mer om FODMAP-dietten.

Diagnostikk

Symptomene er typiske og vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelige til å kunne stille en sikker diagnose sammen med en vanlig utvendig undersøkelse av magen. Spesialundersøkelser gjennomføres i noen tilfeller for å utelukke andre tilstander som f. eks. betennelse i tarmslimhinnen eller tykktarmskreft. Hvis slike undersøkelser er gjort tidligere, behøver de som regel ikke gjentas.

Lab-prøver er normale ved irritabel tarm. Blodprosent (Hb), senkning og leverprøver blir noen ganger tatt for å utelukke andre tilstander. Prøve på blod i avføringen kan være aktuelt for å utelukke en blødende tilstand i fordøyelseskanalen. Blodprøver for å sjekke ut laktoseintoleranse og cøliakiblir også noen ganger tatt. Noen ganger er det nødvendig å foreta en undersøkelse av endetarmen (rektoskopi).

Koloskopi gjennomføres hos noen pasienter ved tvil om diagnosen. Ved denne undersøkelsen føres et bøyelig skop gjennom hele tykktarmen for å undersøke tarmen innvendig. Undersøkelsen blir utført ved mistanke om annen sykdom, eller hvis pasienten er sterkt bekymret for alvorlig sykdom. Alternativ er røntgen-undersøkelse av tykktarmen (CT kolografi).

Behandling

De fleste med irritabel tarm har milde til moderate plager og behøver ikke hjelp verken fra lege eller av medikamenter.

Det viktigste tiltaket er å utelukke alvorlig sykdom, og det kan man med stor sikkerhet gjøre ved hjelp av sykehistorien og fravær av unormale funn ved legeundersøkelsen. Hos de fleste er en trygg diagnose tilstrekkelig "behandling". Kunnskap om tilstanden fjerner bekymringen for alvorlig sykdom, noe som ofte er en viktig årsak til at tilstanden vedvarer. Mageplagene forsvinner sjelden med denne kunnskapen, men du kan slippe angsten for underliggende, alvorlig sykdom.

Fiberrikt kosthold og regelmessige avføringsvaner vil kunne bedre forstoppelse eller diare. Ekstra fibertilskudd kan imidlertid øke luftplagene hos enkelte. Du bør holde deg borte fra mat som du mener kan gi plager. Dersom du sjeneres av mye magesmerter, bør du sannsynligvis ikke ha et kosthold med altfor fiberrik mat.

Noen reagerer sannsynligvis på enkelte typer kardohydrater (FODMAP - se eget dokument), og det har etter hvert kommet god forskning som viser at en diett med redusert mengde FODMAP kan være nyttig for mange. Glutenfri diett er også foreslått, men her mangler det helt forskning som støtter dette. Dersom man ikke kommer til målet med god diagnostikk og informasjon, kan redusert FODMAP forsøkes, gjerne i samarbeid med ekspert som kan sikre riktig sammensetning av kosten.

Dersom hovedplagen er forstoppelse og smerter, kan et medikament (linaklotid) være til nytte for noen. Dersom hovedplagen er diaré kan medikamentet loperamid være til hjelp.

Probiotika, som for eksempel yoghurt og kultura, er vist å ha effekt hos noen. Resultatene er imidlertid usikre og variable, og det er kun en liten andel som har effekt. Dersom det brukes, bør det testes i minst 4 uker før man avgjør om det har effekt.

Mange pasienter med irritabel tarm ser ut til å ha vitamin D-mangel. Tilskudd med vitamin D er nyttig for helsen generelt, men det er foreløpig usikkert om det også har gunstig effekt på tarmproblemet.

Prognose

Tilstanden er ufarlig, men den er kronisk og tilbakevendende. Pasienter med irritabel tarm har ikke økt risiko for å utvikle andre sykdommer, spesielt ikke økt risiko for kreft i tykktarmen. Det er ingen kjente komplikasjoner til denne sykdommen utenom den psykiske belastningen det er å ha langvarige plager.

Vil du vite mer?